Har forsket på samspillskvalitet på småbarnsavdelinger: – Systematisk arbeid må til

Torsdag og fredag denne uken ble avslutningskonferansen for forskningsprosjektet Trygg før 3 arrangert i Oslo.

Prosjektets hovedmål er å fremme god barnehagekvalitet for ett- og to-åringer gjennom å fokusere på positivt samspill mellom ansatte og barn i vanlige hverdagssituasjoner.

Det opplyser prosjektleder Elisabet Solheim Buøen.

– Rammeplanen sier at barnehagene skal ha en helsefremmende effekt, både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Da er man avhengig av høy barnehagekvalitet, sier forskeren i RBUP Øst og Sør.

– GoBaN-prosjektet fant at kvaliteten på norske småbarnsavdelinger varierer. Derfor ønsket vi å se nærmere på hvordan man kan arbeide systematisk med å heve kvaliteten. I den forbindelse oppdaget vi også at det i Norge ikke fantes noen helhetlig modell for arbeid med samspillskvalitet på småbarnsavdelinger, forteller hun.

Voksenrollen

Buøen og forskerkollegene bestemte seg derfor for å utvikle en slik modell. Den fikk navnet Trygg før 3.

Modellen omfatter blant annet observasjon og standardisert måling av kvalitet på samspill, tilbakemelding til alle ansatte, refleksjon og veiledning tilpasset den enkelte avdeling eller gruppe, og fagdager for de ansatte om barns utvikling og psykiske helse.

– Det er de voksne som har ansvar for at samspillskvaliteten er god. Fokuset vårt er derfor på voksenrollen og hvordan de ansatte kan bli enda bedre på å gi barn trygghet, omsorg og støtte, samt berike samspillet. De siste årene har vi prøvd ut modellen i flere barnehager for å se om den kan bidra til å heve kvaliteten på samspillet og om den lar seg integrere i barnehagenes vanlige praksis, sier Buøen.

187 småbarnsavdelinger

Prosjektet som startet opp i 2017, er et samarbeid mellom RBUP Øst og Sør, Handelshøyskolen BI og RKBU-Midt ved NTNU. Med seg på laget har Buøen blant annet professor May Britt Drugli og førsteamanuensis Ratib Lekhal.

Totalt har 187 småbarnsavdelinger fordelt på 78 barnehager fra syv kommuner/bydeler i Oslo-regionen og Midt-Norge deltatt i prosjektet. Det utgjør 1561 barn, 794 ansatte og 2443 foreldre.

Deltakerbarnehagene har jobbet bevisst med samspillskvaliteten på sine småbarnsavdelinger gjennom et helt barnehageår. I løpet av prosjektperioden ble kvaliteten målt tre ganger; før, under og etter Trygg før 3-intervensjonen, forteller Buøen.

Målingene ble gjennomført av sertifiserte barnehageansatte med observasjonsmetoden CLASS (Classroom Assessment Scoring System – CLASS-toddler).

Avdelingene ble målt på følgende åtte kvalitetsdimensjoner: Positivt klima, negativt klima, ansattes sensitivitet, evne til å ta barnets perspektiv, reguleringsstøtte, tilrettelegging for læring og utvikling, kvalitet på tilbakemeldinger og språkstøtte.

I hver runde fikk avdelingene som helhet en skår på en skala fra 1 til 7 (7 best) på de ulike dimensjonene. Deretter fikk de tilbakemelding og veiledning, opplyser Buøen.

To grupper

For å kunne svare på om Trygg før 3 hadde effekt på samspillskvaliteten ble småbarnsavdelingene delt inn i to grupper. Den ene gruppa, intervensjonsgruppa, jobbet med modellen i barnehageåret 2018-2019 og den andre i 2019-2020.

– Også den sistnevnte gruppa, som vi kaller for kontrollgruppa, ble målt tre ganger det første året, men uten at de fikk tilbakemelding og veiledning. Dette ble gjort for å kunne sammenligne avdelingene som jobbet med modellen det første året med de som ikke gjorde det, forklarer Buøen.

– Positiv endring

Da barnehageåret 2018-2019 var over fant forskerne en systematisk høyere samspillskvalitet i intervensjonsgruppa sammenlignet med i kontrollgruppa.

– Hovedfunnet er at kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn ble bedre etter intervensjonen. Vi finner at kvaliteten i intervensjonsgruppa går signifikant opp på alle dimensjoner i løpet av denne perioden, bortsett fra når det gjelder negativt klima. Dette er den eneste dimensjonen det er bra å ha en lav skår på. Her har avdelingene i snitt en skår på mellom 1 og 2, og der er det ingen endring i løpet av prosjektet, sier forskeren.

