– Jeg hadde gledet meg til å reise og oppleve barnehagekulturen i et annet land, så det var kjedelig å få beskjeden om at det ikke ble noe av. Jeg er likevel glad for at vi fikk tilbud om et alternativt opplegg, sier student Malin Larsen Indergård.
– Jeg hadde gledet meg til å reise og oppleve barnehagekulturen i et annet land, så det var kjedelig å få beskjeden om at det ikke ble noe av. Jeg er likevel glad for at vi fikk tilbud om et alternativt opplegg, sier student Malin Larsen Indergård.

Skulle tilbringe tre måneder i Sør-Afrika – ble digital utveksling i stedet

Digital utveksling ble løsningen da pandemien satte en stopper for det planlagte utvekslingsoppholdet til Malin Larsen Indergård og hennes medstudenter ved DMMH.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år reiser studenter på fordypningen «Barnehager i internasjonale perspektiver» vanligvis på et tre måneders utvekslingsopphold til en av Dronning Mauds Minne Høgskoles (DMMH) samarbeidspartnere i Afrika, USA og Europa.

– Studentene som skal på utveksling samles i én klasse. Vi har felles forberedende aktiviteter og når de kommer tilbake deler de erfaringer og kunnskap de har tilegnet seg under utenlandsoppholdet, forteller førstelektor Gjertrud Stordal ved DMMH.

– Det er viktig for oss at studentene både får muligheten til å forberede seg godt på en helt annen barnehagehverdag og barnehagelærerrolle, og at de får bearbeide opplevelsen etterpå slik at erfaringene de har fått blir til kompetanse som gjør dem til en bedre barnehagelærer her i Norge, sier hun.

Kastet seg rundt

Da pandemien gjorde det umulig å gjennomføre utveksling som normalt dette skoleåret, ble Stordal og lærerkollega Marianne Schram nødt til å utarbeide et alternativt opplegg for studentene.

– Vi kastet oss rundt og laget et virtuelt, altså digitalt, utvekslingsopplegg. I samarbeid med internasjonalt kontor kontaktet vi de utenlandske institusjonene som etter planen skulle ha tatt imot våre studenter og som vi også skulle ha tatt imot utvekslingsstudenter fra. Vi spurte om de ville være med på et slikt opplegg og flere meldte sin interesse, sier Stordal.

– Virtuell utveksling er ikke noe nytt. Særlig innenfor språkfagene har man gjort dette i mange år, men det var første gang vi gjennomførte en slik utveksling ved DMMH, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gjertrud Stordal er førstelektor ved DMMH.</span>
Gjertrud Stordal er førstelektor ved DMMH.

Samarbeidet med sørafrikanske studenter

I stedet for et tre måneders utenlandsopphold har studentene hatt digitale møter med barnehagelærerstudenter fra syv ulike land.

Malin Larsen Indergård er en av dem som har deltatt på den digitale utvekslingen.

– Jeg hadde gledet meg til å reise og oppleve barnehagekulturen i et annet land, så det var veldig kjedelig å få beskjeden om at det ikke ble noe av utvekslingsoppholdet. Jeg er likevel glad for at vi fikk tilbud om et alternativt opplegg, sier hun.

Studentene ble delt inn i mindre grupper. En til to studenter fra ett land samarbeidet med tilsvarende antall studenter fra et annet land. Indergård var på gruppe med to studenter fra Sør-Afrika og en medstudent fra DMMH.

– Jeg gruet meg litt til det første møtet: «Hva hvis de ikke forstår meg eller jeg ikke forstår dem?» tenkte jeg. Mange av de samme tankene jeg sikkert ville hatt hvis jeg skulle ha reist på utveksling. Men møtene gikk bra. Praten gikk lett. Det kunne noen ganger være litt vanskelig å forstå hverandre, men alt i alt gikk det veldig fint, sier hun.

Laget felles ukeplan

Opplegget besto av tre digitale møter, samt en felles sluttkonferanse. En av oppgavene studentene fikk var å utarbeide en felles ukeplan. Indergård og medstudentene skulle planlegge en uke i en tenkt barnehage og planen skulle fungere i både Norge og Sør-Afrika.

En utfordrende, men nyttig oppgave mener barnehagelærerstudenten.

