Frir til barnehagestyrerne: – Ønsker å belyse bredden i tilbudet

– Det er behov for økt kunnskap om hvordan det spesialpedagogiske feltet faktisk ser ut i dag, sier Strømsøe.

De siste årene er det satt i gang store endringer, både når det gjelder organiseringen av og ressursene knyttet til gjennomføringen av spesialpedagogiske tiltak i barnehagene, påpeker hun.

– Dette kommer som et resultat av Stortingsmelding 6 (2019-2020) og rapporten til Nordahl-utvalget hvor det ble satt et kritisk blikk på kvaliteten og organiseringen av tilbudet som blir gitt til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Samtidig er det veldig lite kunnskap om hvordan feltet ser ut rundt omkring i landet, annet enn det vi har fått vite gjennom enkeltbeskrivelser som viser at variasjonen er stor, sier Strømsøe.

– Gjennom prosjektet mitt ønsker jeg blant annet å kartlegge hvem det er som arbeider med spesialpedagogiske oppgaver i barnehagene, hvordan disse stillingene er organisert og styrernes opplevelse av kvaliteten på det tilbudet de har mulighet til å gi innenfor sine rammer.

Bred erfaring

Strømsøe er selv utdannet barnehagelærer. Hun har mastergrad i spesialpedagogikk og har arbeidet flere år i PP-tjenesten.

– Jeg jobbet særlig med barnehagesaker i ulike kommuner, så jeg har god kjennskap både til barnehagelærerprofesjonen og det spesialpedagogiske feltet.

De siste årene har hun vært ansatt ved Dronning Mauds Minne høgskole, hvor hun har undervist i pedagogikk og spesialpedagogikk.

– Gjennom dialog med studenter, kontakt med praksisfeltet og eget arbeid har jeg en opplevelse av at det er veldig ulikt hvordan man organiserer det spesialpedagogiske arbeidet ute i barnehagene. Også når det gjelder hvor mye spesialpedagogisk kompetanse de som utøver dette arbeidet har, sier Strømsøe, og legger til:

– Det kan være alt fra ufaglærte assistenter til barnehagelærere og personer med mastergrad i spesialpedagogikk som utfører disse oppgavene.

Frir til styrerne

Strømsøes doktorgradsprosjekt er todelt.

Den første runden med datainnsamling vil foregå som en digital spørreundersøkelse. Denne vil bli sendt ut til alle landets barnehagestyrere.

– I første omgang ønsker jeg en beskrivelse av hvordan de organiserer det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. Hva slags kompetanse har de som jobber med det? Hvordan opplever styrerne at kvaliteten er på tilbudet? Opplever de at det blir bedre kvalitet hvis oppgavene utføres av personer med spesialpedagogisk kompetanse eller oppleves det som viktigere å ha mye erfaring, for eksempel? Hvor lett er det å rekruttere personell? Og finnes det et tilbud på kommunenivå? Enkelte kommuner har ambulerende team som drar ut i barnehagene, mens noen barnehager har egne ansatte på huset.

Skal intervjue spesialpedagoger

I den andre runden med datainnsamling vil Strømsøe intervjue spesialpedagoger som jobber i barnehage. Disse intervjuene skal etter planen gjennomføres neste vår, opplyser stipendiaten.

– Fokuset i denne delen av prosjektet vil blant annet være på erfaringer med å utøve den spesialpedagogiske profesjonen innen ulike organiseringsstrukturer, og i samspill med barnehagelærerprofesjonen. Hvilke muligheter eller utfordringer opplever spesialpedagogene i jobben sin?

Kompetanseløft

I 2020 ble det satt i gang et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Målet er at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle – inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

– I beskrivelsene jeg har hørt, har kompetanseløftet så langt gitt utslag i mange og varierende former for organisering, blant annet at spesialpedagogene får mer veiledende funksjoner med ansvar for flere barnehager. Jeg er veldig spent på å få mer informasjon om dette, sier Strømsøe.

Vil få frem bredden

Spørreundersøkelsen til styrerne vil bli sendt ut allerede denne våren. Strømsøe håper på mange svar.

– Det vil være viktig å nå flest mulig slik at vi får belyst bredden i tilbudet vi har i Norge, særlig med tanke på de endringene som settes ut i livet akkurat nå.

– Dette er en mulighet for styrerne til å si noe om hvordan de opplever forutsetningene for å gjennomføre oppdraget sitt på en god måte, sier hun.

Resultatene fra spørreundersøkelsen vil danne grunnlaget for den første av i alt tre forskningsartikler i Strømsøes doktorgrad.

– Styrere som deltar i undersøkelsen vil kunne få resultatene tilsendt i form av artikkelen når den er klar, forteller stipendiaten.

Selve doktorgraden tar Strømsøe sikte på å være ferdig med høsten 2026.