Nylig
inviterte forskningsmiljøet Barneliv og profesjonsutøvelse ved OsloMet
til debattmøte med fattigdom blant barn og unge som tema.
Før
politikerne fikk slippe til inntok professor Axel West Pedersen ved Velferdsforskningsinstituttet
NOVA scenen for å gi et bilde av dagens situasjon.
Ifølge SSB
tilhørte i alt 11,3 prosent eller 110 700 barn en husholdning med vedvarende
lave husholdningsinntekter i 2021. En liten nedgang sammenlignet med året før.
– Hvordan
ser dette ut i Oslo? Da er fattigdomsratene vesentlig høyere. Vi snakker om en fattigdomsrate
på opptil 16-18 prosent de senere årene, mot 11-12 prosent i landet for øvrig. Om
vi går noen år tilbake i tid, var den nesten dobbelt så høy i Oslo som i landet
for øvrig. Det har blitt litt mindre avstand de siste årene fordi fattigdomsraten
i landet som helhet har økt litt kraftigere enn i Oslo, hvor den har ligget mer
stabilt og faktisk har vært litt fallende de siste to-tre årene, sa Pedersen.
Andelen barn
i familier med lavinntekt i Oslo, gikk fra 17,2 prosent i 2020 ned til 16,4 prosent i 2021, ifølge SSB.
Pedersen
pekte videre på at det er store variasjoner innad i hovedstaden.
– I vestlige
bydeler som Vestre Aker og Ullern snakker vi om en fattigdomsrate på rundt 4-5
prosent. I en del av de østlige bydelene snakker vi om en fattigdomsrate som er
mye høyere. På Stovner har den ligget på over 30 prosent. Landsgjennomsnittet
ligger på cirka 11 prosent, så Oslo har altså en voldsom variasjon i forhold
til landsgjennomsnittet.
Hva blir
viktig fremover?
Så var det
lokalpolitikernes tur til å komme med forslag til hvordan man kan utjevne de
sosiale forskjellene i hovedstaden. På scenen stilte et bredt debattpanel
bestående av representanter fra Ap, SV, Høyre, Venstre, MDG, Rødt, KrF, FrP og
Folkets Parti.
Samtlige
politikere var enige om at man verken kan akseptere de store forskjellene eller
at barn og unge vokser opp i fattigdom. Det var også enighet om at det må
legges ned en større innsats for å løse denne utfordringen enn det som har blitt
gjort til nå.
Debattleder var
Berit Aalborg, politisk redaktør i Vårt Land. Hun utfordret politikerne til å komme
med noen tiltak som de mener blir aller viktigst i tiden fremover for å utjevne
forskjellene i hovedstaden.
Økt innsats
for å få flest mulig ut i jobb, samt et behov for endringer i boligpolitikken
og styrking av stønadsordningene, ble trukket frem av flere i panelet. Flere
trakk også frem barnehage og skole som viktige arenaer for å utjevne
forskjeller:
– Gode
barnehager og gode pedagoger er kjempeviktig. Jeg synes ikke det er stress at
barn starter i barnehagen først når de er to år. Når man snakker om barn med
minoritetsbakgrunn, er det fint at de kan morsmålet sitt slik at de har noen knagger
å henge det nye språket på. Forskningen er ganske tydelig på det. Men fra toårsalder
er det fint at barna går i barnehage, slik at de er trygge på språket når de
begynner på skolen. Vi i MDG er også for fleksibel skolestart. Hvis barn
starter for tidlig på skolen og får dårlig selvtillit, da reproduseres
utenforskap. Vi må også ha gode skoler i Oslo og sørge for at lærere orker å stå i
jobbene sine, mindre målstyring og mer lek, sa Almaz Asfaha i MDG.
Hun mener også at man må sørge for at fritidsaktiviteter er rimelige slik at alle barn
har mulighet til å delta, og at boligpolitikken bør endres.
