Heidi Lien er enhetsleder for barnehage i Hemnes kommune, som nå ansetter kjøkkenassistent i alle de kommunale barnehagene. Som i Bjerka barnehage (bildet), der det også skal gjøres et forsøk med utvidet åpningstid.
Heidi Lien er enhetsleder for barnehage i Hemnes kommune, som nå ansetter kjøkkenassistent i alle de kommunale barnehagene. Som i Bjerka barnehage (bildet), der det også skal gjøres et forsøk med utvidet åpningstid.

Kommune mot strømmen: Ansetter kjøkkenpersonell i alle barnehagene

I fjor høst ble koronatiltaket med matboks en permanent løsning i barnehagene i Hemnes kommune. Nå har politikerne snudd, og bruker flere millioner på å ansette kjøkkenpersonell i samtlige kommunale barnehager.

Publisert

– Vi er fremdeles litt sånn «wow» over at vi har politikere som tar på alvor innspill fra foreldrene og de ansatte, og prioriterer å bruke så mye penger på dette. Det er tross alt snakk om et ganske betydelig beløp.

Det sier Heidi Lien, enhetsleder for barnehage i Hemnes kommune i Nordland.

Under det siste kommunestyret før jul vedtok nemlig politikerne, med Sp-ordfører Paul Asphaug i spissen, å bruke 2 669 000 kroner i året på å ansette kjøkkenpersonell i barnehagene. Vedtaket var enstemmig bortsett fra fire representanter fra Høyre. De seks kommunale barnehagene skal dermed dele på i alt 4,98 årsverk.

– Dette er noe som bidrar til å sette Hemnes på kartet som en kommune der det satses på bolyst og småbarnsfamilier. Vi har politikere som har tatt det store engasjementet på alvor, og som ønsker å legge til rette for gode tjenester til innbyggerne.

Ordføreren på sin side forteller at han har 49 års erfaring som lærer:

– I min verden ligger det enormt mye læring i å være med på konkret arbeid. Tar man barna med på kjøkkenet, får de selv se hvor mye en desiliter er, og slike ting. Da snakker vi pedagogisk læring, og noe usom gir en helt annen og absolutt forståelse av faget. La dem gjøre ting i praksis. Og: Man trenger ikke en langvarig utdannelse for å ta med ungene på matlaging i en barnehage, sier Paul Asphaug.

Hett tema

Matservering i barnehagene har vært et tidvis hett diskusjonstema i kommunen. I fjor høst, da barnehagene ble drevet under enda strengere smittevernregime enn nå, ble det innført matpakker i de kommunale barnehagene.

Etter hvert engasjerte foreldrene seg for å få tilbake matserveringen: De sendte innlegg og stilte opp i intervjuer med lokalavisa. De sendte mail til politikere, rådmann og flere i kommunens administrasjon. I et innlegg i lokalavisa skriver foreldrene at «... vi ønsket at det skulle gjøres en grundig utredning i forhold til hva som vurderes til å være barnets beste og at det blir sett på hvilke ressurser barnehagene har og kan få for å ha en god, helsefremmende og næringsrik matordning».

Engasjementet endte også i en interpellasjon til formannskapet, der SV, Frp, Rødt og Sosialdemokratene Hemnes (SDH) tok foreldrene på ordet og foreslo å droppe matpakka.

Samtidig var de ansatte i barnehagene, i likhet med enhetslederen, klare på at en eventuell matservering ikke skulle gå på bekostning av tiden de ansatte i grunnbemanningen skulle ha sammen med barna.

Ressurskrevende matservering

Lien forklarer:

– Det handler om at vi skal tilby best mulig kvalitet i de kommunale barnehagene. Etter at vi fikk ny rammeplan høsten 2017 ble nær sagt alle «bør» skiftet ut med «skal». Som barnehageeier har vi tatt det på alvor, og hatt fokus på å gjennomføre de lovpålagte oppgavene best mulig. Det betyr at vi har vært nødt til å ta ressurser fra de oppgavene som ikke er lovpålagte. Derunder alle oppgavene som ligger under matservering.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Finneidfjord barnehage har 42 plasser, og er en av de seks barnehagene i Hemnes kommune som nå får kjøkkenassistent. </span>
Finneidfjord barnehage har 42 plasser, og er en av de seks barnehagene i Hemnes kommune som nå får kjøkkenassistent.