– Noe av det vi har tatt opp på de digitale møtene hadde kanskje blitt oversett hvis vi faktisk hadde vært i Sør-Afrika. Vi ble nødt til å reflektere mer over hvorfor vi gjør ting forskjellig og har forskjellige rutiner, og ikke bare merke oss at ting gjøres på ulike måter, sier hun.

– Det er ganske store forskjeller mellom norske og sørafrikanske barnehager. Rammeplanen deres er veldig strukturert med tydelige mål og beskrivelser av hva du skal gjøre for å nå målene, og når på året du skal gjøre hva. Vår rammeplan angir temaene og målene barnehagen skal jobbe med, men vi står fritt til å velge hvordan og når vi tar opp disse temaene. Barna er også med og påvirker hva vi jobber med.

– Vi måtte inngå mange kompromisser for å komme frem til en ukeplan som kunne fungere i begge landene, også fordi barnehagedagene i Sør-Afrika er mye kortere enn her, forteller Indergård.

Fikk kjenne på forskjeller og likheter

Arbeidet med den felles ukeplanen gjorde at de norske studentene fikk et innblikk i hvordan barnehagehverdagen i et annet land er organisert og vice versa.

– Vi visste at det kom til å bli svært krevende for studentene å lage en felles ukeplan, men tanken var å gi dem en veldig konkret oppgave som gjorde at de virkelig fikk kjenne på forskjellene og likhetene mellom landene. Det er lett å sitte og snakke sammen og bli enige om at lek er viktig og at barn lærer gjennom lek, men vi vet at man kan ha veldig ulik forståelse av hva det innebærer i praksis i de ulike landene, sier førstelektor Gjertrud Stordal.

– Studentene fra Sør-Afrika og Norge fikk for eksempel kjenne på forskjeller i hvor strukturert barnehagedagene er og hvor forskjellig lærerrollene er i de to landene, sier hun.

Måtte sette ord på det selvfølgelige

– Hva vil du si er fordelene og ulempene med en slik digital utveksling?

– Vi gjorde dette for å prøve å erstatte fysisk undervisning. Det er nok mange ting vi kunne ha gjort annerledes og bedre. Når studentene reiser ut blir de veldig fort bevisst på at vanene og praksisene de har i Norge ikke nødvendigvis fungerer i landet de er på utveksling i. Man går gjerne inn i en fase der man blir veldig forvirret, men så begynner man å orientere seg på nytt og i det er det mye læring. På en måte oppnår studentene dette gjennom virtuell utveksling også, men de får ikke den samme kroppslige erfaringen, sier Stordal.

Selv om hun ikke tror at et digitalt opplegg kan erstatte det å reise ut og oppleve hverdagen i et annet land, mener hun likevel at en slik form for utveksling kan ha sine fordeler.

– Samarbeid på tvers av landegrensene krever at studentene forklarer ting på en mer inngående måte enn hva de er vant med. Det gjør at man blir mer bevisst på hvor man selv kommer fra. Man må sette ord på ting som oppleves veldig selvfølgelig for at noen i en annen del av verden skal forstå hva man mener. Jeg tror det blir et annet krav til å sette ord på ting gjennom virtuell utveksling.

– Noen studenter opplevde at det var lettere å samarbeide og kommunisere enn de hadde trodd på forhånd. Det var også grupper som slet mer med det digitale samarbeidet. Det var mange utfordringer, blant annet å få de digitale verktøyene til å fungere. I tillegg er vi midt i en pandemi og noen skulle kommunisere med studenter som satt med munnbind. Språk var også en utfordring for noen, sier Stordal som understreker at man også støter på utfordringer når man reiser på utveksling.

Barns medvirkning

Malin Larsen Indergård er enig i at samarbeidet med de sørafrikanske studentene bidro til økt refleksjon over barnehagepraksisen her hjemme.

– Det at man måtte forklare alt så tydelig for hverandre gjorde at vi måtte tenke igjennom hvorfor vår egen rammeplan er bygget opp som den er. Det ble for eksempel veldig tydelig hvor mye vi vektlegger barns medvirkning i Norge. Jeg har tenkt på det når jeg har vært ute i praksis, men nå ble det enda tydeligere for meg, sier Indergård.

Powered by Labrador CMS