– På alle de andre dimensjonene finner vi positiv endring. Særlig på de dimensjonene som har å gjøre med læring, altså å berike samspill og tilrettelegge for læring. Dette handler mye om engasjerte ansatte som er med i barns lek. Ansatte som stiller spørsmål og kommer med forslag, men som lar barnet lede an. Det handler også om at barn får gode tilbakemeldinger og at de ansatte samtidig utvider og gir tilleggsinformasjon slik at barna forstår stadig mer, sier Buøen.

Også når det gjaldt språkstøtte fant forskerne at avdelingene i intervensjonsgruppa hadde hevet seg.

– Her beveger man seg godt over et halvt poeng opp i snitt på CLASS-skalaen, forteller Buøen.

– Avdelingene skåret i utgangspunktet ganske høyt på dimensjonene som har å gjøre med emosjonell og atferdsmessig støtte; det å være sensitiv, ha et positivt klima og det å ta barns perspektiv. Også her har det vært en bevegelse i riktig retning i løpet av intervensjonsperioden, men endringen har vært noe mindre – fra liten til moderat, sier hun.

Kvaliteten sank i kontrollgruppa

Samtidig finner forskerne at samspillskvaliteten i kontrollgruppa gikk noe ned i løpet av barnehageåret. Her var det en synkende trend på alle CLASS-dimensjoner, opplyser Buøen.

– Mens samspillskvaliteten var litt stigende i intervensjonsgruppa, var den altså litt dalene utover barnehageåret for kontrollgruppa. Vi kan ikke vite sikkert hva det skyldes, sier hun.

– Flere deltakere vi har snakket med forteller at man kanskje ikke har like intenst fokus på samspillskvalitet utover barnehageåret, som det man har på høsten når barna skal tilvennes. Det er helt naturlig, men det tyder samtidig på at det er viktig å ha et system for å jobbe med kvalitetsutvikling, og også med veiledning. For at kunnskap skal omsettes til praksis er veiledning helt avgjørende, legger Buøen til.

Variasjon

– Var det noen funn som overrasket dere?

– Vi fant ganske stor variasjon i samspillskvalitet mellom avdelinger. Hvis vi ser på gjennomsnittsskårene på de ulike dimensjonene, varierer de fra 2 til 7. Det er variasjon også etter intervensjonen. Men i intervensjonsgruppa ser vi at de laveste skårene har blitt noe høyere; en toer er blitt til en treer og så videre. «Bunnlinja» er på en måte hevet samtidig som variasjonen har blitt noe mindre. I kontrollgruppa derimot, er variasjonen fortsatt like stor.

– Noen få avdelinger i kontrollgruppa hadde en skår på mellom 1 og 2 på språkstøtte ved endt barnehageår. Det er litt overraskende at noen ligger såpass lavt her. Det viser at det er ganske mye å gå på i en del barnehager. Dette gjelder også for noen barnehager i intervensjonsgruppa. For selv om intervensjonen har hatt effekt er det fortsatt noen barnehager som skårer ganske lavt. Derfor er det viktig å fortsette det systematiske arbeidet, sier Buøen.

– Er det en utfordring at de samme forskerne som har utviklet Trygg før 3-modellen også skal forske på effekten av den?

– At vi forsker på vår egen intervensjon kan det stilles spørsmål ved, men jeg vil understreke at det ikke er vi forskere som har samlet inn data. Det er barnehageansatte som har vært observatører og som har målt kvaliteten. Vi har ikke kunnet påvirke hva de har sett ute i barnehagene, sier Buøen.

Veien videre

Selv om avslutningskonferansen for Trygg før 3-prosjektet nå er over, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår, forteller forskeren.

– Datainnsamlingen er ferdig. Nå ønsker vi å gå mer i dybden i datamaterialet og se nærmere på de avdelingene som har hatt størst økning i kvalitet, de som har stått på stedet hvil og de som kanskje har gått litt tilbake – slik at vi får mer kunnskap om hva som kreves for å lykkes i kvalitetsutviklingsarbeidet.

– Vi ønsker også å se mer spesifikt på om, og eventuelt hvordan, arbeidet med Trygg før 3 har påvirket barna, for eksempel når det gjelder trivsel, språk og psykisk helse, sier Buøen.

Les mer om forskningen her.