Nylig mottok Ilabekken barnehager i Trondheim Utdanningsforbundets klimapris for sitt arbeid med miljøspørsmål.

Brukte digitale verktøy for å utforske naturen på nye måter – vant pris

– Det du blir glad i, det ønsker du også å ta vare på. Dette er innfallsvinkelen vår når vi er ute i naturen, sier pedagogisk leder Ståle Skagen i Ilabekken barnehager.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er opptatt av å pleie barnas undring og fascinasjon for naturfenomenene som er rundt oss, sier Skagen.

Nylig mottok Ilabekken barnehager i Trondheim Utdanningsforbundets klimapris for sitt arbeid med miljøspørsmål.

Juryen trakk særlig fram barnehagenes arbeid med kunnskapsområdet «natur, miljø og teknologi» i rammeplanen.

– Ilabekken barnehager har en helhetlig pedagogisk tilnærming til arbeidet med miljøspørsmål som imponerer. Arbeidet er bredt og solid, og barnehagebarna får mange gode erfaringer. Vi i juryen vil spesielt løfte fram Ilabekkens bruk av digitale verktøy for å skape naturglede og gi barnehagebarna nye perspektiver på planter og dyr rundt oss, sa juryleder og leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, da prisen ble delt ut under forbundets klimaseminar i slutten av oktober.

– Vi er opptatt av å pleie barnas undring og fascinasjon for naturfenomenene som er rundt oss, sier Ståle Skagen.

Tett på

Filosofien til Ståle Skagen og kollega Geir Valøen er at bruk av digitale verktøy skal komme i tillegg til andre materialer, og ikke i stedet for. De digitale verktøyene skal åpne for nye måter å oppleve, oppdage og utforske naturen på.

Når de drar ut på tur har de gjerne med seg digitale mikroskop, nettbrett og et inspeksjonskamera som kan filme inni en maurtue eller i et hult tre.

– Vi er selvsagt også mye på tur uten at vi bruker disse verktøyene, men teknologien gir oss mulighet til å se naturen på en annen måte og til å komme veldig tett på, sier Skagen.

Han kommer med et par eksempler på hvordan de har brukt digitale verktøy i utforskingen av naturen:

En dag barn og ansatte var på tur og passerte et brenneslekratt, ropte plutselig et par av barna: «Vi hater brennesle!».

– Brennesle forbindes gjerne med noe negativt fordi vi kan brenne oss på den. Vi er opptatt av å tilføre kunnskap, og ved å ta en nærmere titt på brenneslen i det digitale mikroskopet vårt så vi at det var et mangfold av insekter som levde på denne planten. Senere fant vi ut at brennesle kunne bli til brenneslekrydder, og vi lærte at brennesle i gamle dager ble brukt som fiber for å lage klær, forteller Skagen.

– Vi har også filmet spiringen av en blomst med timelaps-funksjon. Da oppdaget barna planten på en annen måte. De fikk se at den er et levende vesen som vokser og rører seg i takt med sola, og de fikk en helt annen forståelse av hvorfor det er viktig å ta vare på den, fortsetter han.

Barna og Ståle Skagen utforsker en maurtue med et inspeksjonskamera.

– Naturlig del av hverdagen

I de to barnehagene Ila og Iladalen, som utgjør Ilabekken barnehager, har de et mål om at bærekraftige holdninger skal gjennomsyre hverdagen.

– Vi har en egen miljøhandlingsplan, og når vi arbeider med prosjekter skal bærekraft alltid være med som et bærende element. Vi har vært Grønt flagg-sertifisert siden 2008. Vi er opptatt av gjenbruk og resirkulering. Vi bruker også mye naturmaterialer i formingsprosjektene våre som barna sanker selv. Vi har insektshotell. Vi dyrker grønnsaker og frukt, og har laget vår egen kokebok som heter «Fra hagen til magen». Det å jobbe digitalt har på mange måter kommet oppå dette igjen, forteller Skagen.

– Det var veldig stas å få denne prisen fra Utdanningsforbundet, for vi har ikke hatt noe prosjekt som har handlet spesifikt om bærekraft. Det har vært en helt naturlig del av det vi driver med, legger kollega Geir Valøen til.