– Vi må jobbe
for at kommunale boliger blir mye bedre og at man kan leve gode liv der. Vi må
også ha en bedre boligpolitikk. Boligmarkedet i Oslo er helt hårreisende. Man bruker
masse penger på å leie. Det skapes store forskjeller mellom de som eier og de
som leier bolig. Det må vi gjør noe med, la hun til.
Vil
behovsprøve AKS
Også Høyres Mehmet
Kaan Inan pekte på boligpolitikken. Han tror det er den store driveren til
fattigdom i Oslo.
– Boligprisene
har økt de siste årene og man har gjort lite og heller ikke klart å bremse prisveksten.
Mange bor i leide boliger og betaler ned boliglånet til andre, i stor grad. Jeg
tror løsningen er at jo flere boliger man bygger, så vil også prisen falle over
tid.
– Jeg tror
ikke det finnes en eller to løsninger på barnefattigdom. Jeg tror man er nødt
til å se på hele systemet rundt menneskene. Enten det er boligpolitikk, skolepolitikk
eller barnehagepolitikk, fortsatte han.
Kaan Inan fortalte
videre at Oslo Høyre ønsker å gi gratis kjernetid i barnehage til alle
husholdninger med en samlet årsinntekt på under 1 million kroner. I dag ligger
grensen på 615 590 kroner. (718 850 kroner når det gjelder barn født i 2018 og 2019 som går i barnehage i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand.)
Han mener det bør satses mer på gratis kjernetid i barnehage fremfor å prioritere gratis deltidsplass i aktivitetsskolen (AKS)
for alle barn, som det rødgrønne byrådet har innført.
– I Oslo er
det sånn at uavhengig av inntekten du har, får du gratis AKS. Vi mener dette
burde behovsprøves fordi vi mener Oslo kommune ikke skal ta regningen for
gratis AKS for familier som har råd til dette. Istedenfor burde vi bruke
pengene på å gi flere barn gratis barnehage. Derfor vil vi øke inntektsgrensen,
sa Kaan Inan.
– Må sørge
for universelle løsninger
SVs
ordførerkandidat Omar Samy Gamal, er uenig i at behovsprøving er løsningen
på fattigdomsutfordringene i hovedstaden og samfunnet ellers.
– Det har vi
prøvd i alle disse årene og det kommer ikke til å gå. Det som funker er
universelle løsninger. Gratis AKS for eksempel, andelen som deltar fyker i
været. Når vi sørger for nabolagsklubber – klubber som tar større
samfunnsansvar og har lave kostnader for å delta – så ser vi at deltakelsen øker.
Hvis vi vil at folk skal være med, må vi sørge for universelle løsninger, sa Gamal.
– Istedenfor
å kutte eiendomsskatten, som høyre-siden ønsker, kan vi sende den regningen til
de som har råd. De man er bekymret for at man dekker aktivitetsskolen til, for
eksempel. Regningen betaler man da gjennom skatten, fortsatte SVs
representant.
Løsningen på
fattigdomsutfordringene handler om å sørge for mer penger inn til familiene, mener han.
– Penger i
lomma gjennom arbeid. Eller hvis man ikke har mulighet til å stå i arbeid fordi
man er syk eller har andre utfordringer; penger i lomma gjennom sosialhjelp og arbeidsledighetsstønad.
De ordningene velferdsstaten har bygget opp. Grunnen til at vi ikke har klart å
løse fattigdomsutfordringene, er at vi ikke vil anerkjenne at det er penger i
lomma som avgjør om du har råd til mat i butikken eller treningssko til barna
dine. Så lenge vi går rundt grøten, kommer vi aldri til å komme til
kjernen og få ned fattigdommen, sa SV-politikeren.
– Barnehagedeltakelsen må opp
I likhet med
SVs representant har Rødts Mari Rise Knutsen stor tro på universelle løsninger.
Hun mener også
at bydelsøkonomien bør styrkes for å sikre at grunnleggende velferd ivaretas:
– Bydelene
er underfinansierte nå og de var underfinansierte da vi hadde et annet byråd
tidligere. Rødt har pushet byrådet til å reversere noen av de foreslåtte
effektiviseringstiltakene i bydelene, sa hun.
