DEBATT

«Resultatene fra den andre datainnsamlingen viste at personalet var blitt mer aktive sammen med barna i uteleken», skriver innlegssforfatteren.
«Resultatene fra den andre datainnsamlingen viste at personalet var blitt mer aktive sammen med barna i uteleken», skriver innlegssforfatteren.

«Barnas lek ble mer fysisk aktiv og kreativ»

Barnehagelærer Tonje Sæther skriver om hvordan personalet arbeidet med å forbedre det fysiske utemiljøet, da de som en av flere barnehager deltok i forskningsprosjektet EnCompetence.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagen jeg jobber i heter Læringsverkstedet Dal. En barnehage som består av seks baser, med plass til 120 barn og cirka 30 ansatte. Før vi ble med i EnCompetence-prosjektet hadde vi lenge snakket om at vi ønsket å gjøre endringer på uteområdet vårt, men vi visste ikke helt hva eller hvilke endringer vi ville gjøre. Det var derfor spennende da barnehagen vår ble plukket ut til å være med i dette forskningsprosjektet.

Prosjektet startet høsten 2017 og ble avsluttet i juni 2020. Med i prosjektet var det syv forskere fra ulike fagområder, en arkitekt, en landskapsarkitekt og tre internasjonale partnere. I tillegg var det også med åtte medforskere fra åtte barnehager i Norge.

Tema og forskningsfokus i prosjektet var hvilken betydning barnehagens fysiske miljø har for barna sin lek, læring og utvikling. Og hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i barnehagen.

Om EnCompetence

  • EnCompetence er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim Kommune.
  • Målet med EnCompetence er å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling and barnehagers fysiske miljø.
  • 8 barnehager har deltatt i prosjektet og 8 barnehagelærere har vært medforskere.
  • Prosjektet er finansiert av NFR gjennom programmet FINNUT (samt egenandel fra partnerne), og gjennomføres fra 1. august 2017 til 1. desember 2021.
  • Les mer om prosjektet her: https://dmmh.no/forskning-og-utvikling/fou-prosjekter/kompetanse-for-utvikling-av-barnehagers-inne-og-utemiljoer
  • Og her: https://barnehagemiljo.no/

Liten tilgang til løsmaterialer

I første fase ble det gjennomført observasjoner av barnehagens eksisterende fysiske miljø og det ble tatt videoobservasjoner av en gruppe barn som på forhånd hadde blitt valgt ut. Barna var tre og fire år gamle, og de samme barna ble igjen filmet året etter.

Resultatene fra den første datainnsamlingen viste at mye av aktiviteten i uteleken ikke var registrert som lek. Det vil si observasjoner som viste at barna var passive, der de enten bare så på at andre barn lekte eller at de snakket med andre uten at det handlet om lek. Et eksempel på dette var å sitte passivt på en sykkel og se på andre leke, eller sitte bakpå en sykkel uten selv å delta aktivt i det som foregikk. Barna kunne også være alene og de oppholdt seg ofte på åpne områder, der det ikke var så tydelig hva man kunne gjøre.

Videre viste resultatene at det var lite samspill mellom personalet og barna i uteleken, mens ved innelek var personalet mer til stede. Det var også lite rollelek/symbollek å se ute og barna hadde liten tilgang til løsmaterialer.

Ut fra resultatene fra den første datainnsamlingen var det flere ting vi ønsket å jobbe med. Vi ønsket å se nærmere på uteleken, der de voksne skulle være mer aktive i samspill med barna, både som tilretteleggere og deltakere i leken. Videre ønsket vi å gjøre noe med de åpne områdene på uteområdet, som ikke hadde en klar lekefunksjon. Og til slutt tilføre mere løsmaterialer av ulike slag.

Dette til sammen la grunnlaget for hva vi ønsket å endre på i løpet av prosjektet.

Skape tydelige lekesoner

Vi hadde en planleggingsdag der hele personalet ble inkludert og bidro aktivt i endringsprosessen av uteområdet. Et av målene denne dagen var å skape tydeligere lekesoner, som kunne innby til mer lek.

Foran barnehagen er det et stort åpnet gressområde som vi ønsket å endre. Et annet åpent område som vi ønsket å gjøre noe med, var asfaltområdet foran barnehagen. Når vi skulle lage tydelige lekseoner, måte vi også ta hensyn til at utrykningskjøretøy og andre kjøretøy kan komme til der. Vi kunne derfor ikke lage store installasjoner som hindrer denne typen trafikk. Vi klarte imidlertid å lage en vaskehall inne ved veggen på barnehagen, som skulle invitere barna til å sykle innom.

