DEBATT

Forfatterne av dette innlegget har vært en del av et samarbeid mellom et barnehagenettverk i Nes kommune og Universitetet Sørøst-Norge, via Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (ReKomp).
Forfatterne av dette innlegget har vært en del av et samarbeid mellom et barnehagenettverk i Nes kommune og Universitetet Sørøst-Norge, via Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (ReKomp).

Ti tips til hvordan man kan heve kvaliteten i det digitale arbeidet i barnehagen

«Digitalt arbeid i barnehagen er mer enn bestemte apper i en tilgjengelig iPad» skriver artikkelforfatterne som arbeider ved Universitetet i Sørøst-Norge og i barnehager i Nes kommune.

  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I dette innlegget vil vi vise at en god digital praksis i barnehagen er mer enn å la barna benytte seg av bestemte apper i en tilgjengelig iPad i barnehagens avdeling/base. Samtidig vil vi bidra med å gi deg en tryggere pedagogisk ramme som barnehageansatt, når usikkerheten slår til.

Usikkerheten i barnehagens digitale arbeid er noe som mange profesjonelle i barnehagehagesektoren kjenner på. Her kan man se former av ambivalenser, kontradiksjoner og kulturelle konflikter mellom ansatte som tilhører en eldre generasjon og en digital-yngre generasjon. Flere barnehageansatte føler seg usikre grunnet ulike påstander og meninger som sirkulerer i samfunnet knyttet til barnas eksponering til digitale verktøy i barnehagen. Disse påstandene og meningene har ofte som hensikt å utøve en definisjonsmakt om hva en god barndom er, nemlig barnehagebarn som er hindret fra digitale fristelser, og heller vil bruke tiden til å utfolde seg analogt i naturen, for å sette diskusjonen på spissen.

Med dette som bakteppe, elsker vi også barn som utfolder seg i naturen, som har skjermfrie stunder, og som bruker sin tid til å leke fritt. Men! Vi ønsker å heve det digitale arbeidet som en av flere arbeidsmåter i ansattes verktøykasse. Et bevisst og reflektert barnehagepersonell i det digitale arbeidet, vil kunne bidra til at barna beveger seg fra å være passive mottakere av digital teknologi til å bli aktive produsenter og regissører.

Barna vokser opp i et heldigitalisert samfunn. Endringen skjer fort. I tillegg har den pågående pandemien for eksempel bidratt til et paradigmeskift når det gjelder heldigitaliserte hverdager med hjemmekontor for mange arbeidstakere, noe som var utenkelig for ett og et halvt år siden. Både foreldre og barnehageansatte sliter med å forstå hvorfor og hvordan barn skal lære å bruke digitale verktøy i barnehagen. Hensikten med dette leserinnlegget er å gå noe dypere inn i hvorfor det er viktig at det digitale arbeidet anerkjennes som et viktig element i barnehagepedagogikken.

Denne teksten er skrevet av:

  • Marita Jeanette Lunna Berntsen (pedagogisk leder)
  • Tanja Lunde Olstad (pedagogisk medarbeider)
  • Helene Syverstad (pedagogisk leder)
  • Heidi Johansen Kristofferssen (barnehagelærer)
  • Behzad Nazmi (pedagogisk leder)
  • Sissel Johnsen Kårstad (pedagogisk leder)
  • Nina Anette Bråthen (styrer)
  • Igor Kaltzakorta (universitetslektor ved USN)
  • Anne-Line Bjerknes (førsteamanuensis ved USN)

Delte opplevelsen med andre

Den første praksisfortellingen fra en pedagogisk leder illustrerer viktigheten av digitalt arbeid og mestring barna opplever i barnehagen:

Det var formiddag på Grønn avdeling og barna lekte. Jeg spurte to barn på 2 år om de ville bli med til avdelingens grupperom for å lage film på iPaden. Begge svarte ja og ble med inn. På iPaden hadde jeg funnet frem Puppet Pals og jeg startet aktiviteten med å ta bilder av barna med paden. Barna smilte og hjalp til med å finne bakgrunner, ved å peke. Den første filmen ble laget ved at barna flyttet figurene rundt på skjermen mens jeg hadde fortellerstemme. Da filmen var ferdig viste jeg den til barna som så på, smilte og snakket om det de så på skjermen.

