Trine Dishington Hansen, sangpedagog og Kuda Mudra-lærer fra Nes kulturskole, har sanglek med de minste i Årnes barnehage.
Trine Dishington Hansen, sangpedagog og Kuda Mudra-lærer fra Nes kulturskole, har sanglek med de minste i Årnes barnehage.

Samarbeider om å styrke kulturtilbudet for de aller yngste i kommunen

– Gjennom kunst og kultur kan vi uttrykke følelser vi ikke alltid klarer å sette ord på, sier Ingun B. Elvhaug, rektor ved kulturskolen i Nes kommune.

Publisert Sist oppdatert

Nes er en av 16 kommuner som deltar i pilotprosjektet Kulturskole 3.0 i regi av KS og Norsk kulturskoleråd.

I den forbindelse er kommunen nå i gang med et arbeid rettet mot barn i alderen null til seks år og deres foresatte.

– Da vi søkte om å få være med på prosjektet la vi vekt på at vi ville skape gode møteplasser i kommunen. Det ble etter hvert bestemt at vi skulle ha fokus på de yngste barna og samtidig også se på hvordan vi kan bruke foreldrene som en enda større ressurs – for foreldregruppa trenger også møteplasser, sier rektor Ingun B. Elvhaug ved Nes kulturskole.

– I dette prosjektet skal vi finne gode arenaer å møtes på, både for at barna skal få gode kulturopplevelser, men også for at foreldregruppa skal få gode opplevelser, forteller hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gjennom det lokale pilotprosjektet KUL (kultur, utvikling og lek) skal barna oppleve at kultur og kunst er en naturlig del av sin hverdag.</span>
Gjennom det lokale pilotprosjektet KUL (kultur, utvikling og lek) skal barna oppleve at kultur og kunst er en naturlig del av sin hverdag.

Sang og dans

Gjennom det lokale pilotprosjektet KUL (kultur, utvikling og lek) skal barna oppleve at kultur og kunst er en naturlig del av hverdagen.

I tillegg til kulturskolen er Årnes barnehage og Åpen barnehage med.

– Det er veldig verdifullt at barn får en smakebit av ulike kulturuttrykk, for det handler om tilhørighet, læring og om å gi barn og unge en referanseramme. Det finnes så mange ulike måter å lære på, og vi må jobbe for å gi alle barna våre mulighet til også å lære gjennom estetiske aktiviteter, sier Elvhaug.

I ukene frem mot vinterferien gjennomføres det et testprosjekt i Årnes barnehage der alle barna får enten danse- eller musikktilbud fra kulturskolen.

– Vi har startet med dans og aktivitet for barna i alderen tre til seks år og med sang og rytme for de under tre år. Det er en kjempesuksess. Barna storkoser seg, og vi ansatte suger inn erfaringer. Noe av hensikten med dette prosjektet er nettopp at vi kan få overført kunnskap fra kulturskolen til oss, slik at vi kan etablere det som en del av vår drift, sier styrer Marte Aune Palmesen i Årnes barnehage.

Hun forteller at barnehagen ble med på prosjektet ved en tilfeldighet.

– I fjor begynte vi prosessen med å gjøre barnehagen om til en kommunal kulturbarnehage. I den forbindelse kom jeg i kontakt med Ingun ved kulturskolen og vi fikk mulighet til å være med på dette.

– Grunnen til at vi ønsker en profilendring er at vi i mange år har følt at de estetiske fagene har kommet litt i bakgrunnen. Det har vært mye fokus på realfag de siste årene. Disse fagene vil vi jo ikke legge til side, men vi ønsker å binde dem sammen med de estetiske. Kulturbegrepet rommer ikke bare estetikk, det rommer også områder som blant annet antall, rom og form, sier Palmesen.

– Bra for det psykososiale miljøet

Kulturskolen skal nå bistå Årnes barnehage i arbeidet med å bli kulturbarnehage.

– Vi har lyst til å jobbe mye mer med sang, musikk, dans og forming. Vi er også en barnehage som rommer mange ulike kulturer. Vi har barn med bakgrunn fra flere land og verdensdeler. Vi ønsker å styrke kulturen til disse barna, og bruke dette aktivt inn som en del av kulturbegrepet, sier Palmesen.

Planen er å bli kulturbarnehage fra 1. august, opplyser hun.

– Leken er fortsatt det aller viktigste i barnehagen, og vi har tro på at felles estetiske erfaringer også vil gi et godt utgangspunkt for samhandling i lek. Det å få samhandle om estetiske fag og mestre sammen, tror jeg vil være med på å styrke det psykososiale miljøet i barnehagen, sier styreren.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fra venstre: Ingun B. Elvhaug, rektor ved Nes kulturskole, Marte Aune Palmesen, styrer i Årnes barnehage og Mona Kristiansen Åsberg, leder for Åpen barnehage.</span>
Fra venstre: Ingun B. Elvhaug, rektor ved Nes kulturskole, Marte Aune Palmesen, styrer i Årnes barnehage og Mona Kristiansen Åsberg, leder for Åpen barnehage.

