I revidert statsbudsjett for 2016/17 foreslo Regjeringen å tilby gratis kjernetid i barnehage til to- og treåringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Dette mente kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var en god ide sett fra et integreringsperspektiv.
Men barnehagen er ikke der kun for å skape nyttige samfunnsborgere om 20 år. Barnehagen er først og fremst for barna, her og nå. For å gi dem gode opplevelser, omsorg, vennskap og trygghet. Og ingen trenger vel dette mer enn barn på flukt fra opplevelser vi andre bare kan tenke oss.
Nå er det likevel slik at barn som plasseres i asylmottak, ikke har rett til barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse, og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune.
Gode rutiner
For migrasjonspedagog Erle Sellevåg er det uholdbart at små barn må tilbringe dager, uker, måneder og kanskje år på et asylmottak når de kunne ha fått venner, lært seg språket og hatt trygge, forutsigbare dager i barnehagen.
Når barnehagen endelig kan ta i mot det Sellevåg helst betegner som flerspråklige barn, er det viktig å ha en del rutiner på plass i forkant.
– Og det er viktig å huske at disse barna allerede kommer med en unik språkressurs som flerspråklige, sier Sellevåg.
Sjekk egne holdninger
Først og fremst handler det om holdninger. Det er dessverre ikke uvanlig at flyktningbarn blir ansett som belastende og mye jobb. Det stikk motsatte av en ressurs.
– Det hjelper lite med et godt læringsmiljø om vi ikke har hjerte for barna! Sårbare barn trenger trygge voksne og ofte vet vi lite om hva disse barna har opplevd og hva de liker og misliker. Vi kan ikke ha tolk tilstede til enhver tid og da må du by på deg selv, være visuell og benevne absolutt alt! sier Sellevåg.
I A2G barnehage i Bergen hvor hun jobber, har de samme opplegg og rutiner rundt alle barna, minoritet eller ikke. Fordi språktrening, bilder, benevning og tydelig kroppsspråk er nyttig for alle barn uansett bakgrunn. Også slipper flyktningbarna å bli tatt ut at gruppa, men deltar i alle aktiviteter sammen med de norske barna.
Bruk bilder
Annonse
Blant annet har Sellevåg laget en utstyrsliste med bilder av klær. Hun henger opp bildene i garderoben hver dag og legger ord på bildene når de snakker om hvilke klær barna skal ha på i dag. Denne kommer også godt med i møte med barnas foreldre som ofte ikke snakker engelsk.
Også dans og sang er et verdifullt verktøy.
Men det viktigste av alt er at barnehagen har et bevisst forhold til barna og situasjoner som kan oppstå.
– Reflekter i personalgruppa og ta temaet opp jevnlig. Det holder ikke å snakke om dette én gang i året. Dette er noe som vi skal ha fokus på over tid og som må løftes opp i ledergruppen slik at alt er tilrettelagt på forhånd, sier Sellevåg.
Flyktningbarn mangler ofte den typen lekekompetanse som vi tar for gitt. La oss si at noen av barna leker at de går på ski. Umiddelbart faller flyktningbarnet ut av leken. Her handler alt om våkne og tilstedeværende voksne.
– Den voksne må være klar. Ta fram nettbrettet og vis noen som går på ski på You Tube slik at barnet kan delta på lik linje med de andre. Det er essensielt at den voksne er der og kan gripe inn.
– Når små barn ikke klarer å gjøre seg forstått, blir de ofte frustrerte. Dette gjelder jo barn som allerede har et språk, bare ikke et som vi andre forstår. Hva gjør man da?
– Da bekrefter vi barnets følelser. Si at du ser at barnet er sint eller lei seg og at du forstår. Barnet skjønner kanskje ikke ordene, men de leser kroppsspråket ditt og tolker toneleiet. De skjønner at du vil dem vel. Til slutt vil de forstå, bare du bruker ord. Og når du kjenner barnet, vil du klare å tolke følelsene, sier migrasjonspedagogen.
Søk hjelp
Hun påpeker hvor viktig det er å kjenne egne grenser. En barnehageansatt skal ikke drive med terapi. Om du mistenker at barnet går gjennom for eksempel traumer, er det viktig å ha kort vei til PPT og Barnevern for rådføre seg.
– De fleste kommuner tilbyr også en morsmålsassistent som kan følge barnet av og til.
For det er ikke slik at barnet er uten språk. Av og til kan det til og med flere språk.
– Allerede fra begynnelsen skal dette anses som en ettertraktet ressurs. Tenk så fantastisk å kunne flere språk? Det skal det være status over og barnet skal få lov til å være stolt over den hun eller han er. Det handler om å bekrefte barnets identitet. Vi er ikke interesserte i Peter fra Polen fordi han er polsk, men fordi han er Peter!
Sellevåg peker på dagstavlen hun har laget. Der kan alle lese via bilder hva som er dagens planer. Det er en strukturert hverdag med faste rutiner og bilder som tydelig beskriver at nå er det mat eller utetid eller samlingsstund. Og Sellevåg peker på aktiviteten mens hun gjentar ordet. Over alt i barnehagen finner vi små esker med ting og dyr. For når man leser eller forteller, skal tingen holdes fram for å illustrere historien. Så vet barna at vi snakker om en ku eller en gutt.
– Du må bade barna i ord og hele tiden tenke språk. Fortell hva du skal gjøre og hva som skal skje! sier Sellevåg engasjert.
Det lønner seg også å dele barna i små grupper. Når 18 barn er sammen, er det vanskelig å få med seg det som skjer.
En del av dem
– Ikke tenk nytt. Bare repeter igjen og igjen. Det vil lønne seg og bunne ut i mestring, glede, trygghet og en følelse av forutsigbarhet, sier Sellevåg og anbefaler tegning for å hjelpe barna til å fortelle om seg selv.
Tegning er et universalt språk som lar barna fortelle om tanker og følelser. Noen ganger tegner de voldsomme ting som virker alarmerende for oss. Men mange har opplevd mye som nå er en del av dem og noe de må få lov til å fortelle. Da skal de voksne være lyttende og empatiske.
Det finnes ingen tvil i Erle Sellevågs hjerte om at flyktningbarna trenger barnehagen. Ikke minst fordi de blir integrerte og lærer seg språket.
– Selv om de kanskje ikke blir i Norge?
– Ja. De trenger omsorg og å bli sett. Og de trenger barnehagen nå. Ikke om og hvis de får bli i Norge.
Rapporten «10 bud for bedre integrering» i regi av Tankesmien Agenda og et politisk utvalg, foreslår å gi barn i mottak barnehagetilbud fra dag én.
I rapporten heter det at:
«Deltakelse i barnehage er en god investering for barna, uavhengig av om de blir i Norge eller ikke. Vi vil lovfeste retten til barnehageplass for barn i asylmottak. Den praktiske gjennomføringen av dette bør ses nærmere på i forbindelse med det lovforberedende arbeidet.»