Gutten pekte på skjermen og deretter på meg, mens han sa navnet mitt. Etter at vi hadde sett på filmen ba begge barna om «mere» og vi scrollet nedover siden med figurene, slik at barna kunne velge noe de likte. Valgene falt på en traktor, gris, ku og en bonde. Gutten og jenta byttet på å bevege figurene langs bakgrunnen og vi snakket underveis alle tre. Etter filmene var ferdige overførte vi dem til smartskjermen på avdelingen, slik at vi kunne dele opplevelsen med alle de andre.

Den andre praksisfortellingen fra en annen pedagogisk leder illustrerer utforskende lek og læring i det digitale arbeidet:

Våren er tema i barnehagen denne måneden. Vi er ute og leter etter innsekter med forstørrelsesglass og innsektsglass. Plutselig hører vi et av barna roper begeistret: «Se hva jeg har funnet! En larve med pels!» Barnet putter den i innsektsglasset og løper bort til en voksen. Flere nysgjerrige barn kommer til. Den voksne undrer seg sammen med barna over hva de ser. Barna spør ivrig om de kan finne fram «egget» så de kan se nærmere på larven. («Egget» er et digitalt mikroskop som kan kobles til nettbrett). Vi opplever at barna på eget initiativ ønsker å bruke digitale verktøy i hverdagen, for å utforske og lære mer om det de finner i naturen.

Bevisst og reflektert holdning

Forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017 viser til hvordan en digital praksis skal bidra til lek, kreativitet, og læring. Samtidig skal det digitale arbeidet støtte opp om et variert læringsmiljø for alle barn. Alt dette krever en bevisst og reflektert holdning fra den barnehageansatte som skal vurdere relevansen og egnethet av mediebruk og digitale verktøy. Videre presenterer forskriften hvordan personalet skal bruke digitale verktøy med omhu, ved å ikke dominere over personalets andre arbeidsmåter.

Videre vil vi presentere ti grunner til hvorfor det digitale arbeidet er viktig i barnehagen:

1. Digital praksis har kommet for å bli, også i barnehagen. Små barn er tidlig mottakelig for ny lærdom. Det digitale samfunnet vil prege barnas fremtid. Ved å starte med pedagogisk bruk av digitale medier i barnehagen, kan vi gi barna et utgangspunkt for konstruktiv bruk av disse.

2. Ved en bevisst og pedagogisk bruk av digitale ressurser kan barna oppleve hvordan de kan skape noe i samspill med digitale medier. Digitale verktøy kan bidra til mestring hos barn som ofte føler at de ikke mestrer på andre områder. For eksempel, barn som har konsentrasjonsvansker kan oppleve å mestre å holde oppmerksomheten.

3. Det er forskjell på hvilke digitale ressurser barna har tilgjengelig, og hvordan disse brukes hjemme. Gjennom digitalt arbeid kan barnehagen bidra til å utjevne sosiale forskjeller, ved å motarbeide det såkalte «digitale gapet». Ikke alle barn får kjennskap til digitale verktøy hjemme. I barnehagen får alle en lik tilnærming til digitalt verktøy.

4. Barna synes ofte det er gøy med den digitale praksisen! Lek, glede, humor er en viktig del av barnehagen. Digitale verktøy kan brukes både inne og ute i barnehagen og på tur.

5. Bruk av digitale ressurser kan bidra til å dra lek, aktiviteter og prosjekter enda lenger. Barna kan dermed lære hvordan de har mulighet til å bruke digitale plattformer til å finne informasjon de ønsker.

6. Digitale verktøy er en god kilde å bruke i arbeid med språk og språkutvikling, og byr på gode hjelpemidler i arbeid med fagområdene «antall, rom og form» og realfag.

7. Ved å bruke digitale ressurser kan barna kommunisere og samspille, uavhengig av sine verbale egenskaper (for eksempel for de minste og for barn med norsk som andrespråk). Bruk av digitale verktøy er en god måte å jobbe på for å skape samhold og inkludering i barnegruppen.

8. Innhold på digitale plattformer som YouTube er en del av barnas kultur. Ved å vise frem dette i barnehagen kan barna få felles referanserammer. Dette kan igjen påvirke positivt eller negativt barnets sosial status i gruppa og dets utgangspunkt i lek og samspill.

9. Ved å begynne med digitalt arbeid i barnehagen kan man bidra til at barna lærer seg grunnleggende ferdigheter som de kan få nytte av på skolen. I barnehagen får alle like forutsetninger for skolestart.

10. Ved å arbeide med digitale ressurser i barnehagen kan vi også øke kompetansenivået til personalet, som da kan lære av hverandre og av barna.

Ti tips

Forfatterne av dette innlegget har vært en del av et samarbeid mellom et barnehagenettverk i Nes kommune og Universitetet Sørøst-Norge, via Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (ReKomp). Vi har gjennom ett år sammen jobbet for å heve kvaliteten i det digitale arbeidet i barnehagene i Nes kommune.

Fra dette arbeidet ønsker vi å komme med ti gode tips for å få til det digitale arbeidet i barnehagen:

1. Vær bevisst på det digitale mangfoldet. Digitalt verktøy er ikke bare nettbrett. Det kan være alt fra lydopptak, bilder og videoer på mobiltelefonen til alderstilpassede læringsapper, digitale bøker, mikroskop, bee-bot eller viltkamera i skogen. Det er viktig å tilgjengeliggjøre utstyret, slik at det er synlig for de ansatte i hverdagen.

2. Ha et felles utviklingsprosjekt om temaet i barnehagen. Mange voksne synes begrepet «digitalt» er skremmende. Sett av tid på avdelingsmøter og personalmøter (workshop) for å bli kjent med ulike digitale verktøy. Tenk at prosessen er det viktigste, ikke resultatet.

3. Velg en eller flere ressurspersoner på hver avdeling/base som har hovedansvaret for at digitale aktiviteter gjennomføres. Disse skal ha ansvar for å følge opp det digitale arbeidet.

4. Ressurspersonene og styrer har jevnlige møter, for eksempel hver tredje måned. Her kan man dele tips og triks, erfaringer, utfordringer, og så videre.

5. Kartlegg personalets kompetanse/erfaringer med digitale ressurser. Sørg for at personalet får nødvendig opplæring, veiledning og oppfølging underveis, slik at alle ansatte blir trygge på å bruke digitale verktøy i hverdagen.

6. Lag en enkel og oversiktlig didaktisk plan som er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det anbefales at i planen deler barna i små grupper. Aktiviteten bør være voksenstyrt, men på barnas premisser.

7. Drøft hvordan dere ønsker å bruke digitale verktøy på deres avdeling. Bruk gjerne digitale verktøy som et supplement også i andre aktiviteter. Det kan brukes i alle fagområder som verktøy til dokumentering, lek og læring.

8. Velg alderstilpassede aktiviteter og sørg for at voksenpersonen som har ansvar for den digitale aktiviteten er godt forberedt ved å teste ut de eksisterende digitale mediene i barnehagen, slik at man kan ha fullt fokus på å engasjere barna.

9. Velg faste tidspunkt for digitale aktiviteter, spesielt i startfasen for at det etter hvert skal bli en naturlig del av hverdagen. Sett også det digitale arbeidet i periodeplanen. Man kan eksempelvis ha en «digital fredag» hver uke. Dette forplikter! Ukeplanen med dag og klokkeslett er et godt strategisk valg.

10. Se muligheter til å implementere digitale verktøy i aktiviteter som preger hverdagen fra før av. For eksempel, skriv digitale aktiviteter inn i barnehagens årsplan etter temaer man jobber med og i de ulike avdelingenes ukeplaner, en digital idebank er også en god løsning her.

Powered by Labrador CMS