– Vinn-vinn

Også Åpen barnehage vil samarbeide tett med kulturskolen i tiden fremover.

I ukene mellom vinterferien og påske vil det skje mye spennende, opplyser leder Mona Kristiansen Åsberg.

– Det blir kulturtilbud for de aller yngste, som babysang og lignende. Det blir også et tilbud for barn over 12 måneder. Det kommer til å være mye sanglek og bevegelse.

Hun forteller at de har samarbeidet en del med kulturskolen tidligere og at de gleder seg til å komme ordentlig i gang med pilotprosjektet.

– Hovedmålet for dette prosjektet er å skape gode møteplasser. Det er nettopp det Åpen barnehage er, en møteplass for barn og foreldre i kommunen. Allerede der har vi et godt grunnlag å bygge videre på, sier Åsberg.

– Åpen barnehage er et tilbud for både barna og foreldrene. Vi er opptatt av å styrke foreldrerollen og bygge god psykisk helse hos barn og voksne. Når foreldrene har det bra, bidrar det også til at barna har det bra. Og for å klare å stå i livets opp- og nedturer i småbarnsfasen tenker vi at foreldre kan trenge påfyll av opplevelser som kan fylle opp begeret litt. Vi tror at dette prosjektet vil være vinn-vinn for barn og foreldre, for her kan foreldrene få det lille løftet ved å komme sammen og gjøre noe felles med barna sine, fortsetter hun.

<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Skyggeteater.</span>
Skyggeteater.

– Kan dra veksler på hverandre

Ingun B. Elvhaug mener det er verdifullt at kulturskolen og barnehagene kan samarbeide om et slikt prosjekt.

– Det er ikke slik at alle ansatte hos kulturskolen er spisset inn mot aldersgruppa null til seks år, men når vi kommer inn i barnehagen, og har barnehagens ansatte rundt oss, vil vi kunne dra veksler på hverandre. Det blir en trygg arena. Våre folk vil lære masse av dette.

– Det er også en fin måte å gi de ansatte i barnehagen input om hvordan de kan jobbe med kunst og kultur i hverdagen. Det å delta i aktiviteter sammen med barna er en trygg måte å tilnærme seg ny læring på, sier hun.

Styrer i Årnes barnehage, Marte Aune Palmesen, forteller at de har hatt møter der barnehagene og kulturskolen har utvekslet erfaringer og diskutert hva de ulike partene kan bidra med i prosjektet.

– Vi har også snakket om å etablere noen treffpunkter mellom Årnes barnehage og Åpen barnehage, slik at vi kan berike hverandres- og andres hverdag, sier hun.

– En av de ideene vi jobber med er felles besøk på syke- og aldershjem. Dette prosjektet handler jo i bunn og grunn om å samskape, og å gjøre kultur tilgjengelig for alle. Favner vi alle aldre så kan vi få til et «kulturlivsløp».

– Samler erfaringer

Å gi barn et godt kulturtilbud fra ung alder av er viktig av flere grunner, mener kulturskolerektor Ingun Elvhaug.

– Det å være med på kulturelle aktiviteter og være en som kan absorbere kultur, altså en publikummer, gir tilhørighet og gode felles opplevelser. Gjennom kunst og kultur kan vi også uttrykke følelser vi kanskje ikke alltid klarer å sette ord på. Jeg tror denne ferdigheten vil kunne berike barn og unges liv.

– Det handler om å bygge hele mennesker. Vi har tro på at dette prosjektet kan være én av brikkene som kan være med på å forme puslespillet som gir robuste og mestrende nesbuer, sier Elvhaug.

Testprosjektene i Årnes barnehage og Åpen barnehage er bare begynnelsen, mener hun.

– For å finne ut av hvordan vi best kan rigge et godt kulturtilbud for de yngste innbyggerne i kommunen er vi nødt til å starte et sted, og da har vi startet med disse to barnehagene. Vår drøm er å kunne favne alle fra null til seks år i kommunen, men først må vi gjøre oss erfaringer som gjør at vi kan spisse tilbudet enda mer, sier Elvhaug.

Om Kulturskole 3.0:

16 kommuner er med i pilotprosjektet «Kulturskole 3.0 – Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune», som KS og Norsk kulturskoleråd står bak.

Målet med piloten er å bidra til at kommunen og kulturskolen etablerer tankesett og arbeidsformer som kan styrke kulturskolens rolle og funksjon i fremtidens kommune.

Deltakelse i prosjektet skal bidra til å se nye muligheter i kulturskolens og kommunens kontinuerlige utviklingsarbeid. Satsingen skal styrke kommunen, kulturskoleeiers og -ledernes kompetanse og kapasitet til å drive utviklingsarbeid lokalt, på tvers av fag og sektorer.

(Kilde: Norsk kulturskoleråd)

Powered by Labrador CMS