Ønsket å bruke musikk mer aktivt i hverdagen – slik gikk de frem

Nylig var hun på Norsk barnehageforskningskonferanse i Bergen for å fortelle om FoU-arbeidet: Musikalsk trygghet og kompetanse med fokus på ledelseskompetanse.

Arbeidet er et samhandlingsprosjekt i universitetsbarnehagesatsningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) i partnerskap med Jåttå Universitetsbarnehage. Målet har vært å utvikle personalets kompetanse i musikk og finne trygghet i sitt musikalske uttrykk.

– Skummelt å synge for andre

Da personalet skulle i gang med ulike FoU-prosjekter som en del av det å kvalifisere seg som praksislærere i universitetsbarnehagesatsningen, kom det frem at de ønsket å rette søkelyset mot musikken i barnehagen for å forbedre egen praksis, opplyser universitetslektor Elisabeth Barstad.

Hun er musiker og musikkpedagog, og underviser på barnehagelærerutdanningen ved UiS.

– Vårt prosjekt handler om å kjenne på gleden ved musikk og dens egenverdi. Musikk har også en enormt stor påvirkningskraft på mange områder. Vi kjenner at oksytocin – lykkehormonet vårt – bruser i kroppen og hjernen vår er klar for læring, sier forskeren.

– Selv om de ansatte visste at de burde synge mer, bruke musikken på ulike måter og hadde teoretisk innsikt i det, var det en sperre som måtte overvinnes, forteller Barstad.

– Vi var flere pedagoger som kjente på at musikk er veldig viktig. Samtidig syntes vi også det var litt vanskelig. Vanskelig å synge for andre, vanskelig å delegere ansvaret og vanskelig å «ta» rommet. Vi var rett og slett utrygge, legger barnehagelærer Veronika Jørgensen Innvær til.

– Likeverdig partnerskap

Fokuset i utviklingsarbeidet ble derfor å våge å bruke musikken i lek og kreativt arbeid med mindre hemninger og mer glede.

Barstad forteller at prosjektet har bestått av mange forskjellige aktiviteter.

– Vi begynte med en kickoff der jeg var faglig ansvarlig. De syv pedagogene som har ledet arbeidet ute i barnehagen ble invitert til UiS og vi hadde musikkaktiviteter og litt teorigjennomgang. Deretter begynte vi med ulike aktiviteter på avdelingene. I løpet av prosjektet har det også vært musikksamlinger på plandager for alle ansatte og flere fellessamlinger for store deler av barnehagen, sier forskeren.

– Jeg har gått inn i barnehagen og medvirket i praktiske tiltak. Gjennom dialog og ulike former for formidling og aktiviteter har vi støttet hverandre, blant annet i ledelse av musikksamlinger. Det handler om ledelse av seg selv, ledelse av barna og ledelse av andre ansatte i barnehagen, forteller hun.

Stemmebruk og bevegelse

Bevisstgjøring og øving har vært viktig for å gjøre personalet tryggere på sitt musikalske uttrykk, opplyser Barstad.

– Usikkerhet bunner ofte i at vi ikke kan noe godt nok, i tillegg til å ofte måtte stå alene i det. Når deltakerne i prosjektet vårt gikk i gang, var det derfor viktig at hver av avdelingene var med på det, og at de støttet hverandre uansett hvilken vei det tok. Det å øve sammen, med gjentakelser og variasjoner, var viktige fokus. De øvde seg på stemmebruk i ulike varianter, bevegelse med både sang og innspilt musikk og det å bruke musikken som et utvidet kommunikasjonsmiddel, for eksempel synge beskjeder i stedet for å si det eller rope det ut.

– Det å oppleve den gode gledesfylte musikken i kroppen selv, og samtidig innse at det ikke alltid trenger å være så komplisert, gir mot til å finne sin egen måte å gjøre musikk på. Sammenhengen mellom teori og praksis er ofte også et godt bidrag i bevisstgjøringsprosessen, der gode teoriknagger løfter fram den iboende musikalske kapitalen og ressursene i oss alle. Dette er en prosess som kan og bør fortsette og fortsette, sier universitetslektoren.