Knutsen, som
er barnehagelærer, pekte videre på barnehagen som en viktig arena for å utjevne
sosiale forskjeller:
– Vi
foreslår ikke at barn må gå i barnehage fra ettårsalder, men jeg ser
at i min bydel – Grorud – så er det 78 prosent som går i barnehage. Det vil si at
det er over 20 prosent som ikke har gått noe særlig i barnehage før de starter
på skolen, det er et problem. Det handler kanskje om at de har hjemmeværende
foreldre som opplever at dette er penger man kan spare, men så starter barna på
skolen og trenger særskilt norskopplæring.
Knutsen
mener det må jobbes mer målrettet med barnehagedeltakelse fra tidligere alder i
særlig levekårsutsatte områder.
I tillegg mener
Rødt at barnehage bør være gratis for alle barn, påpekte hun.
– Hadde det
vært gratis er jeg sikker på at de over 20 prosentene av barna i Bydel Grorud som
ikke går i barnehage, ville gått der. Vi må også øke kvaliteten både i
barnehage og skole slik at foreldrene føler seg trygge på at barna blir ivaretatt på en
god måte. Og vi må gi pedagoger levelige arbeidsvilkår, gjøre det mulig for dem
å gjøre en forskjell i barns liv. Særlig i levekårsutsatte områder må vi øke
bemanningen.
– Vi må sette inn gode tiltak
fra start: God barnehage og skole, med bedre arbeidsvilkår for lærere. Da må
vi øke bemanningsnormen eller senke klassestørrelsen, sa Knutsen.
– Mer midler til skolene
Venstres Anna
Dåsnes pekte på skolen som en arena for å utjevne forskjeller:
– Veldig
mange Oslo-skoler gjør en kjempegod jobb, men vi ser fortsatt at skolen i dag
reproduserer en del sosiale forskjeller. Vi ser det kanskje spesielt i et
kjønnsperspektiv når det kommer til norskfødte med innvandrerforeldre. Der ser
vi at det er veldig mange jenter som oppnår høyere utdanning og kommer seg ut i
jobb, mens det er mange gutter som ikke helt klarer å følge opp. Jeg tror vi må
gjøre mer for å klare å fange opp disse guttene. Derfor er det viktig for
Venstre å styrke Oslo-skolen. Sørge for at skolene får mer frie midler, slik at
man kan sette inn de tiltakene som trengs på den enkelte skole, sa Dåsnes som
selv er lærer.
Hun trakk
også frem at Venstre vil innføre et fritidskort slik at alle barn i Oslo kan
bruke 5000 kroner på kultur eller idrett.
– Mange barn som vokser opp i fattigdom føler på ensomhet fordi de ikke har
mulighet til å delta på lik linje med mange andre barn. Å ha noe å gjøre på
fritiden er viktig.
Komme
foreldrene i møte
Også KrFs
representant Øyvind Håbrekke pekte på fritidskortet. En ordning som ble testet
ut i noen kommuner da partiet hans satt i regjering, men som dagens regjering har
gått bort fra.
– Jeg har
vært fotballtrener i idrettslag i mange år. Det var en fantastisk opplevelse,
men det som sitter igjen i meg flere år etter at jeg ga meg, er de gangene jeg
så at barn og ungdom måtte slutte fordi de ikke kunne betale. Vi foreslår derfor
et fritidskort på 5000 kroner til hvert barn. Det gir alle mulighet til å være
med.
KrF vil også
utrede en kommunal barnetrygd for lavinntektsfamilier, opplyser han.
