Økte krav til ledere i barnehage og skole

Reformer, forventninger og endringer i skole og barnehage stiller større krav til både personale og ledere. Utdanningsdirektoratet møter denne utviklingen blant annet gjennom nasjonal rektorutdanning for skolen og styrerutdanning for barnehagene.

Spørsmålet er om man har valgt en for sterk styringsorientering, har en for snever ledelsesforståelse, og skaper et uhensiktsmessig skille mellom barnehage og skole.

Ansatte i både barnehager og skoler forteller om en arbeidshverdag som blir stadig mer utfordrende og vanskelig å håndtere. Samfunnet har blitt mer manfoldig og viser en betydelig variasjon i familiebakgrunn, språk og etnisitet, noe som også gjenspeiler seg i barnehager og skoler.

LES OGSÅ: Tydelige ledere er den viktigste faktoren for å skape gode arbeidsmiljø.

Myndighetene gjør noe fundamentalt riktig ved å forsøke å møte disse utfordingene ved å satse på lederutvikling som virkemiddel for å utvikle barnehage og skole. Samtidig er det grunn til å være bekymret for om dette utsetter virksomheten for et enda sterkere administrativt styringspress.

Ledere i barnehage og skole skal ikke bare lære å  være lojale mot overordnede myndigheter, de har også behov for å forstå hvordan makt, autoritet og innflytelse utspiller seg og preger deres hverdag som ledere. Dette handler i stor grad om å forstå spenningen mellom de faglige og pedagogiske interessene, foreldrenes, skoleeiers og politikeres interesser.

LES OGSÅ: – Motivasjon er selve drivkraften for utøvelse av pedagogisk arbeid.

Myndighetenes lederutvikling innebærer at enkeltledere sendes på kurs. Utvikling av bedre ledelse i skole og barnehage krever imidlertid mer enn dyktiggjøring av den enkelte formelle leder. Man må også arbeide med ledergrupper, som team og sammen med personalet. En viktig ledelsesfunksjon er å legge til rette for at personalet lærer av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring.