Sjenerte barn har oftere emosjonelle vansker enn andre barn

– Vi ser at det blir veldig vanskelig for de sjenerte barna at de ikke får til den sosiale kontakten med andre, sier Bekkhus til forskning.no.

Hun er professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og hovedforfatter for en studie som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Child Development.

Studien viser en sammenheng mellom sjenanse og emosjonelle vansker hos barn.

Anspenthet og bekymring

Ifølge forskerne bak studien kan sjenanse karakteriseres ved flere forskjellige aspekter. Er man sjenert kan man for eksempel kjenne på anspenthet, bekymring og ubehag i sosiale sammenhenger, og ha forventninger om negative reaksjoner fra andre, skriver forskning.no.

De som er sjenerte kan unngå sosiale situasjoner og være tilbakeholdne i andres nærvær, noe som kan føre til utfordringer i sosiale relasjoner.

Over 500 barn

Studien baserer seg på data fra Vennskapsstudien, hvor 516 barn fra 33 ulike barnehager på Hadeland har deltatt.

Barna som var mellom ett og seks år da studien startet opp, ble fulgt over fire år. De eldste ble også fulgt inn i skolen.

– I denne studien, hvor vi har sett spesifikt på sjenanse, har vi fokusert på fem-, seks- og syvåringene fordi vi ville se på hvordan det gikk med de sjenerte barna når de begynte på skolen, forteller Bekkhus til barnehage.no.

Studien ble gjennomført som en nettverksanalyse, som innebærer at forskerne har forsøkt å fange opp sammenhengen mellom ulike spørsmål som har blitt stilt.

– Vi har spurt både foreldre, lærere og barna selv om mange ulike spørsmål, fra vennskap, til lek, atferd og forhold i barnehagen. I denne studien så vi spesielt på spørsmål til lærerne om hvordan barna har det, om de er engstelige, gråter lett eller er ofte redd. Vi spurte også om sjenanse; om de ikke tør å nærme seg andre fordi de er redd for å bli avvist, om de ofte står og observerer andre i lek, uten å gå bort, og om de tar initiativ til lek med andre barn, forteller Bekkhus.

– Har lyst, men tør ikke

Forskerne finner blant annet at det er en sammenheng mellom sjenanse og emosjonelle vansker som angst og tristhet, skriver forskning.no.

– Vi finner at særlig det å være nedstemt, lei seg og å gråte mye virker å henge sammen med sjenanse. Det er et ganske robust funn på alle tidspunktene vi har sett på. Det var litt overraskende for meg at det er så fremtredende så tidlig, for dette er et depresjonssymptom og ikke noe vi har tenkt at man kunne måle så tydelig hos små barn, sier Bekkhus til barnehage.no.

I studien forsøker forskerne også å identifisere hvilke sider ved sjenanse som henger mest sammen med emosjonelle vansker.

De finner at det er spesielt to sider ved sjenanse som kan knyttes til emosjonelle vansker: Det å være redd for å ta kontakt med andre barn, selv om man ønsker kontakt. Og frykten for å bli avvist.

Dette tyder på at den direkte relasjonen mellom sjenanse og emosjonelle vansker i stor grad skyldes problemer med å samhandle med andre, mener forskeren.

– Man har så lyst til å gå inn i lek med andre barn, men tør ikke. De barna som opplever dette veldig sterkt, opplever også å være mye lei seg, sier Bekkhus.

– Dette bør man være klar over når man jobber med barn, for sosial kompetanse er noe vi kan jobbe med for å hjelpe disse barna, legger hun til.

Ny forståelse

Det er ikke et nytt funn at barn som er veldig sjenerte kan ha større risiko for emosjonelle vansker, påpeker forskeren.

– Det er mye litteratur på at barn som er sjenerte ofte skårer høyere på emosjonelle vansker, særlig angstrelaterte vansker. Men det å kunne skille litt mellom den engstelige delen av emosjonelle symptomer og det å være mye nedstemt og trist, og at det var så tydelig ved femårsalder, det var i hvert fall oppsiktsvekkende for meg å se. I denne studien klarer vi bedre å finne ut hva er det ved sjenerte barns atferd som gjør at de blir så lei seg og ulykkelige; nettopp det at man ønsker å ha kontakt med andre barn, men ikke får det helt til.

Utfordrende overgang

Forskerne finner også at sjenerte barn blir mer engstelige i overgangen fra barnehage til skole.

– Hvorfor er det sånn, tror du?

– Det er vanskelig å si noe helt sikkert, men vi tror det kan handle om at man går fra den trygge basen i barnehagen – fra små grupper og større voksentetthet – til skolen hvor det er mange flere barn til stede ute i friminuttene samtidig og færre voksenpersoner. Det blir mer kaotisk og uoversiktlig, som igjen kan gjøre det vanskelig å vite hvilken lek du kan komme inn i og ikke.

– Det kan også være vanskelig for barn å skjønne de sosiale normene, som endrer seg ganske mye fra barnehage- til skolealder, sier Bekkhus.

Kjennetegn

– Hva kan ansatte i barnehage og skole gjøre for å hjelpe disse barna?

– Her må man være litt sensitiv overfor barna, for noen barn er sosialt uinteresserte og ikke sjenerte. Disse barna kan ha behov for å trekke seg litt unna og leke litt for seg selv, mens andre barn er sjenerte og klarer ikke å ta kontakt med andre selv om de ønsker det. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom dette. Å tilegne seg kunnskap om hva som kjennetegner barn som er sosialt uinteresserte og de som ønsker kontakt, blir derfor et første steg, sier Bekkhus.

Det andre steget blir å finne ut hva som skal til for at barnet kan klare å ta sosial kontakt i lek, påpeker hun.

– Hvordan kan vi tilrettelegge? Er det spesifikke lekesituasjoner, for eksempel lek i mindre grupper, som gjør det lettere å komme inn i lek med andre barn? Når et barn gir uttrykk for at det har veldig lyst til å gå inn i leken, men ikke klarer det, så må man hjelpe barnet til å finne en måte å få det til på.

– På skolen kan det være lurt å øke voksentettheten ute i friminuttene, særlig når det gjelder førsteklassingene. Da blir det lettere å ha oversikt over hvem som står utenfor lek og hjelpe disse barna inn. Læreren kan også selv sette i gang en lek og invitere barna med, sier Bekkhus.

Gode erfaringer

– Er det noe foreldre kan gjøre?

– Det handler mye om å få gode erfaringer i sosial lek. Som forelder kan man legge til rette for dette ved å invitere andre barn med hjem, slik at barnet får trent seg på sosiale situasjoner og gode måter å tilnærme seg andre på for å få lov til å være med i lek, sier Bekkhus.

– Man kan også jobbe med sosial kompetanse. Snakke med barna om hvordan de kan kommunisere godt med andre. Egenskaper som empati og gode problemløsningsevner styrker barns relasjon til andre. For eksempel vet vi at prososial atferd som å hjelpe og trøste, er noe som blir høyt verdsatt i lek med andre, råder hun.

Bekkhus understeker samtidig at sjenerthet ikke alltid er en negativ ting:

– Det er en stor andel av befolkningen som kan være sjenerte og hvor mye kan variere med alder og situasjon. Det kan også være beskyttende. For eksempel har studier vist at unge gutter som var sjenerte ikke i like stor grad deltok i regelbrytende atferd. Det er imidlertid viktig kunnskap for oss som jobber med barn at kontakt og relasjoner med andre barn er noe enkelte sjenerte barn kan oppleve som vanskelig, men er noe de veldig gjerne ønsker. Da trenger de kanskje oss voksne til å hjelpe dem i gang.