Hold øynene åpne for gryende flerspråklighet!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Fra sluttfasen av et stort internasjonalt forskningsprosjekt vil vi dele noen nye funn og et knippe råd til barnehagepersonale, foreldre og andre som er interesserte i språkutvikling.

Ifølge en stor populasjonsstudie av norske barn sier tre fjerdedeler sitt første ord før de fyller 10 måneder. Like mange produserer flere enn 80 forskjellige ord innen 2-årsdagen. Hva med den siste fjerdedelen? Her finner vi en del barn som vil ta igjen de andre, men også noen som vil trenge ekstra oppfølging. Jo tidligere disse får riktig hjelp, desto bedre. Språk er nemlig en grunnmur for læring. Derfor må vi stimulere til at barna opparbeider et stort og variert ordforråd. Foreldre spiller en stor rolle i barns språkutvikling, og god støtte fra barnehagen kan gjøre foreldre tryggere og stødigere i den viktige rollen som barns språkmodeller.

Hvordan kan barnehagepersonalet gi forskningsbaserte råd til foreldre? Takket være en ny app kan vi by på helt ferske funn fra flerspråklighetsforskninga som har betydning for samarbeidet mellom barnehagen og foreldre i flerspråklige hjem.

En app-basert studie av tidlig ordforråd

I prosjektet StarWords har vi brukt de tre siste åra på å undersøke gryende flerspråklig språkutvikling, ved hjelp av en app med samme navn. Gjennom appen kan foreldre logge hvert nye ord barnet deres sier på hvilket som helst språk fram til de fyller 3 år. I tillegg får foreldrene spørsmål om barnets språkmiljø og faktorer som kan påvirke språkutvikling (som amming og søvnmønster). De får jevnlige varsler om å logge inn i appen. Som belønning får brukerne blant annet se sammendrag av ordene de har lagt inn, og de får tilgang til forskningsbaserte korttekster og podcaster om språkutvikling.

Fordi appen ikke setter rammer for hvilke språk eller hva slags ord man kan rapportere, kan datamaterialet gi oss innsikt i hele det språklige repertoaret til hvert barn – i den grad foreldrene har oversikt og overskudd til å rapportere. I StarWords-prosjektet har vi brukt materialet til å undersøke noen av de første milepælene i språkutviklinga: babling, de første ordene barn sier, når ordforrådet passerer 5, 10 og 50 ord, og de første flerordsytringene. Resultatene er iøynefallende: Vi finner ingen forskjell mellom enspråklige og flerspråklige barn for noen av disse milepælene, men hvilket språk de kan flest ord på, varierer over tid og mellom barn. Det er derfor det er så viktig å se på utviklinga innen både norsk og de andre språkene til flerspråklige barn – det er bare slik vi får se hele bildet.

Foreldre i studien vår har fått invitere barnehagelærere og andre som er med barnet, til å laste ned og bruke appen, men de aller fleste registreringene vi har fått inn, kommer fra mødre. Derfor er det ikke alle ord vi plukker opp. Denne blindsonen er fort større for de gryende flerspråklige barna. Hvorfor? Fordi det vil finnes ord barna lærer og bruker i barnehagen som de flerspråklige ikke har noe tilsvarende ord for på hjemmespråket. Det kan også tenkes at familien bruker majoritetsspråket noe, men at foreldrene ikke føler seg stødige nok til å kunne rapportere pålitelig om språket.

Resultatene stemmer godt med flerspråklighetsteori, som legger til grunn at flerspråklige har komplementær språkkompetanse: Vi bruker språkene våre til forskjellige formål med forskjellige mennesker. Et barn som vokser opp i Norge med polske foreldre, vil ikke nødvendigvis kunne norske ord for matvarer og kjøkkenutstyr siden samtalene om disse tingene hjemme foregår på polsk. Språkene utvikler seg ved siden av hverandre og dekker ulike kontekster. Begge språkene er derfor like viktige for barns videre utvikling. For å få oversikt over barnets helhetlige språkkompetanse, må barnehagen innhente informasjon om barnets språkferdigheter – innen alle språk. 

