Spesialtiltak gjorde minoritetsbarn bedre i norsk

Les hele saken på forskning.no.

Forskerne undersøkte sammenhengen mellom språkstimulering og språkferdigheter hos femåringer ved norske barnehager. 115 femåringer som primært snakket et annet språk enn norsk hjemme, deltok i studien. Barna ble delt inni to grupper. Den ene gruppen fikk intensiv språkstimulering, den andre, kontrollgruppen, fulgte vanlig praksis i barnehagen.

– Vi utviklet et språkstimulerende tiltak, der vi delte ut esker med materiale og instrukser. Esken inneholdt barnebøker, som «Karsten og Petra»-bøkene, «Gruffalo», «Lille isbjørn» og «Vi drar på bjørnejakt». Barnehagepersonellet fikk veiledning og jobbet med ord, setninger og fortellinger, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO, til forskning.no. Hun er en av forskerne bak studien.

Barna i språkstimuleringsgruppen, fikk slike tiltak tre ganger i uken i 18 uker. To ganger i uken var de samlet i grupper på tre til fire barn i 30-40 minutter, og én gang i uken var hvert av barna i gruppen og en barnehagelærer sammen i ti minutter.

• LES OGSÅ: – Legg til rette for samtaler underveis i høytlesingen
• LES OGSÅ: Jo tidligere barnehagestart, jo bedre kan minoritetsbarna norsk

For å kunne se effekten av tiltaket ble barna undersøkt med ulike verktøy, som blant annet kartla språkferdigheter, før, rett etter og syv måneder etter at tiltaket var avsluttet. Også kontrollgruppen ble undersøkt.

Forskerne fant at barna i tiltaksgruppen ble bedre enn kontrollgruppen på de innøvde ordene, noe de også hadde forventet.

Ifølge Melby-Lervåg, er det imidlertid funnene som viser at barna i den førstnevnte gruppen ble bedre i generell språkforståelse, som viser at tiltaket hadde effekt. Barna i tiltaksgruppen ble bedre på å uttrykke seg, og forskjellene mellom denne gruppen og kontrollgruppen vedvarte over tid.

Les mer om studien her.