Hvordan påvirker digitale bildebøker barns forståelse av innholdet i fortellingen?

– Den brede tilgjengeligheten av digitale lesealternativer og den rike tradisjonen for trykte barnebøker reiser et spørsmål om hvilket leseformat som egner seg bedre for unge leseres forståelse, sier forsker Natalia Kucirkova, i en pressemelding fra Læringsmiljøsenteret. Hun er professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) og The Open University i Storbritannia.

Sammen med forskerkollegene May Irene Furenes og Adriana G. Bus ved UiS, har hun analysert resultatene fra 39 studier gjennomført i ulike land. I analysen har forskerne sammenlignet barns forståelse av innholdet i fortellinger og utvikling av ordforråd når de leser bøker på papir versus på skjerm. De har også vurdert effekten av historierelaterte forbedringer i digitale bøker, og hvordan ordbok og voksenstøtte påvirket forståelsen, skriver Læringsmiljøsenteret i pressemeldingen.

Hovedtyngden av studiene som er analysert ble utført mellom 2010 og 2019, og de aller fleste av disse er gjennomført de siste fire årene av denne perioden. Totalt omfattet studiene 1812 barn i alderen ett til åtte år.

Den digitale plattformen forstyrrer

Nylig ble resultatene fra metaanalysen publisert i det amerikanske tidsskriftet Review of Educational Research.

Forskerne fant at når de trykte og digitale versjonene av en bok praktisk talt var like og det eneste som skilte dem var at den digitale utgaven hadde lesestemme eller uthevet skrift som tilleggsfunksjoner, så fungerte papirutgaven bedre enn den digitale.

Det ble også tydelig at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støttet innholdet i fortellingen, forstyrret forståelsen av innholdet.

Derimot: Når digitale bøker hadde tilleggsfunksjoner utformet for å øke barns mulighet til å skape mening av fortellingen, fant forskerne at digitale bøker ikke bare oppveide de negative effektene av den digitale enheten, de fungerte bedre enn trykte bøker, skriver Læringsmiljøsenteret i pressemeldingen.

– Våre overordnede funn kan gjenspeile den gjennomgående ganske lave kvaliteten på de digitale bøkene som er tilgjengelig for små barn, sier Kucirkova.

Hun mener at mange digitaliserte versjoner av bildebøker er dårligere enn den originale, trykte versjonen.

Mangler veiledning

Med noen få unntak inkluderte ikke de kommersielt publiserte digitale bøkene i studiene støtte og veiledning til voksne. Slik støtte kan dreie seg om teknikker og råd for å lede barnets oppmerksomhet mot hovedhistorien, holde fokus og fortellerteknikk.

– Hvis vi ønsker å støtte alle barn, må vi forstå effekten av digitale bøker og gjøre dem av høyere kvalitet, sier Kucirkova i pressemeldingen.

Digitale bøker er rimeligere å anskaffe enn trykte bøker og dermed lettere tilgjengelig for et bredt publikum. Muligheten for interaktivitet gjør også at de digitale bøkene kan tilpasses barns nivå gjennom responsive funksjoner, påpeker forskeren.

Kucirkova mener produsenter av digitale barnebøker bør tenke nøye over hvilke funksjoner de inkluderer i bøkene, og at barnehagelærere og foreldre på sin side må være nøye med hvilke digitale bøker små barn leser.

• Les også: Digitale bildebøker: – Mens de voksne er opptatt av historien, vil barna trykke på skjermen for å få noe til å skje

Ordbok-funksjon

Forskerne fant at digitale bøker kan være mer effektive enn trykte bøker for å forbedre barns vokabular dersom de digitale bøkene bruker en ordbok som definerer sjeldent brukte ord og uttrykk. De fant imidlertid også at en digital ordbok kan være til hinder for barns evne til å forstå historien de leser, noe som indikerer at fokusering av oppmerksomhet på ordbetydninger distraherer barns oppmerksomhet bort fra selve fortellingen.

Kucirkova mener funnet er et ytterligere bevis på at digitale bokdesignere må være forsiktige med tilsynelatende små og populære tillegg som kan være nyttige for isolerte resultater som utvidet vokabular, men som hindrer leseopplevelsen generelt.

Les hele forskningsartikkelen i Review of Educational Research her.