Hun peker på at det ikke bare handler om selve matserveringen, men alt fra bestilling og mottak av matvarer til internkontroll og å lese av temperaturen på matvarene.

– Vi regnet ut at det i sum dreier seg om 12,5 timer arbeid per avdeling per uke.

Enhetslederen er klar på at måltider etter gammel modell, der de ansatte i grunnbemanningen sørget for matserveringen, ble en utfordring. Spesielt i en periode med stadig endringer i smitteverntiltak i tillegg til høyt sykefravær.

– For meg er det meget urovekkende at det stadig blir tilført nye oppgaver og pålegg som skal gjennomføres i barnehagene, uten at grunnbemanningen styrkes. Bare det siste året har vi fått ytterligere oppgaver, etter at «mobbeloven» ble innført. Jeg tenker at det er ikke samsvar mellom de nasjonale føringer og krav til innhold, og de ressursene som barnehagene skal styres etter, altså grunnbemanningen, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har også tenkt på om dette kan defineres som en krenkelse overfor barnehagebarna, at de ansatte får for lite tid til å jobbe med mobbing og krenkelser, og andre viktige tema i rammeplanen. På papiret, i nasjonale og lokale planer, høres det bra ut, men i realiteten i barnehagehverdagen er det ikke nødvendigvis slik. Med pedagognormen ble det også mer ubunden tid. Når man har to timer om dagen med full bemanning, betyr det at vi har to timer til å gjøre det som er kjerneoppgavene våre. Utviklingen i sektoren de siste ti årene har vært formidable, uten at vi har hengt med bemanningsmessig. Vi har bare strukket oss og prøvd etter beste evne å gjennomføre de nye oppgavene som er blitt lagt inn i vår drift med samme grunnbemanning.

Vurderte tre alternativer

Når saken skulle behandles i kommunestyret 16. desember, hadde politikerne i realiteten tre alternativer å stemme på. Alle handlet om å ansette egne folk til å jobbe på kjøkkenet, men med ulike alternativer for finansiering.

– Felles for de tre alternativene er at matserveringen ikke skal gjennomføres av ressurser fra kommunens grunnbemanning. Da skal det ansettes ekstra personell på kjøkkenet, slo Lien fast i forkant av behandlingen.

Da møtet var over og økonomiplanen klar, ble fasiten at kommunen tar hele regningen. Kostprisen for foreldrene blir på 400 kroner i måneden, mot 320 kroner, som var prisen før pandemien.

– Dette skal innføres fra starten på det nye barnehageåret i august, så vi har tiden fram til da på å både planlegge, organisere og ansette folk. Tanken er at de største barnehagene får et helt årsverk, og de minste en ansatt i 66 prosent stilling, noe som i praksis vil si en kjøkkenassistent fra åtte til ett.

Satser på småbarnsforeldre

Det går i alt 202 barn i de kommunale barnehagene. I tillegg er det en privat barnehage med 23 barn i Hemnes; Frikultbarnehagen Hemnes.

Styreleder i Frikult, Ove-Johnny Bustnesli, forteller til Avisa Hemnes at vedtakene i Hemnes ikke fører til umiddelbare endringer for deres drift.

- Vi vil nok forholde oss til eventuelle endrede åpningstider om det blir en permanent ordning. Når det gjelder økonomien så er det slik at vi får vårt driftstilskudd basert på kommunens kostnader to år tidligere. Det betyr at om kommunen nå bruker mye mer penger fra 2022 får vi kompensert for dette fra 2024. Om vi skal møte dette med tilsvarende matordning må vi derfor vente til 2024, forklarer han.

Bustnesli sier videre at han uansett er usikker på om matservering i barnehagen er veien å gå for Frikultbarnehagen.

