Hjørdis K. Thyholt i Medbroen gårdsbarnehage fikk denne uken besøk av Ola Borten Moe (Sp). Da kom hun naturlig nok inn på forslagene i Storberget-utvalgets rapport.
Hjørdis K. Thyholt i Medbroen gårdsbarnehage fikk denne uken besøk av Ola Borten Moe (Sp). Da kom hun naturlig nok inn på forslagene i Storberget-utvalgets rapport.

– Sp med gode nyheter til de private barnehagene

Denne uken var Ola Borten Moe (Sp) på besøk i Medbroen gårdsbarnehage. Eier Hjørdis K. Thyholt er fornøyd med svarene hun fikk om partiets barnehagepolitikk og syn på Storberget-rapporten.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er redd for at de private barnehagene vil komme i en veldig vanskelig situasjon. I verste fall kan vi risikere nedleggelse over natta, var hennes budskap til Ola Borten Moe, Senterpartiets nestleder og førstekandidat fra Sør-Trøndelag.

Under besøket fikk hun vist fram barnehagen, og samtidig diskutert barnehagepolitikk og det hun mener er en finansiering som allerede er utfordrende både for kommunale og private barnehager. Håpet var å få høre hva Senterpartiet mener om Storberget-rapporten.

Selv er hun ikke i tvil:

– Jeg tror ikke det er et eneste punkt i flertallsforslaget i Storberget-rapporten som ikke vil være katastrofalt for de private barnehagene. Forslaget går inn fra å redusere tilskuddene over tid, en seigpining som vil rasere kvaliteten i sektoren, til at barnehagene mister tilskuddet over natta. Nærmest en likvidering, sier Thyholt.

Hun er også leder i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. Denne høsten er det ti år siden det ble startet barnehage på Medbroen gård. Skulle flertallsforslaget bli vedtatt, tror hun det vil gå hardt ut over nettopp denne typen barnehager.

– Rapportens flertallsforslag vil frata foreldrene retten til å velge barnehage selv. Likebehandling av offentlige og private barnehager foreslås fjernet. Det er et skremmende scenario for alle som driver eller jobber i private barnehager. Verst blir det for profilbarnehagene, sier hun.

Hun håpet på noen klare svar fra Sp-toppen under besøket.

– Fikk du det?

– Ja, jeg har inntrykk av at han skjønner hva vi snakker om. Jeg har ringt rundt til en rekke politikere i fylket, og sitter egentlig med det samme inntrykket av alle fra Senterpartiet: At de har forståelse for situasjonen til de private barnehagene, og ikke vil gå for flertallsforslaget. Samtidig som det er elementer fra begge forslagene i rapporten som kan tas med videre, sier hun, og legger til:

– Samtidig vil de vente med å lande til alle høringssvarene er kommet. Det er klokt. Mange har bestemt seg allerede, basert utelukkende på ideologi.

Klare svar

Til barnehage.no bekrefter Ola Borten Moe at Sp vil sette seg grundig inn i både rapporten og høringssvarene før de kommer med alt for bastante meninger. Men:

– Det vil aldri bli aktuelt å gå inn på ordninger som betyr en konfiskering av opparbeidede verdier. Det vil heller aldri bli aktuelt å gå inn på endringer av rammevilkår som gjør at barnehager blir sittende igjen i en situasjon som de ikke kan håndtere, sier han.

Samtidig er han også klar på at Senterpartiet mener det er grunn til å gå gjennom finansieringen av sektoren, men på en måte som ivaretar de fleste interessene så langt som råd er.

– Medbroen gårdsbarnehage virker som en veldig god barnehage, som klarer å utnytte nettopp det at de er en gårdsbarnehage på godt vis. Ungene får en nærhet til både dyr, planter og mat som jeg tror de har veldig godt av, og barnehagen bidrar til et rikere og bedre tilbud.

– Så hva tenker Sp om mulighetene i sektoren for å bevare dette mangfoldet?

– Mangfold er viktig, på lik linje med både sunn konkurranse og forutsigbarhet. I perioden etter barnehageforliket er det sikret full barnehagedekning i Norge, noe vel de fleste av oss er enige om er en bra ting. Og det hadde ikke vært mulig uten de private barnehagene. Når vi nå går inn i en fase der man i større grad skal drifte sektoren, er det viktig at det skjer med høy kvalitet. Det gjør at vi i Senterpartiet ser at det er behov for å gå gjennom finansieringsordningene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ola Borten Moe vil ikke forhaste seg, og sier han skal sette seg grundig inn i Storberget-utvalgets rapport og høringssvarene. Samtidig kom han med noen lovnader under besøket i Medbroen gårdsbarnehage.</span>
Ola Borten Moe vil ikke forhaste seg, og sier han skal sette seg grundig inn i Storberget-utvalgets rapport og høringssvarene. Samtidig kom han med noen lovnader under besøket i Medbroen gårdsbarnehage.

Større kommunal frihet?