– Det siste punktet
jeg vil nevne handler om å støtte foreldrene. Vi snakker veldig mye om offentlige tiltak og de offentlige arenaene, men vi har også Blåkors som driver Barnas stasjon,
Kirkens bymisjon driver noe som heter Robust, mens Frelsesarmeen driver noe som
heter Home-Start Familiekontakten. Jeg tror ikke de opplever at byrådet heier
veldig på dem med de ideelle tiltakene. Det er veldig mye som kan gjøres
gjennom å komme foreldrene i møte. Bydelene har noe som heter Oslohjelpa. Jeg
tror at akkurat det å støtte foreldre og familier som har det vanskelig, både
med penger, men også med alle de andre tingene, er nøkkelen i mange barns liv for
å komme videre, sa Håbrekke.
– Må
unngå sløsing
Anita Celin
Nymark i Folkets parti er enig med Høyre i at inntektsgrensen for å få gratis
kjernetid i barnehage bør heves til 1 million kroner.
Hun pekte
videre på dyrtiden vi befinner oss i, og mener man må være nøye med pengebruken
i kommunen for å unngå det hun kaller sløsing.
– Jeg vil
gjerne ha fine sykkelstier, men jeg vil ikke at man skal gjøre som på
Lambertseter, hvor man lager den samme sykkelstien to-tre ganger til 12-15
millioner hver gang. Da hadde du hatt 1 million kroner til idretten i hver bydel, 1
million til kultur i hver bydel og 1 million til de som skal ha mat på bordet,
ekstra. Vi er nødt til å begynne å tenke litt på hva vi bruker pengene på, sa hun.
– Det
virker ikke
Aps Kaia
Storvik pekte på viktigheten av tiltak for å få flest mulig foreldre i jobb.
– Arbeid
gjør en enorm forskjell, og tiltak for å få flere ut i jobb er noe vi jobber
med hver eneste dag. Nav-kontorene og bydelene driver oppsøkende arbeid og det
funker. Andelen innvandrere som er i arbeid i Oslo har økt fra 62 prosent i
2015 til 67 prosent i fjor, det er nesten 17 000 flere mennesker som er i
jobb, sa Storvik, som til daglig er byrådssekretær i avdeling for arbeid, integrering
og sosiale tjenester.
I likhet med
SVs representant er hun skeptisk til behovsprøving:
– Ideen om
at vi skal konsentrere pengene der de trengs
mest er jo egentlig kjempegod, for da kan vi hjelpe de som trenger det for
mye mindre penger. Hvis det hadde fungert, hadde jeg stemt på det hver dag i
uka. Problemet med det, er at det ikke virker. Før AKS ble gratis var det veldig
billig for de med lave inntekter og det var ikke vanskelig å få støtte til det,
men mange gikk ikke på AKS likevel.
Da AKS ble
gratis for alle gikk deltakelsen kraftig opp, påpekte Storvik.
– Byrådet
har også prioritert mer penger til skoler i områder med mange fattige barn, det
hjelper. Jeg er ganske overbevist om at en del av de tingene vi har gjort disse
årene; sørget for gratis kjernetid i barnehage for mange, fått opp andelen som
går i barnehage, fått opp andelen som går på AKS, det kommer vi til å få igjen for,
sa hun, og understreket samtidig at det fortsatt er mye som må gjøres på dette området.
For
behovsprøving
Også FrPs Julianne
Ofstad trakk frem viktigheten av å hjelpe folk ut i jobb.
– Det aller
viktigste for oss er å arbeide for at flere skal klare å komme seg ut i jobb, tjene
egne penger og forsørge seg selv. Da er vi nødt til å ha god språkopplæring og
sørge for gode tiltak som gjør at foreldre kan komme seg ut i jobb, sa Oftstad. Hun
pekte på at mange barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn.
6 av 10, ifølge SSB.
– For det
andre vil vi sørge for at flere barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter. For
eksempel vil vi opprette et kontingentfond i Oslo som man kan søke på og få
støtte til å delta i idrett og kulturaktiviteter. For å treffe
de som trenger det aller mest.
Hun er enig
med Høyres representant i at AKS bør behovsprøves:
– Da kan vi sørge
for at de som trenger det mest, får det gratis. Og at resten av pengene kan brukes
på å utbedre tilbudet, og for eksempel sørge for at flere barn kan være med på
fritidsaktiviteter.