– Vi ble grunnlagt som et alternativ til tradisjonelle barnehager. Vi er veldig mye ute, og spiser ute i lavvo, gapahuk eller det som er igjen av Juvikskogen. Når vi er ute må vi være tett på barna, da vet jeg ikke om det er riktig å øremerke ressurser til å lage mat. Alle barna har med seg god og sunn mat hjemmefra, men vi har også faste dager vi lager varm mat. Jeg tror at foreldrene som ønsker at barna skal være hos oss er mer opptatt av konseptet enn matservering, sier Bustnesli til avisen.

Forsøk med utvidet åpningstid

Heidi Lien forteller om store ambisjoner for å legge til rette for at antallet barn i kommunen skal vokse:

– I det samme kommunestyremøtet ble det fattet et vedtak om å gjøre et forsøk med utvidet åpningstid i barnehagene. Det betyr at en av barnehagene skal ha åpent fra seks om morgenen til seks om ettermiddagen, for å legge til rette for pendlerne.

Hemnes kommune ligger omtrent midt mellom de tre Helgelands-byene Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana, som alle ligger rundt en times reisevei unna.

– Det skal kommunen bruke 469 000 kroner på til neste år.

Ordfører Asphaug forteller at dette vedtaket har fått litt motbør etter at det ble kjent.

– Jeg har sett på Facebook at det kan virke som vi skal ha så lang åpningstid i alle barnehagene våre, men det skal vi altså ikke. Vi har 254 pendlere i kommunen, og av dem er det rundt ti foreldre som opplever utfordringer med å rekke barnehagens åpningstid. Nå etablerer vi dette som et prøveprosjekt for å se om dette kan møte behovet, sier han.

Han forteller også at enkelte argumenterer mot prosjektet med bakgrunn i at barna får for lange dager i barnehagen.

– Enkelte mener at dette vil gå ut over barna. Men da vil jeg bare understreke at dette er ment som et tilbud, ikke et påbud.

Hemnes kommune har også de to siste årene hatt en ordning med et boligtilskudd, der de som bygger eller kjøper hus i kommunen får et tilskudd på inntil 200 000 kroner.

– Det har vi så langt brukt rundt 17 millioner kroner på. Ordningen er akkurat nå gjennom en evaluering, så vi venter spent på både den og selvsagt befolkningstallene. Men det vi ser så langt er at ungdom som tidligere har bodd hjemme hos foreldrene i stedet har kjøpt seg bolig, noe som tilsier at sjansen er større for at de blir værende, sier Heidi Lien.

Ingen arbeidsledighet

Nå er hun klar for å begynne jobben med å lyse ut de nye stillingene som kjøkkenassistent.

– Vi har den samme utfordringen i våre barnehager som vi ser andre steder: Det er vanskelig å få tak i nok folk, og fraværet er tidvis høyt. Vi er nødt til å ha nok ansatte på plass for at hverdagen skal bli levelig på jobb.

Også der har Hemnes kommune en plan: Nå opprettes en toårig prosjektstilling som skal jobbe nettopp med å få ned sykefraværet i kommunen, samt rekruttering.

– Hvordan har dere råd til alt dette?

– Det handler jo her som over alt ellers om prioriteringer. Men de siste årene har vi hatt en økning i kraftinntektene, så disposisjonsfondet har blitt større. Mange av disse politiske vedtakene blir da finansiert med fondsbruk.

Hun får støtte fra ordføreren i at rekrutteringen kan bli et problem.

– Ved siste opptelling tror jeg vi hadde rundt ti arbeidsledige i kommunen. Det er jo et luksusproblem, men jeg er litt bekymra for om vi skal få tak i folk, sier Asphaug, som likevel håper det løser seg - og at kommunen kan gi et godt tilbud til innbyggerne.

– Med dette gjør vi barnehagetilbudet bedre, og håper det er til det beste for både barna og foreldrene. Så får vi se hvordan det går på sikt, om det er et klokt valg.

Powered by Labrador CMS