Et av de store temaene medlemmene i Storberget-utvalget er uenige om, er kommunenes frihet til å styre sektoren i større grad enn i dag. Flertallsmodellen åpner blant annet for å gjøre lokale tilpasninger til dagens nasjonale regler, noe som innebærer at kommune kan utforme egne lokale regler for finansering av private barnehager.

– Senterpartiet kommer ikke til å være med på en styrt kommunalisering av de private barnehagene. Det er heller ikke bra at barnehagesektoren blir så politisert i kommunene, sier Moe, og fortsetter:

– Det er behov for noen nasjonale rammer i sektoren. Så vi vil nok mene at Stortinget har et overordnet ansvar for å legge på plass de overordnede rammene for hvordan sektoren skal finansieres. Samtidig må det være et forutsigbart regelverk som gjør at kommunene kan håndtere barnetall som går opp og ned, og har styring med tilbudet i sine kommuner. På samme måte som skolesektoren er regulert gjennom nasjonale rammer. Det er en relevant sammenligning.

– Så det betyr at dere delvis støtter flertallsforlaget i å gi kommunene større frihet?

– Nå må vi se nøye på modellene i rapporten. Etter vårt skjønn er det åpenbart ting som må justeres. Men så er det utgangspunktet for den debatten, der det viktigste for oss er å sikre at vi har en sektor med mangfold. Og at de som har satset og investert i barnehagedrift har en forutsigbarhet som gjør at de kan fortsette å drive, og at vi har en dynamikk der man blir belønnet for å utvikle god kvalitet i barnehagene. På generell basis mener vi dette kommer litt i skyggen i barnehagedebatten, sier han, og legger til:

– Men vi ser også at skal det driftes med god kvalitet framover må det finnes en balanse mellom de private, og kommunenes behov.

Han sier at formålet med besøket i Medbroen gårdsbarnehage var å fortelle litt om partiets utgangspunkt, og gjerne med et litt annet perspektiv på debatten enn det som ofte kommer fram.

– For det produseres tjenester av høy kvalitet, som foreldrene stort sett er veldig fornøyd med, og det er tusenvis av ansatte i barnehagene som legger ned veldig godt arbeid hver eneste dag. Deres arbeidsplasser fortjener både positiv omtale, skryt og forutsigbarhet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Hjørdis K. Thyholt inviterte Ola Borten Moe (Sp), Siv Sætran (lokalpolitiker i Stjørdal og Senterpartiets leder for Utvalg kultur og levekår) og Anne Lindboe (administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund) til gårdsbarnehagen sin på Medbroen gård.</span>
Hjørdis K. Thyholt inviterte Ola Borten Moe (Sp), Siv Sætran (lokalpolitiker i Stjørdal og Senterpartiets leder for Utvalg kultur og levekår) og Anne Lindboe (administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund) til gårdsbarnehagen sin på Medbroen gård.

– Viktig å lytte

I tillegg til Ola Borten Moe var også PBL-direktør Anne Lindboe på besøk i Medbroen gårdsbarnehage.

– Når Hjørdis er så bekymret og provosert som hun er, tenker jeg det er viktig å lytte til det hun sier. Hun er et klassisk eksempel på en av de mange kvinnelige gründerne vi har blant medlemmene våre, og Medbroen gårdsbarnehage er en barnehage med fantastiske verdier. Det er imponerende å se innsatsen som er lagt ned for å skape en barnehage med nærhet til naturen, og måten de for eksempel dyrker sin egen mat.

– Hva synes du om signalene fra Ola Borten Moe?

– Jeg opplever at han forstår utfordringene og uroen som flertallsmodellen i Storberget-rapporten har skapt. Samtidig opplever jeg at han anerkjenner arbeidet som er lagt ned, og anerkjenner de som tok en risiko og turte å satse - og at det er viktig for Senterpartiet å behandle de private barnehagene på en anstendig måte. Derfor vil de heller ikke støtte reguleringer som gjør de private barnehagene verdiløse, noe som i ytterste konsekvens kan bli realiteten av flertallsmodellen.

Samtidig sier Lindboe at både PBL og Senterpartiet er enige om en ting, og det er at de ser at kommunene har behov for en viss styringsrett.

– Det er også noe vi anerkjenner er nødvendig.

– Det er hemmelig valg så jeg skal ikke spørre hvem du skal stemme på. Men: Hvilket parti tror du har den beste politikken for barnehagesektoren de neste fire årene?

– Det tror jeg ikke jeg vil svare på. Men: Det er viktig å sette seg godt inn i partiprogrammene til alle partiene. Og så jo et av de store politiske skillelinjene hva man tenker om private aktører, så det kan nok være avgjørende for en del i sektoren når de skal stemme, sier Lindboe.

En stemme til Sp

Hjørdis K. Thyholt har derimot bestemt seg - og er klar på hvem som får hennes stemme:

– Jeg er leder av et nettverk av natur- og gårdsbarnehager, og ønsker politikere som er opptatt av distriktsnorge, og samtidig vil barnehagene vel. Ola Borten Moe kom med noen signaler jeg tenker sektoren kan leve med, og kommer til å stemme Senterpartiet, sier hun, og fortsetter:

– Jeg ønsker et politisk styre som kan gi mer til kommunene, slik at de slipper å lete etter penger til uansett hva. Noen blir tapere hele tiden, for det er ikke nok til alle.

