En barnehage for alle

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Bergen er en by beriket med et stort flerkulturelt mangfold. For oss som jobber med dette til daglig, og får være vitne til det gode arbeidet barnehageansatte gjør for å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø, er det en glede og et ønske å fremme gode opplevelser innen dette arbeidet.

For oss er ressursperspektivet viktig, mangfold er en berikelse, og vi må strebe etter at det blir en naturlig del av barnehagenes praksis.

Ukentlig opplever vi barnehagepersonale som jobber for at barnehagen skal være en plass der det er rom for alle. Der alle får være med å leke, der alle får uttrykke seg og vise hvem de er med hele seg.

I lys av lovendring og fokus på barns psykososiale miljø, og debatt rundt kartlegging av norskkunnskaper før skolestart, vet vi at det ikke alltid er sånn. Ikke alle barn får delta i fellesskapet.

Samles til felles måltid

I Bergen jobber vi aktivt for å spre kunnskap rundt tilrettelegging for et inkluderende leke- og læringsmiljø, forankret i strategisk fagplan for det migrasjonspedagogiske fagfeltet i kommunen.

På den ene siden verdsettes viktigheten av forskningsbasert kunnskap om hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø og deltagelse i lek. På den andre siden handler fagfeltet mye om følelser og egne holdninger til temaet.

Å koble begge disse aspektene sammen er viktig når man jobber med fagfeltet i barnehager. Vi ser at der barnehager jobber med flerspråklighet og inkludering som en del av sitt allmennpedagogiske tilbud, skapes det gode rause læringsmiljø for barna og et foreldresamarbeid preget av likestilt dialog.

Et godt eksempel på dette er hvordan Sletten barnehage arrangerer foreldremøte. Det vil si, de kaller det ikke et møte, men en foreldremøtefest. Personalet gir først foreldrene relevant informasjon om det pedagogiske arbeidet i cirka 20 minutter der tolk benyttes ved behov. Mens dette foregår deltar barna i fellessamling i et annet rom.

Deretter samles alle til et felles måltid og rommet fylles med deilig lukt og bugner av mat fra forskjellige kulturer som alle familiene har bidratt med. Utvidet familie er gjerne også med (tante, onkel og så videre). De legger vekt på å bli kjent med hverandre, være sammen og å forenes som deltagere i barnehagens fellesskap, samt sette fokus på å bidra til nettverk i nærmiljøet hvor de fleste av familiene bor.

Å utfordre våre tradisjonelle format rundt foreldresamarbeid kan være en sunn refleksjon å ta i barnehager, hvem er disse møtene for? Og hva vektlegger vi som viktigst hva gjelder utbytte av et slikt møte?

Trygghet og mestring

Et annet eksempel er organisering av samlingsstund. I Minken barnehage deler de opp i tre små grupper, og i samlingsstunden bruker de blant annet en magisk eske, sang og musikk. De bruker konkreter og synger til dyrene, med et repetitivt repertoar som skaper trygghet og mestring. Med kort varighet og bruk av få ord, sitter alle de små igjen med følelsen av å ha deltatt med sin iboende kompetanse.

Ved nettopp å ta et steg tilbake og se etter hva barnegruppen er interessert i, hvilke muligheter man har for å skape felles referanserammer og hva vi voksne kan gjøre for at alle kan delta i fellesskapet, vil vi komme nærmere å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø i en barnehage med rom for alle.

Da er det viktig å stoppe opp og drøfte hva man legger i ressursperspektivet. Det handler ikke om å lete etter feil og mangler, men være fokusert på hva vi som barnehageansatte kan gjøre for å sikre et inkluderende leke- og læringsmiljø hvor barnas iboende kompetanse får blomstre i en barnehagehverdag hvor alle har mulighet til å føle seg sett, hørt og forstått for den de er.