– Jeg var naiv og hadde ikke tenkt at regjeringen ville gå så langt i sine forslag

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Regjeringen har kommet med forslag til nye regler for styring og finansering av barnehagesektoren. Jeg var naiv og hadde ikke tenkt at regjeringen ville gå så langt i sine forslag.

Barnehageforliket i 2003 er en suksesshistorie, og barnehagesektoren er en av samfunnets beste velferdsordninger. Private barnehager, sammen med de offentlige, bidrar til full barnehagedekning, høy kvalitet og stort mangfold i tilbudet. I tillegg sparer Norge milliardbeløp hvert år på at kommunene har lavere kostnader per barn i private enn kommunale barnehager. (Rapport fra Menon Economics, 2023.)

I desember kom EPSI Ratings årlige måling som viser at foreldre for 15. året på rad gir private barnehager litt bedre score enn kommunale barnehager. Faktisk så scorer private barnehager best av alle utdanningsinstitusjonene. Blant annet derfor kan ikke jeg skjønne hvorfor regjeringen nå kommer med forslag som er direkte ødeleggende for private barnehager og som skaper en stor usikkerhet.

Vil gi kommunene verktøy

Regjeringen foreslår å gi kommunene verktøy til å kunne legge ned plasser i private barnehager, uavhengig av søkertall. Hvert tiende år skal de kunne gjøre det, med to års varsel. Jeg er redd dette fører til en flukt fra barnehageyrket, og det i en tid der søkertallet til barnehagelærerutdanningen går ned og bransjen sliter med å få tak i kvalifiserte personale.

I dag styrer foreldrenes valg hvilke barnehager som har livets rett. Får vi ikke søkere, så får vi ingen penger. Sånn er systemet. Jeg er sikker på at den lille konkurransen er sunn, og at det har bidratt til å presse kvaliteten opp i norske barnehager. I EPSI-undersøkelsen scorer norske barnehager best på tilfredshet i hele Skandinavia. Er ikke det bevis nok?

Store forskjeller

Allerede i dag er forskjellene på tilskuddssatsene fra kommune til kommune store. I det nye forslaget ønsker regjeringen at kommunen får mer makt, uten at det følger gode nok føringer fra sentralt hold. Det skal være kommunale forskrifter, ikke et nasjonalt regelverk for finansiering som i dag. I mitt hode vil det føre til mer jobb og betydelig økte kostnader for kommunen. Vi flytter penger fra barna og til administrasjon.

I dag har vi et godt samarbeide mellom kommunale og private barnehager i Lillehammer. Alle jobber mot samme mål: Å gi Lillehammers barn den beste starten i livet. Dette forslaget setter det gode samarbeidet på spill og hvem vinner på det? Ikke barna, i alle fall.

Så klart skal vi ha lover og regler som regulerer bransjen. I dag har vi nasjonale regler for bemanningsnorm, pedagognorm og makspris om hva en plass skal koste. For meg blir det nye forslaget en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. De setter krav, men så blir det opp til kommunene å gjennomføre. Uten at det følger mer penger til administrasjon med forslaget. Jeg tror det vil skape mye frustrasjon og mer arbeid. Og forskjellene blir større fra kommune til kommune. Det fortjener i hvert fall ikke barna.

Usikre arbeidsplasser

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har barnehager med omlag 32.600 ansatte i hele landet. I Lillehammer har vi om lag 200 ansatte, og tar vi med PBL-barnehager i Gudbrandsdalen, så er vi cirka 280 ansatte.

Med det nye forslaget vil altså arbeidsplassene til om lag 280 ansatte i Gudbrandsdalen bli usikre.

1. februar er høringsfristen. Jeg håper alle kommuner i Gudbrandsdalen svarer på høringen, og at svarene viser at de ikke vil rive ned de mange gode tilbudene som er bygget opp.

Innlegget ble først publisert i GD.