Nå håper hun barnehagesektoren bruker tiden fram til høringsfristen for Storberget-rapporten går ut 1. oktober til å engasjere seg.

– I vår kommune jobber de nå med høringssvaret, og jeg er optimistisk med tanke på at de vil ta med seg innspillene fra oss i de private barnehagene.

Storberget-rapporten oppsummert

Utvalgets arbeid har resultert i to alternative modeller. Flertallet, som består av Mee Eline Eriksson, seniorrådgiver Virke, Christian Monsbakken, spesialrådgiver KS, Sidsel M. Schade, spesialrådgiver Fagforbundet, Anne-Dorthe Nodland Aasen, seniorrådgiver Utdanningsforbundet samt utvalgsleder Knut Storberget, foreslår en Lokal samhandlingsmodell.

Mindretallet, som er Espen Rokkan, direktør i PBL, foreslår en Kvalitets- og mangfoldsmodell.

Lokal samhandlingsmodell:

Utvalgets flertall mener i likhet med Velferdstjenesteutvalget at det ikke kan utelukkes at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) i privat barnehagedrift, og at driftsmarginen for noen private barnehager er for høy. En slik situasjon over tid vil ikke være økonomisk bærekraftig og dessuten svekke legitimitet for at private kan bidra inn i sektoren. Flertallet mener dessuten at kommunene må gis større anledning og frihet til å styre sektoren enn i dag.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn:

  • Lokal samhandlingsmodell som bidrar til økt demokratisk styring og sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Modellen åpner for å gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokal forskrift for tildeling av tilskudd.
  • Kommunene gis anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd, ved at de kan forplikte private barnehager til å delta på helhetlige satsinger, prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav. Samtidig finansiering av lokale satsinger gir større balanse i kommunale utgifter og kostnadene i den enkelte private barnehage. Det vil også bidra til å bevare mangfoldet med rom for ideell drift og øke kvaliteten i hele sektoren.
  • Barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et koordinert opptak i alle barnehager bidrar til jevnere fordeling av kapasitet i sektoren, mer effektiv ressursbruk og forutsigbarhet, og vil legge til rette for økt samhandling.
  • Differensierte tilskuddssatser og endringer i kapitaltilskudd bidrar til bedre sammenheng mellom private barnehagers faktiske kostnader og tilskuddsnivå. Dette gir bedre driftsmarginer for mindre og eldre barnehager.
  • Kompensasjon for pensjonsutgifter etter kostnad. Som overgangsordning foreslås pensjonspåslaget til 11 prosent av kommunens lønnsutgifter i 2022.
  • Krav om at hver barnehage skal være organisert som eget rettssubjekt.

Kvalitets- og mangfoldsmodellen:

Utvalgets mindretall viser til OECD, GoBaN m.fl. som dokumenterer at det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Mindretallet peker på at gode barnehager er viktig for barn i nåtid og fremtid. I tillegg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager til alle barn. Mindretallet viser til at private barnehager bidrar med minst like god kvalitet til en vesentlig lavere pris for fellesskapet.

Mindretallet viser også til stor variasjon i de offentlige tilskuddene til private barnehager, og at en stor andel private barnehager ikke har bærekraftig økonomi. Mindretallet bemerker at økonomien i private barnehager er ytterligere svekket etter innføringen av nye nasjonale krav til pedagog- og bemanningstetthet i barnehagene.

Mindretallet foreslår dermed Kvalitets- og mangfoldsmodellen som:

  • Vektlegger høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna
  • Sikrer mangfold, og ivaretar små barnehager
  • Forenkler tilskuddsberegning, og styrker lokal regulering
  • Gir forutsigbar og likeverdig finansiering, og bidrar til jevnere driftsmarginer
  • Avkorter tilskudd til barnehager uten konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår

Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene, og legger ikke til rette for høyere og jevnere kvalitet.

Et helt sentralt element i Kvalitets- og mangfoldsmodellen er et grunntilskudd som setter alle barnehager i stand til å innfri nasjonale krav, herunder kravene til pedagog- og bemanningstetthet og forventningene om konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Barnehager som ikke følger opp nasjonale minimumskrav og lokale tilleggskrav, skal i Kvalitets- og mangfoldsmodellen få avkortning i grunntilskudd eller i lokal finansiering av tilleggskrav. Kvalitets- og mangfoldsmodellen tar innover seg at små barnehager er spesielt sårbare. For å sikre små barnehagers bidrag til kvalitet og mangfold, foreslår mindretallet at små barnehager skal få et høyere administrasjonspåslag enn større private barnehager.

Rapporten har høringsfrist 1. oktober. Her kan du lese de høringssvarene som er kommet så langt.

Powered by Labrador CMS