Kåre Hagen har ledet arbeidet i velferdstjenesteutvalget.
Kåre Hagen har ledet arbeidet i velferdstjenesteutvalget.

Kåre Hagen: – Vi må passe på at det ikke blir en debatt om «snille» og «slemme» private

Lederen av Velferdstjenesteutvalget mener debatten om velferdsprofitører er et feilspor, og advarer om en ideologisk debatt om kommersielle og ideelle aktører.

Publisert

– Et paradoks.

Det sier Kåre Hagen, lederen av utvalget som har levert den første systematiske gjennomgangen av forholdet mellom offentlig velferdstjeneteproduksjon og de private aktørenes rolle.

Paradokset, ifølge ham, er den knallharde ideologiske striden, samtidig som kompromisset mellom SV og FrP om barnehageforliket i sin tid på mange måter er etterkrigstidens beste eksempel på samarbeid mellom det offentlige og private.

– Man klarte på få år å gjøre det slutt på den manglende barnehagedekningen, sier han, og viser til utfordringene fra tiden før forliket med blant annet dagmammaer som jobbet svart og den manglende kontrollen på tjenestene som ble levert.

Påstander

I debatten om private barnehager har det kommet en rekke påstander. Det ene er påstanden om en sektor preget av såkalte velferdsprofitører.

– Det at vi i den norske velferdsmodellen har et problem, eller egentlig tre problemer, sier Hagen om uttrykket, og fortsetter:

– Det første er at skattepengene og fellesskapets ressurser lekker ut i private lommer. Den andre antakelsen har vært at store konserner vokser fram og fortrenger et mangfold av private leverandører. Det tredje elementet er påstanden om at det gjøres store fortjenester som blir skjult med kreativ finansakrobatikk, sier Hagen, og fortsetter:

– Vi mener at det ikke er superprofitt eller et velferdsprofitør-problem i det norske samfunnet. Det er et feilspor. Vi finner også at det ikke er kunnskapsbelegg for å si at en favorisering av ideelle på bekostning av kommersielle aktører er en fruktbar debatt. Skillet er det i mange tilfeller vanskelig å trekke, og vi må passe på at det ikke blir en debatt om «snille» og «slemme» private som begynner å leve sitt eget liv i den offentlige debatten, advarer Hagen.

Han viser også til at det ikke er en undergraving av lønns- og arbeidsforhold i sektoren. Heller ikke at kvaliteten blir lav.

– Det vi finner, og det er viktig, det er at vi i Norge har underskudd på konkret kunnskap om sammenhengen mellom kvalitet, organisasjon og ledelse i den tjenesteytende enheten, og ressursbruken. Vi trenger mye mer kunnskap om hva som er målsetningen og hva som er graden av måloppnåelse for de ulike tjenestene.

Debatten

Hagen sier at utvalget mener at det er et rimelig velfungerende reguleringssystem i dag.

– De privates rolle, funksjon og tilstedeværelse når det gjelder produksjon av barnehagetjenester er en ganske gjennomsiktig oversiktlig sektor. Det er mulig å finne de økonomiske resultatene og transaksjoner med nærstående selskaper. Faktisk er barnehagesektoren den som var lettest å beskrive i motsetning til en del av de andre velferdstjenestene, sier Hagen.

Ifølge ham er ambisjonen med rapporten fra Velferdstjenesteutvalget å løfte den politiske debatten til et høyere kunnskapsnivå:

– Vi mener at det kan føre til en bedre samfunnsdebatt om de privates rolle, sier han.

Og det er ingen tvil om at arbeidet til utvalget har ført til debatt. For barnehagesektorens del har utvalget blant annet foreslått økt kommunal styringsrett, med muligheter til å regulere alt fra finansieringsform til lengden på kontrakten med private barnehager.

– Hovedforslaget når det gjelder barnehagene, er å se barnehagene litt tydeligere som et første trinn i kvalifiseringskjeden. Og at det derfor er logisk, i forhold til velferdsmodellen, at kommunene får en større adgang til å utforme relasjonen til de private barnehagene. Det er et standpunkt vi har fått mye juling for, sier Hagen, og fortsetter:

– Spørsmålene som vokser fram er forholdet mellom idealet om at alle barn, uansett i hvilken kommune de bor i og hvilken familiebakgrunn de har, skal ha rett til samme gode kvalitet i barnehagen de går i. Og på den andre siden er vi glad i et ideal om lokalt selvstyre, og det tilsier at kommunene må få større makt.

Powered by Labrador CMS