Barn med konflikt med den voksne i barnehagen eller læreren i skolen, hadde dårligere skoleferdigheter og mer eksternaliserende og internaliserende vansker enn barn som ikke hadde konflikt med lærer, kommer det fram i en ny rapport.

Miljø viktigere enn pedagogisk praksis for barns psykiske helse og skoleferdigheter

En ny studie viser sammenheng mellom barnas relasjon til personalet i barnehagen og læreren på skolen og skoleresultater og psykisk helse når barna er åtte år. Samtidig viser det seg at hvilken pedagogisk praksis og dagsplan som var vanlig i barnehagen, har liten eller ingen sammenheng med barnas skoleferdigheter og deres psykiske helse.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten «Skoleferdigheter og psykisk helse hos 8-åringer. Betydningen av pedagogisk praksis i barnehagen og læringsmiljø i skolen» undersøker hvilke faktorer i barnehage- og skolemiljø som henger sammen med barns psykiske helse og skoleferdigheter når de er 8 år.

Den undersøker også hvilke faktorer i barnehage og skole som henger sammen med at barna får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole.

Rapporten er utgitt av Folkehelseinstituttet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Lærerens kompetanse, og tidlig innsats i barnehage og skole har stor betydning for barnas læring og psykiske helse som 8-åringer. Flere gode lærere gjør at elever lærer mer og har det bedre. Siden 2015 har regjeringspartiene sikret flere gode lærere for de minste barna. Det ser vi fungerer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

FAKTA Dette sier rapporten

  • Forskerne finner at det er en sammenheng mellom barnas relasjon til personalet i barnehagen og læreren på skolen og skoleresultater og psykisk helse når barna er åtte år.
  • Det var større sannsynlighet for at barna fikk spesialpedagogisk hjelp i de barnehagene der barnas språklige ferdigheter ble regelmessig vurdert, sammenliknet med barnehager der dette kun ble vurdert ved behov.
  • Det ser også ut til å være større sannsynlighet for at barnehagene iverksetter tiltak når personalet har god kompetanse på atferdsvansker.
  • I skolen var det større sannsynlighet for vedtak om spesialundervisning dersom læreren hadde et godt samarbeid med PPT og dersom læreren hadde mer enn ti års erfaring.

Dette er noe av det viktigste som er funnet i rapporten: 

For barn flest fant vi sammenhenger mellom positive og negative relasjoner til de voksne i barnehagen og i skolen, og skoleferdigheter og psykisk helse hos barna i skolealder. Barn med konflikt med den voksne i barnehagen eller læreren i skolen, hadde dårligere skoleferdigheter og mer eksternaliserende og internaliserende vansker enn barn som ikke hadde konflikt med lærer, kommer det fram i oppsummeringen. 

Hvilken pedagogisk praksis og dagsplan som var vanlig i barnehagen, hadde liten eller ingen sammenheng med barnas skoleferdigheter og deres psykiske helse.

Klare sammenhenger

Det var sammenheng mellom læringsmiljø i skolen og barnas skoleferdigheter og psykiske helse når de var 8 år:

  • For barn flest var et læringsmiljø med lite mobbing og gode elverelasjoner forbundet med bedre skoleferdigheter og mindre eksternaliserende vansker
  • Et mobbefritt miljø hang også sammen med mindre internaliserende vansker

Flere faktorer hang sammen med hvilke barnehager og skoler som søkte og fikk iverksatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen:

  • Barnehager som vurderer barnas språkferdigheter regelmessig framfor ved behov og som kartlegger fremfor å observere, noe oftere søker om ekstra ressurs og iverksetter tiltak for barna.
  • Det var også større sannsynlighet for å iverksette tiltak der de ansatte hadde god kompetanse på atferdsvansker.
  • Barn på skoler med et godt samarbeid med PPT oftere fikk tildelt spesialundervisning eller annen hjelp.
  • Det var også økt sannsynlighet for at barnet hadde fått tildelt spesialundervisning om barnet hadde en lærer med 10 års lærererfaring eller mer.

Mer kompetanse gir barna bedre hjelp

– Vi vet fra andre undersøkelser at den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring er en god lærer. Denne undersøkelsen viser at det er større sannsynlighet for at barnehagene iverksetter tiltak når personalet har god kompetanse på atferdsvansker. Det er også sammenheng mellom vurdering og kartlegging av språklige ferdigheter i barnehagen og at barna får spesialpedagogisk hjelp. Det viser at mer kompetanse hos voksne gir barna bedre hjelp. Dette tar vi med oss i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om tidlig innsats, sier Sanner i pressemeldingen.

FAKTA Om undersøkelsen - metode

  • Data fra Barnehagestudien og Skolestudien i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) for 5194 barn ble brukt for å svare på disse problemstillingene. Da barnet var 5 år, rapporterte pedagogisk leder i barnehagen grad av nærhet og konflikt med barnet, hvor ofte de ansatte tilrettela for frilek, utviklingsstøtte og barnemedvirkning, hvor ofte det var et strukturert opplegg for skrive- og tallaktiviteter og kreativ lek og om barnet deltok i førskolegruppe med fokus på det sosiale og/eller på skoleforberedelse. Da barnet var 8 år, rapporterte lærer grad av konflikt og nærhet med barnet, om læringsmiljøet i klassen til barnet var fysisk godt, mobbefritt og om det var gode elevrelasjoner.
  • Det ble brukt regresjonsanalyser til å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene i barnehage og skole, og barns skoleferdigheter og psykiske helse ved 8 år. Barnas ferdigheter i lesing, skriving, matematikk, engelsk og digitale ferdigheter, ble rapportert av
    lærer. Mor rapporterte barnas internaliserende og eksternaliserende vansker.
  • I siste del av rapporten ble det brukt logistisk regresjon for å undersøke hvilke faktorer i barnehagen og skolen som hang sammen med tilbud om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
nyheter forskning

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS