I en fersk studie har forskere ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning (UiS) og Early Childhood Research Centre ved Dublin City University undersøkt de nordiske landenes syn på barnehagekvalitet.
Målet har vært å finne ut om det eksisterer en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen. Og hvordan dette kobles opp mot kvaliteten på og utviklingen av barnehagetilbudet og pedagogisk praksis, samt barnas trivsel, utvikling og læring.
Det skriver uis.no som først omtalte saken.
Studien er finansiert av departementene med ansvar for barnehager i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige, og er oppsummert i en rapport som nylig ble publisert på Nordisk ministerråd sine nettsider.
– De siste årene har det vært en del diskusjoner, for eksempel om hvorvidt alle barn skal språk-kartlegges i barnehagen eller ikke. Derfor var vi veldig nysgjerrige på hvor de nordiske landene faktisk står, sier professor Elin Reikerås til barnehage.no.
Hun er senterleder ved FILIORUM og har ledet forskningsprosjektet sammen med professor Mathias Urban ved Dublin City University.
Felles forståelse
Forskerne har analysert ulike typer dokumenter; lovverk, rammeplaner, forskningsartikler og rapporter. De har også intervjuet barnehagelærere, barnehageforskere og politiske beslutningstakere i de nordiske landene.
– Vi finner at det er en felles nordisk forståelse knyttet til barnehagekvalitet, og til evaluering og vurdering i barnehagen, sier Reikerås.
Den nordiske tilnærmingen er basert på felles verdier og prinsipper som trivsel, lek, læring, barnet i fokus, profesjonalitet og like muligheter for alle, påpeker forskeren.
– Disse verdiene er viktige i alle de nordiske landene og er derfor sentrale også i evaluering og vurdering av barnehagekvaliteten.
Nei til læringsmål
Analysene av lovverk og rammeplaner i de nordiske landene avdekker noen små forskjeller når det gjelder evaluering av enkeltbarns utvikling.
– For eksempel står det i den finske rammeplanen at det skal lages en plan for hvert barns læring, noe som ikke er tilfelle i Norge, forteller Reikerås.
Forskerne finner likevel flest likhetstrekk mellom de nordiske landene.
– Innholdet i rammeplanene er veldig likt fra land til land når det gjelder verdier, hva man skal legge vekt på i barnehagen og hvilke arbeidsmåter som skal tas i bruk, forteller Reikerås.
At barnehageansatte skal følge med på barnas utvikling, men ikke vurdere barn ut ifra spesifikke læringsmål, er noe som vektlegges i alle de fem landene.
Samtidig knyttes vurdering og evaluering av kvalitet i barnehagen hovedsakelig til barnas læringsmiljø og om barnehagen oppfyller rammeplanmål som legger vekt på helhetlig utvikling, trivsel, demokrati, likeverd og medvirkning, opplyser Reikerås.
Hele barnet
Også intervjuene med barnehagelærere, forskere og politiske beslutningstakere avdekket stor enighet på tvers av de nordiske landegrensene.
Informanter i alle fem land trakk frem personalets kompetanse som en avgjørende faktor for kvalitet og utvikling av barnehagen. Det var også stor enighet om at det er relasjonene og læringsmiljøet som bør være i fokus når man skal evaluere og vurdere kvalitet i barnehagen.
– Det ble hele veien fremhevet at det var leke- og læringsmiljøet til barna de ønsket å vurdere og kvalitetssikre for at barna skal trives, lære og ha det best mulig i barnehagen. Informanter i alle land understreket også at det viktigste var hele barnet og at lek skal brukes som metode. De nordiske barnehageverdiene satt i ryggmargen hos de vi intervjuet på alle nivåer, sier Reikerås.
– Når det var snakk om vurdering av enkeltbarn ble det understreket at dette ble utført dersom personalet vurderte at det var behov for spesiell tilrettelegging. Da ble det gjennomført en vurdering for å se om læringsmiljøet var godt og om barnets utvikling ble ivaretatt. Informantene var tydelige på at det er barnehagen som har ansvaret for at barnet har det godt og lærer.
I intervjuene reflekterte informantene også over ulike krav til pedagogisk dokumentasjon. Til tross for at det var variasjoner mellom landene på dette området, nevnte barnehagelærere i alle land at omfattende krav til dokumentasjon og rammefaktorer var et hinder for å nå ulike kvalitetsmål.
Lokale variasjoner
Selv om forskerne finner en klar felles tilnærming når det gjelder vurdering og evaluering av kvalitet i barnehagen, understrekes det i rapporten at den nordiske modellen må tolkes i lys av lokale kontekster.
– Vi finner at det er mer variasjon mellom ulike kommuner enn mellom land. Særlig når vi hadde fokusgruppeintervjuer med barnehagelærere fra forskjellige kommuner i samme land, kom disse variasjonene frem. Det kunne for eksempel være slik at en norsk kommune hadde mer til felles med en kommune i Sverige enn med nabokommunen. Dette skyldes at det er kommunene og barnehageeierne i de nordiske landene som i stor grad bestemmer hvordan man skal evaluere kvaliteten i barnehagene. Det resulterer i noe ulike praksiser, sier Reikerås.
Forskerne fant også eksempler på at verktøy og forskning fra land utenfor Norden ble tatt i bruk. Dette tyder på at den nordiske modellen eksisterer side om side med elementer fra andre tilnærminger.
– Gjennom intervjuene kom det blant annet frem at noen barnehageeiere pålegger barnehagene å bruke kartleggingsverktøy oversatt fra engelsk uten at dette er tilpasset vår barnehagekultur, forteller forskeren.
Hun understreker at funnene i studien likevel tyder på at den nordiske barnehagetradisjonen står støtt.
– Hva mener du blir viktig i tiden fremover?
– Vi vet nå at vi har et felles nordisk verdigrunnlag for barnehagene knyttet til evaluering og vurdering. Dette åpner for utvikling av systemer for kvalitetsvurdering på tvers av landene for å støtte barnehagene i sin kvalitetsutvikling bygget på vårt felles nordiske verdigrunnlag, sier Reikerås.
