Færre barnehagelærere – Hva står egentlig på spill?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Som pedagogisk leder i barnehagen møter jeg hver dag engasjerte kolleger som strekker seg langt for å gi barna trygghet, lek og læring. Likevel ser jeg en bekymringsfull utvikling. Stadig færre velger barnehagelærerutdanningen, og mange som velger å fullføre, blir ikke værende i yrket. Dette er ikke en tilfeldig trend – det er et varsko.

Tall fra Samordna opptak viser at søkertallene til barnehagelærerutdanningene har falt med rundt 15 prosent det siste året. Samtidig vet vi at behovet for kvalifiserte pedagoger øker. Mange barnehager sliter allerede med å oppfylle pedagognormen, og opplever at rekrutteringen til både gode vikarer og faste stillinger blir stadig vanskeligere.

Pedagogene er bærebjelken

Pedagogene er ikke bare en del av bemanningen – de er fundamentet i hele barnehagens pedagogiske arbeid. De planlegger, observerer og utvikler tilbud som ivaretar barnas behov for omsorg, lek og læring. Uten nok barnehagelærerne mister vi den faglige retningen og kvaliteten som Barnehageloven krever. Barnehageloven §1 slår fast at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som fremmer barns trivsel, danning og læring. Når vi ikke klarer å rekruttere og beholde pedagoger, svekkes evnen til å oppfylle nettopp samfunnsmandatet. Vi risikerer at barnehagen gradvis blir mindre pedagogisk og mer preget ren drift. Pedagogene er de som ser sammenhenger, som løfter blikket og retter fokuset mot den faglige utviklingen i barnehagen. De setter ord på lekens betydning, støtter personalet og bidrar til å bygge gode, profesjonelle fellesskap. Når vi mister dem, mister vi mer enn arbeidskraft – vi mister kompetanse, faglig utvikling og kvaliteten i barnas hverdag.

LES OGSÅ:

Barna klarer ikke å konsentrere seg – hva har skjedd?

Et yrke under press

For mange handler det ikke om manglende engasjement, men om rammevilkår. Arbeidsdagene er fulle, bemanningen er sårbar, og tiden til planlegging og refleksjon blir stadig mindre. Fokuset blir mer og mer rettet mot alt vi må kutte – i bemanning, tid og ressurser – enn om hvordan vi kan utvikle kvaliteten og styrke det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Økonomien styrer i stor grad prioriteringene i barnehagesektoren, og presset på både ledere og ansatte øker. Når det pedagogiske må vike for det praktiske, er mitt inntrykk at mange mister følelsen av faglig stolthet. Barnehagen er barnas første møte med fellesskapet. Her legges grunnlaget for språk, sosial trygghet og livslang læring. Når rekrutteringen svikter, svekker vi ikke bare dagens tilbud, men også fremtidens skole og samfunn. Hver gang en dyktig barnehagelærer slutter, mister vi erfaring og kompetanse som det tar år å bygge opp igjen – og barna mister voksne som kjenner dem, forstår dem og støtter dem. Det er derfor vi må tørre å stille spørsmålet: Hva slags framtid ønsker vi egentlig – en barnehage der kvaliteten styres av budsjetter, eller en barnehage som speiler samfunnets beste verdier om omsorg, lek og læring for alle barn? Vi må våge å investere i menneskene som bygger framtiden – barnehagelærerne.