På den åpne gressletten ble det flettet to hestesko-lignende levegger av naturmaterialer som til sammen skapte to udefinerte rom. I tillegg bygde vi flere små tipier av samme type naturmateriale i nærheten av hesteskoene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">På den åpne gressletten ble det flettet to hestesko-lignende levegger av naturmaterialer som til sammen skapte to udefinerte rom. </span>
På den åpne gressletten ble det flettet to hestesko-lignende levegger av naturmaterialer som til sammen skapte to udefinerte rom.

Nysgjerrige og utforskende

Ukene etter planleggingsdagen var barna nysgjerrige og utforskende, og det var mye fin lek både ved bensinstasjonen og i tipiene. «Hesteskoene» ble imidlertid lite brukt i begynnelsen. Men etter at personalet begynte å ha samlingsstunder eller spise matpakker her, ble det tatt mer i bruk.

Det er ikke alltid nok å lage gode soner for lek for at barna skal se lekmuligheter i området. Barna må også ha noe å leke med. Det ble derfor kjøpt inn 24 røde melkekasser og store lafteklosser som barna kunne få bruke til konstruksjonsleken sin. I tillegg ble det tilført store rør av ulike tykkelser og pinner/grener av naturmaterialer. Ved å tilføre disse tingene skapte det glede, engasjement og utforskning blant barna. Et eksempel på dette er denne praksisfortellingen:

Styrer og jeg var ute i skogen og hogg greiner og pinner. Vi la alle pinnene i en haug nede i skogsområdet vårt. Da det var tid for barna å gå ut og leke, gikk det ikke lang tid før barna fant pinnene. De begynte med en gang å stable pinnene for å lage seg en hytte. De hadde kommet et godt stykke på vei før det raste ned. Åneeeei, skrek guttene av iver. Før de begynte å bygge på nytt igjen. Denne gangen begynte de å bruke stubbene og la pinnene over og brukte de som støtte, for å bygge opp hytten. De holdt på med dette i 15 minutter, før de ble lei og begynte å hoppe fra stubbe til stubbe istedenfor.

Voksenrollen – hvordan få personalet mer aktive og tilstedeværende?

Utetiden har blitt en plass der det skal avvikles pauser og møter, det betyr at voksentettheten reduseres, noe som også gjenspeiles i personalets tilstedeværelse i leken. Et annet punkt var også at barna var spredt over et stort areal, og mye av tiden gikk med til å telle barna og holde oversikt.

Vi innførte derfor en «tellevakt» - en voksen fra hver base skulle ha på seg en gul vest og ha som oppgave å holde oversikt over barna. På denne måten skulle det frigjøre de andre voksne, slik at de kunne være til stede og delaktige sammen med barna.

Resultater etter andre datainnsamling

Resultatene fra den andre datainnsamlingen viste at personalet var blitt mer aktive sammen med barna i uteleken. Ved at personalet hadde blitt mer bevisst på å gjøre leker og løsmaterialer mer tilgjengelig, var det også enklere å bli mer aktiv sammen med barna.

Personalet har blitt mer støttende i leken og lagt til rette for at miljøet skal være inspirerende og utfordrende for barna. Det kom også frem at det har blitt mindre åpne områder på utelekeplassen, og mer tydelige lekesoner. Andelen løsmaterialer har økt, noe som virker positivt inn på den fysiske leken til barna.

Avslutning

I løpet av dette prosjektet ønsket vi å skape et bedre utemiljø for barna. Uteområdet vårt bestod av mye åpent areal, som var lite innbydende til lek. Etter å ha tilført lekeplassen nye lekesoner og ulike løsmaterialer, så vi at barnas lek ble mer fysisk aktiv og kreativ.

Ved å ha endret på rutinene våre har vi klart å frigjøre flere av de voksne til å tilrettelegge og delta mer aktivt i uteleken sammen med barna. Dessuten var det lettere å få personalet med i leken sammen med barna, spesielt når det gjaldt løsmaterialer.

Vi ønsker å jobbe videre med uteområdet vårt, også etter endt prosjekt, der vi skal tilføre enda mer løsmateriell og lage flere lekesoner.

Powered by Labrador CMS