De ansatte i barnehager og skoler kan fungere som et bindeledd mellom foreldrene og samfunnet. De kan også være en buffer mot forskjellene som finnes ute i samfunnet, mot diskriminering og utestenging, ifølge internasjonalt forskningsprosjekt.

Mariell Tverrå Løkås

Barn er selv en drivkraft for positiv endring

Barn er inkluderende og ikke så opptatt av om andre barn kommer fra en annen kultur og har en annen etnisk bakgrunn, kommer det fram i et internasjonalt forskningsprosjekt.

Silje Wiken Sandgrind

Publisert tirsdag 18. februar 2020 - 14:05

I det europeiske samarbeidsprosjektet ISOTIS har forskere blant annet undersøkt hvordan barnehagen kan bidra til mer inkluderende samfunn.

Forskningsprosjektet startet opp i 2017 og det er samlet inn data fra elleve europeiske land.

Et av funnene er hvordan små barn selv er en drivkraft for positiv endring. Barna ønsker å være inkluderende, og er ikke så opptatt av om andre barn kommer fra en annen kultur og har en annen etnisk bakgrunn, skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) på sin hjemmeside.

– Vi ser at barn flest er rause med hverandre, sier professor ved USN, Thomas Moser, til USN.no. Han har sittet i ledergruppen for prosjektet.

En nøkkelfunksjon

Moser var en av lederne for gruppen som intervjuet familier og barn. Migrantfamilier og lavinntektsfamilier var blant dem som ble intervjuet.

I Norge snakket forskerne med tyrkiske mødre, og med barn i flerkulturelle skoler og barnehager i Sørøst-Norge og Midt-Norge.

– Jeg mener barnehagen kan ha en nøkkelfunksjon når det gjelder å møte flerkulturelle familier. Det snakkes mye om barnehagens viktige samfunnsrolle med tanke på temaer som likestilling og barns utvikling, men den kan også ha stor betydning for et inkluderende samfunn. Forskningen vår viser at barnehagen kan hjelpe med flere av utfordringene som oppstår i flerkulturelle samfunn, sier Moser på hjemmesiden til universitet.

Om forskningsprosjektet:

ISOTIS-prosjektet («Inclusive Education and Social Support to Tackle Inequalities in Society» startet opp i januar 2017 og pågikk frem til desember 2019.

ISOTIS er et samarbeidsprosjekt finansiert av EU, som involverer 17 europeiske forsknings-partnere innen høyere utdanning og 11 europeiske land. De 11 landene er: Norge, England, Irland, Italia, Frankrike, Hellas, Tyskland, Polen, Tsjekkia, Nederland og Portugal.

Prosjektet er en del av EUs Horisont 2020-program.

Målet med prosjektet er å bekjempe ulikheter og styrke inkludering.

Professor Thomas Moser ved USNs Institutt for pedagogikk har ledet en av åtte arbeidspakker i prosjektet. Her ble det gjennomført nesten 3000 strukturerte foreldreintrvjuer og over 300 dybdeintervjuer.

(Kilder: isotis.org og usn.no)

Tillit avgjørende

I løpet av prosjektet har forskerne også kartlagt tiltak som støtter foreldre, og tiltak som lykkes med å skape trygge, omsorgsfulle og stimulerende miljøer.

Forskerne fant at tillit er en avgjørende forutsetning for at foreldrene engasjerer seg i barnehage og skole.

– Barnehagen er en betydningsfull kontaktflate mellom familier og storsamfunnet. Den kan ha en viktig funksjon i forhold til inkludering, men også for å skape forståelse i majoritetsbefolkningen. I Norge legges det stor vekt på medvirkning av både barn og foreldre, og det gjør at det allerede finnes en tillit i bunn, sier Moser til USN.no.

Forskerne kommer med flere anbefalinger til EU-landene. Her er noen hovedfunn og anbefalinger:

Foreldrene har en viktig rolle, og tillit mellom foreldre med flerkulturell bakgrunn, barnehage og skole er avgjørende.
Foreldrene er en stor ressurs, selv om de kan stå i en utfordrende situasjon selv.
Foreldre med flerkulturell bakgrunn kan bidra med mye, dersom de opplever støtte fra storsamfunnet. Disse foreldrene bør involveres mer av skoler og barnehager. Dette vil kreve at skoler og barnehager endrer måten å jobbe på, slik at disse foreldrene føler seg møtt.
Forskerne kommer med en advarsel mot politiske utspill, retorikk og en type debatt som kan virke stigmatiserende på mennesker med en annen kulturell og etnisk bakgrunn enn majoriteten. Slik stigmatisering stresser foreldre, og vil gjøre det vanskeligere å jobbe mot ulikhet i barnehager og skoler.
De ansatte i barnehager og skoler har en avgjørende rolle. De kan fungere som et bindeledd mellom foreldrene og samfunnet. De kan også være en buffer mot forskjellene som finnes ute i samfunnet, mot diskriminering og utestenging.

(Kilde: usn.no)