Tenke mer som barna

For en tid tilbake var Skagen og Valøen på et foredrag med biolog Dag O. Hessen. I løpet av foredraget fikk biologen spørsmål om hva vi kan gjøre for å oppnå en bærekraftig fremtid. Svaret hans husker de to kollegene godt:

– «Kanskje rett og slett starte med å ta barna med ut i naturen,» var svaret. Vi må la barna få oppleve de fantastiske fenomenene som er der ute. Vi må sette oss ned og høre på fuglekvitter og se på hvordan maurene arbeider, sier Skagen.

– Vi ser at gode naturopplevelser bidrar til å skape gode holdninger hos barna. De er blitt opptatt av å ta vare på naturen. Finner de en mark passer de på å legge den forsiktig tilbake i jorda for å hindre at den skal skade seg. Og skal de studere maur i en maurtue, er de forsiktige, sier han.

Skagen og Valøen tror at noen av svarene på spørsmålet om hvordan vi kan få en bærekraftig klode i fremtiden, kan ligge i det ufargede barneblikket.

– Gjennom prosjektene vi har i barnehagen lærer barna oss voksne å tenke som barn igjen. Det tror jeg er et viktig utgangspunkt å ha hvis man skal tenke bærekraftig i fremtiden, sier Geir Valøen.

– Det du blir glad i, det ønsker du også å ta vare på. Dette er vår innfallsvinkel når vi er ute i naturen, sier pedagogisk leder Ståle Skagen.

– Godt samarbeid med nærmiljøet

Utdanningsforbundet deler årlig ut klimaprisen til inntil tre vinnere. Også Nordsida barnehage og skule i Stryn og Strinda videregående i Trondheim er vinnere av årets pris.

Juryleder Steffen Handal sier følgende om førstnevnte i en sak på Utdanningsforbundets hjemmeside:

– Innsatsen til Nordsida barnehage og skule er til inspirasjon for andre. Barnehagen og skolen jobber sammen, og har et systematisk arbeid med klima og bærekraftig utvikling. Juryen la blant annet vekt på at de ansatte ser at de må være rollemodeller, og at samarbeidet mellom Nordsida barnehage og skule og nærmiljøet er godt. Nordsida bidrar virkelig til å fremme en bærekraftig utvikling.

Om Strinda videregående sier jurylederen følgende:

– Nå jobber skoler over hele landet med å ta i bruk det nye læreplanverket, og bærekraftig utvikling er et av de tverrfaglige temaene det skal legges vekt på. Jeg håper mange vil se på hva Strinda videregående gjør, for her er det mye å bli inspirert av! Strinda får ikke prisen bare fordi de har veldig mange gode tiltak, men fordi skolen jobber så planmessig med bærekraft, gjennom hele skoleåret og på tvers av klasser, fag og utdanningsprogram. Juryen vil også trekke fram at Strinda legger stor vekt på elevmedvirkning.

Om prisen:

I 2012 etablerte Utdanningsforbundet en egen klimapris. Prisen deles årlig ut til inntil tre vinnere.

Målet med prisen er at den skal virke motiverende og fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling i hele utdanningsløpet.

Alle barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner i Norge kan søke om prisen.

Prisvinnere må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier:

  • Ha integrert arbeidet med klima og bærekraft som del av barnehagens, skolens eller lærerutdanningsinstitusjonens virksomhet.
  • Ha bidratt aktivt med å finne fram til eller øke bevisstheten om løsninger på klimautfordringene. Løsningene kan gjerne være lokale og eksempelvis knyttet til energibruk, avfall, innkjøp eller transport.
  • Ha utmerket seg i sitt arbeid med å se klima, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

Prisen er på 50.000 kr for hver av vinnerne, samt et diplom.

Årets jury besto av juryleder Steffen Handal (leder, Utdanningsforbundet), Audun Randen Johnson (rådgiver, Naturvernforbundet) og Astrid Sinnes (professor, NMBU).

(Kilde: utdanningsforbundet.no)

Powered by Labrador CMS