I tillegg til at barnehagen skal følge med på barns språk, trenger flerspråklige familier særlig støtte til å fremme de språkene de ønsker for sine barn. Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen anbefaler at flerspråklige foreldre bruker sine morsmål hjemme. Kan det være flere ting som er nyttige å tenke på og snakke med flerspråklige foreldre om?

Støttende strategier for den flerspråklige familien

God språkstøtte til flerspråklige barn trenger ikke å være komplisert. I det polsk-norske prosjektet PolkaNorski har vi gjennomført en intervensjonsstudie hvor foreldre fikk forskningsbaserte råd gjennom en webinarrekke. Under følger tre råd for språkstimulering i en travel hverdag, basert på erfaringene fra denne studien.

Løft blikket

Mange foreldre finner nytte i å innta et fugleperspektiv: Hvordan kan vi legge opp hverdagen så det blir rom for alle språkene vi vil at barnet skal ha med seg? Foreldre med flere språk i hus kan ha mange ønsker for sine barn, og det kan være nyttig å snakke seg gjennom dem for å sortere hva som er viktig. Hvilke språk trenger barnet for å holde kontakten med menneskene i livet sitt? Er det grunn til å tro dette vil endre seg, for eksempel fordi man planlegger flytting eller utenlandsopphold? Er det viktigste at barna kan snakke med besteforeldre, eller er ønsket at de en dag skal kunne uttrykke seg skriftlig på morsmålet? Jo høyere mål, jo mer tid og krefter må foreldre og samfunn være beredt til å investere. Barnet må ha muligheter til å bruke sine språk, og oppleve flerspråklighet som en ressurs.

Start tidlig

Vi skaper det beste språkmiljøet fra start ved å snakke til barn på språk vi selv føler oss hjemme i og kan godt. For de fleste vil det være på eget morsmål man kan gi barna rikest mulig input, noe som er essensielt for tidlig språkutvikling. For noen familier betyr det at hver voksenperson snakker hvert sitt språk til sitt nyfødte barn. Dette kan i sin tur føre med seg at den ene forelderen av og til kan bli litt ‘utenfor’, hvis de ikke kan den andres språk, men det gir jo også en anledning til å lære. Å akseptere at ikke alle alltid henger med, er en del av en flerspråklig hverdag. Noen foreldre lærer aktivt nye språk sammen med barnet sitt: Kanskje får man et barn med nedsatt hørsel, og hele familien lærer tegnspråk. Andre ønsker å ta tilbake et språk familien har mistet, som samisk eller kvensk. I slike situasjoner er støtte fra samfunnet spesielt viktig, og starten kan ikke være tidlig nok.

Finn rom for språk

En harmonisk flerspråklig utvikling krever rom for å bruke alle språkene. For mange barn som ikke lærer norsk hjemme, er barnehagen en viktig arena. Barnehagen skal også støtte barn i å bruke sitt morsmål, og barna skal møte språklig mangfold i barnehagen. God kontakt mellom hjem og barnehage er viktig for alle barn, men kanskje særlig der flere språk er involvert. Å bygge språklig bro mellom hjemmet og barnehagen kan støtte utviklinga i alle språk, og ikke minst signalisere til barna selv at det er plass i samfunnet vårt til hele deres språklige og kulturelle identitet.

Snakk så mye som mulig

Barns språklige reise starter allerede før de blir født, ved at de fleste fostre utvikler hørsel allerede de siste tre månedene i mors liv. Selv om en gjennomsnittlig ettåring sjelden produserer mer enn et par ord, har de fleste nærmere hundre ord i sitt reseptive ordforråd. Med andre ord: De forstår mye mer enn de klarer å uttrykke.

De to enkleste rådene, uansett hvor mange språk barna lærer, er å snakke så mye som mulig og å gi barnet rom til å bidra i samtalen, på sine egne premisser.