Hva skjer når den voksne selv mangler språk for følelser?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg synes det er veldig bra at Kaja Mjelstad løfter diskusjonen om følelsesbøker i barnehage.no. Dette er noe jeg har vært opptatt av helt siden jeg begynte å jobbe som pedagog, og også som forelder. Og jeg skal være åpen om at jeg de siste tre årene har jobbet med en barnebok om følelser, sammen med kunstneren Sara Nome som står for illustrasjonene.

Mjelstad skriver at barn trenger fortellinger som gir rom for undring, og som ikke nødvendigvis gir oss alle svarene. Det er jeg enig i. Jeg deler også bekymringen hennes for at vi kan bli så opptatt av å lære barn å håndtere følelsene sine, at vi glemmer å gi dem rom til å utforske dem. Jeg synes at vi skal være forsiktige med bøker som gir inntrykk av at det alltid finnes én riktig måte å forstå følelser på. Men jeg savner et perspektiv i denne diskusjonen. Hva skjer når den voksne som skal utforske fortellingen sammen med barnet, selv strever med å forstå og sette ord på følelser?

Som foreldreveileder blir jeg kontaktet av både foreldre og barnehageansatte, pedagoger så vel som ufaglærte, som gjerne vil hjelpe barn med å forstå følelsene sine, men som er usikre på hvordan de kan støtte dem. Noen synes det er vanskelig å forstå hva barnets følelser handler om, andre vet ikke helt hva de skal si når barnet er sint, redd eller lei seg. Og mange synes at det er vondt å se at barn har det vanskelig. Mjelstad peker på faren ved å legge for mye ansvar for følelsesregulering over på barnet. Det er jo nettopp derfor jeg mener at vi må være mer opptatt av hva de voksne trenger for å kunne hjelpe barna. Barn trenger voksne som kan hjelpe dem med å forstå følelsene sine, og som tåler å stå sammen med dem når følelsene blir sterke. Men vi kan ikke ta for gitt at alle voksne forstår følelser så godt. En norsk studie viser at foreldre som får hjelp til å forstå og møte barnas følelser, kan bli bedre til å støtte barna når følelsene blir sterke (Bølstad mfl., 2025). I en spansk studie fant Aznar og Tenenbaum (2013) en sammenheng mellom mødres bruk av følelsesord når de laget historier sammen med barna sine, og barnas senere følelsesforståelse. Det får meg til å tenke på hvordan bøker kan hjelpe oss voksne med å finne ord når vi skal snakke med barn om følelser.

Noen ganger har jeg savnet følelsesbøker som tar utgangspunkt i helt vanlige situasjoner fra barns hverdag, og som gir både barn og voksne noe konkret å snakke om. Hvorfor ble barnet i boka sint nå, tror du? Hva tror du hen kjente på? Har du opplevd noe sånt før? Det betyr ikke at boka skal gi en fasit. En bok kan jo vise at barn kan bli sinte av helt forskjellige grunner, og at noe som gjør ett barn sint, ikke nødvendigvis gjør et annet barn sint. Mjelstad stiller spørsmål ved om enkelte følelsesbøker egentlig er skrevet for barna eller for de voksne. Men trenger det å være et problem at voksne også kan ha nytte av boka? Det er jo vanskelig å hjelpe barn med å forstå følelser hvis man ikke forstår dem så godt selv. Og det er gjerne først når man står der med en fortvilet toåring rundt beina, at man oppdager hvor vanskelig det kan være. Da hjelper det lite å få beskjed om å lese en tykk bok om barneoppdragelse. Og kanskje det er nettopp da en enkel barnebok om følelser kan være til hjelp. Ikke fordi den gir oss alle svarene, men fordi den gir oss noe å snakke om sammen med barnet.

I en norsk studie av høytlesing og samtaler om bildebøker på første trinn fant Ottesen og Tysvær (2020) at bildebøker kan gi barn mulighet til å utforske følelser, men at den voksnes rolle som samtaleleder er viktig. Det handler altså ikke bare om hvilken bok vi leser, men også om hvordan vi voksne møter barnas tanker og spørsmål underveis. Jeg synes vi trenger forskjellige typer bøker. Vi trenger fortellinger som utfordrer oss, overrasker oss og lar spørsmålene stå åpne. Og vi trenger også bøker som gir barn og voksne et mer konkret utgangspunkt for å forstå og snakke om følelser. En god barnebok om følelser skal selvfølgelig være for barna. Men kanskje gjør det ikke noe om vi voksne får litt hjelp på veien også?