DEBATT
«Det er på tide at vi tar en bredere debatt om barnehagens rolle som en forebyggende arena» skriver fagdirektør Hege Cecilie Eikseth i Norlandia barnehagene.
Foto: Norlandia barnehagene
Vi trenger økt innsats og mer ressurser
«Forebygging bør klinge bedre i politikeres ører enn å starte reparering når ungdommen trer inn i voksenlivet» skriver Hege Cecilie Eikseth.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
13. mars
mottok regjeringen en rapport om tiltak overfor barn og unge som begår gjentatt
og alvorlig kriminalitet. Den hurtigarbeidende ekspertgruppen har vurdert
tiltak rettet mot denne gruppen og foreslår flere «tøffe tiltak», som det står i
pressemeldingen.
Det
fremkommer i Dagsnytt 18 at det blant annet skal vurderes en ny type
institusjon som er bedre tilpasset denne gruppen og hvor tverrfaglighet står
sentralt.
Mindre ressurser
Vi som jobber
med de aller yngste i barnehagen opplever at noe har skjedd og det skjer
hyppigere enn før:
Ansatte som
melder om at de blir slått og sparket av barn i barnehagealder. En utvikling
som tidligere var sjelden, men som nå skjer oftere. Samtidig ser vi en økning i
antall barn med vedtak om spesialpedagogiske tiltak.
Likevel blir
ressursene for å møte disse utfordringene stadig færre. Stram kommuneøkonomi
fører til kutt i spesialpedagogiske vedtak, noe som svekker barnehagenes evne
til å gi barna den bistanden de trenger. Dette øker presset på det ordinære
barnehagepersonalet, som i stadig større grad må håndtere barn med sammensatte
behov uten tilstrekkelig kompetanse eller ressurser.
Selv om
ansatte får veiledning fra fagressurser i kommunen, er denne støtten ofte
utilstrekkelig, og kuttene i allerede begrensede midler gjør situasjonen enda
vanskeligere.
Rett hjelp
tidlig
Barnehagelærerutdanningen
legger stor vekt på lek, sosial kompetanse og danning – viktige fagområder i
barnas utvikling. Samtidig er det mindre fokus på spesialpedagogikk og sosialpedagogikk
i møte med barn med traumer. Når dagens barn møter flere og mer komplekse
utfordringer enn tidligere, står personalet dårligere rustet til å håndtere
dem.
Utagering kan
skyldes traumer, negative opplevelser og vonde følelser – og konsekvensene
påvirker ikke bare barnet selv, men også de andre barna, foreldrene og de
ansatte i barnehagen.
Jeg mener det
er feilslått å reparere heller enn å tenke forebyggende. Disse ungdommene er
relasjonsskadet og samfunnet må ta inn over seg at hvis vi evner å forebygge
slik at skadene ikke blir så dype og store, er mye gjort. Da må barna og deres
familier få rett hjelp i tidlig liv.
Det er på
tide at vi tar en bredere debatt om barnehagens rolle som en forebyggende
arena. Forebygging starter allerede i mors liv og fortsetter umiddelbart etter
fødselen gjennom gode oppvekstvilkår i hjemmet og barnehagen, lenge før
skolestarten. Vi trenger økt innsats og mer ressurser for å sikre at barnehagene
kan møte de økende utfordringene – for barnas, foreldrenes og de ansattes
skyld.
Tverrfaglig
kompetanse
Hver dag går
omtrent 270 000 barn inn porten til barnehagen, sammen med 90 000
barnehageansatte. Barnehagene er en viktig forebyggende arena når tilnærmet
alle barn går i barnehage. Vi skal sørge for at alle barn har trygge
hverdager, og at de opplever trygghet, trivsel og god progresjon.
To
ekspertgrupper har anbefalt tiltak for å redusere antall barn i fattige
familier og å forbedre utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller,
øke sosial mobilitet, og sikre at flere fullfører utdanningsløpet med
kvalifikasjoner for et arbeidsmarked i endring.
Jeg heier på
alle tiltak som kan bedre hverdagen til disse barna og sikre at
barnehageansatte har gode arbeidsvilkår.
Jeg mener det
da blir viktig å se på tverrfaglig kompetanse i barnehagen. Barndommen er
kompleks og mangefasettert, og vi må rigge barnehagen slik at denne ivaretar
barnas behov og ansattes opplevelse av mestring og glede.
Spesielt i en situasjon der det mangler søkere til
barnehagelærerutdanningen og sykefraværet har toppet seg etter innføring av
skjerpet barnehagelærernorm og bemanningsnorm.
Barnehagene
trenger spisskompetanse innen trygge samspill, lek, språk, spesialpedagogikk,
barnevern, estetiske fag og så videre. Barnehagelærerne bør fortsatt utgjøre «ryggraden»
av de ansatte, men vi har sett betydningen av tverrfaglighet i alle sektorer
innen offentlig velferd, unntatt barnehagesektoren, som har endret seg lite
siden den første barnehageloven på 1970-tallet.
Med økt andel
barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, økende ungdomskriminalitet
og økt prestasjonsgap, bør politikere fokusere på tiltak som er tilpasset nye
samfunnsutfordringer.
Det er viktig
at politikerne ser verdien av barnehagen som en forebyggende arena. Forebygging
bør klinge bedre i politikeres ører enn å starte reparering når ungdommen trer
inn i voksenlivet.