– En naturlig uttrykksmåte

Utviklingsarbeidet som har pågått i nesten to år har gitt resultater, ifølge Veronika Jørgensen Innvær.

– Musikk har blitt en naturlig uttrykksmåte i hverdagen; gjennom bevegelse, vi bruker mer instrumenter, vi bruker chiffon-sjal, klassisk musikk og vi bruker stemmen vår.

Hun forteller at de blant annet bruker sang for å gi beskjeder:

– Et klassisk eksempel er at vi synger for å formidle til barna at vi skal rydde på avdelingen. Det vi nå ser, er at barna kobler seg på og deltar. Hvis vi bare sier at vi skal rydde, fortsetter barna å leke. Men når vi begynner å synge, begynner barna å synge og så rydder de. Vi ser også at hvis vi snakker om at vi snart skal rydde eller barna har lyst til å gjøre noe annet, så begynner de å synge sangen selv fordi de vil komme i gang med noe annet.

– Sang og musikk gir oss et felles språk. Vi synger ved matbordet og i påkledningssituasjoner, i uteleken og i inneleken. Vi tar også med oss instrumenter ut. I løpet av prosjektet har vi ansatte blitt tryggere på oss selv og vi tør å utfordre oss selv mer, forteller Innvær.

Styrker fellesskapet

Musikk er inkluderende, den styrker fellesskapet og bidrar til språkutvikling, påpeker barnehagelæreren.

– Vi er heldige som er syv kolleger som driver prosjektet fremover, sammen. Det gir trygghet, gjør det lettere å oppleve mestring og det skaper en smitteeffekt i personalgruppa. Vi ser også at barna er blitt mer glad i sang og musikk. De tar mer initiativ til å synge selv. De danser mer. Og fordi språket blir styrket gjennom musikken, ser vi i tillegg at barna er blitt mer interessert i bøker enn de var tidligere.

– En toåring som startet i barnehagen vår i høst hadde ikke vist noen interesse for sang og musikk hjemme, til tross for at foreldrene hadde forsøkt å synge mye. I starten gikk barnet i motsatt ende av rommet når vi begynte å synge, men vi gjentok de samme sangene og fortsatte å synge i ulike situasjoner. Etter hvert ble barnet mer og mer deltakende og nysgjerrig. Nå kommer barnet bort til meg, drar meg i buksebeinet og sier «musikk, musikk?».

Innvær forteller at de også har blitt mer bevisst på å bruke sang og musikk i tilvenningsperioder.

– Allerede før barna starter i barnehagen inviterer vi til en besøksdag for de nye barna. Her prøver vi å legge til rette for å ha en musikksamling sammen. De sangene vi synger da bruker vi videre i tilvenningen, sier den pedagogiske lederen.

– I tilvenningen med nye barn bruker vi musikken aktivt. Vi starter tidlig med å synge kjente sanger, i ulike varianter, i mange sammenhenger. Faste kjente sanger hver dag gir barna en trygghet og en forutsigbarhet i hverdagen. Det skaper spenning, magi og en «vi-følelse» der alle er inkludert. Det gir også en trygghet å ta frem musikken på ettermiddagen når barna begynner å bli klare for å dra hjem, og savner foreldrene mer.

Tar med seg erfaringene inn i undervisningen

Barstad forteller at målsetningen for utviklingsarbeidet og partnerskapet mellom forsker og universitetsbarnehage, har vært å styrke både barnehagen og profesjonsutdanningen – og se nye sammenhenger mellom teori og praksis.

– Gjennom dette samarbeidet har barnehagen fått ny kompetanse som den kan bygge videre på i utviklingen av praksis, samtidig som jeg som faglærer har fått mange verdifulle erfaringer jeg kan ta med meg inn i undervisningen med studentene, sier hun.

– Vi må ufarliggjøre sang og musikk. Løfte det opp til å virkelig bli de gledesfylte aktivitetene som gir oss noe mer, uavhengig av om vi kan spille gitar eller synge rent, for det er ikke det det handler om. Denne nøtten har Jåttå universitetsbarnehage klart å knekke, sier Barstad.