– Det er vondt å høre at man har sagt noe som sårer et barn

– Vi må tørre å tro at voksenkrenkelser skjer i barnehagen og snakke om hva vi skal gjøre når det skjer, sier barnehagefaglig rådgiver og barnehagemyndighet Berit Rørslett Carho i Bardu kommune.

Nylig avdekket et tilsyn i en barnehage i Bardu kommune brudd på alle tre paragrafene i barnehagelovens kapittel VIII: Psykososialt barnehagemiljø, som ble innført 1. januar 2021. Reglene skal sikre at barn opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være.

– Barn må oppleve trygghet for at de skal lære og utvikle seg i barnehagen.

Ikke overrasket

Over hele landet er kommunene i gang med tilsyn etter de nye reglene. Berit Rørslett Carho er ikke overrasket over at barnehagen fikk avvik i tilsynet. I en artikkel i Folkebladet sier hun at myndigheten sannsynligvis ville kommet til samme konklusjon ved tilsyn i de andre barnehagene i kommunen.

– Det er stort sett like rutiner i alle barnehagene i Bardu, og det er manglende skriftlige rutiner disse avvikene går på.

Det er fem barnehager i kommunen, samtlige kommunale, og de samarbeider tett. Det gjør de også med nabokommunen Målselv, som har seks kommunale barnehager. Også tilsynsmyndighetene samarbeider.

I akkurat dette tilsynet gikk de grundig til verks, og intervjuet både barn, foreldre og ansatte. For å ivareta tillit og upartiskhet i den lille kommunen var det kollega Cecilie Fossli Thomassen, barnehagemyndighet i Målselv kommune som gjennomførte intervjuene.

– Vi har ikke gjennomført tilsyn på denne måten tidligere, og har heller ikke fått føringer på at vi skulle gjøre det slik, men hadde en tanke om at det er barna selv som er eksperter på hvordan de har det, sier hun om bakgrunnen for å involvere barna i tilsynet.

Godt utgangspunkt

Til selve intervjusituasjonen stilte de med servering, tegneark og fargestifter, i tillegg til en bok med illustrasjoner av blant annet å være alene i barnehagen som støtte. Barna ble intervjuet i grupper på fire.

– Barna lurer veldig på hva vi voksne gjør når vi er på møter, så vi la opp til at det skulle være litt stas å delta. Det var viktig å gjøre dette mest mulig på barnas premisser.

– Fikk dere gode svar?

– Barna er veldig åpne og ærlige. Vi fikk kanskje ikke detaljerte svar på alt, men nok til å bruke som et utgangspunkt.

«Barna vi snakket med i barneintervjuene fortalte at de trives i barnehagen og at de har noen å leke med. Det kom frem at ikke alle barna har så mange å leke med, og at det er noen barn som de skulle ønske at de kunne leke med som de ikke leker med i dag. De fortalte ivrig om hva de likte å gjøre i barnehagen og var tydelig på hva som ikke var lov å gjøre mot andre», står det i tilsynsrapporten.

– Vi fikk vite nok til blant annet å skjønne at ikke alle barna var foretrukket i leken, legger Carho til.

Hun understreker at barn har rett til medvirkning, og at det da er viktig å få med også deres innspill.

– Det er tross alt barnas psykososiale miljø dette handler om.

– Ja, jeg krenker

– Barnehagen som hadde tilsyn har i likhet med de andre barnehagene i kommunen jobbet godt med tematikken, men det er viktig at de skriftlige rutinene er på plass og godt forankret i personalet, understreker Carho.

Hun forteller at de fikk mange gode svar også i intervjuene med de ansatte. I tilsynet intervjuet de både styrer og representanter fra de ansatte: En støttepedagog, en fagarbeider, en barnehagelærer og en pedagogisk leder. I tillegg ble tre foreldrerepresentanter intervjuet.

– Samtlige av de ansatte vi intervjuet sa at de hadde opplevd voksenkrenkelser. En av dem var også så ærlig å si at «ja, jeg har krenket». Målet er at jeg skal gå tilbake til barnet og si unnskyld. Man må tørre å snakke om det, hvis ikke, skjer det ikke noe.

Thomassen gir noen eksempler på krenkelser de ansatte nevnte: Høye stemmer, å ha det morsomt på barns bekostning, eller å snakke over hodet på barna.

– Alle ansatte hadde tatt tak i krenkelsene når det skjedde. Det var litt ulikt hvordan det var håndtert, og noe usikkerhet på hva som var riktig å gjøre, sier hun, og sier at barnehagen manglet tydelige rutiner som var godt kjent for hele personalet.

– Med å ta utgangspunkt i det de har av muntlig og skriftlige rutiner vil de kunne utarbeide nye gode rutiner. Det er viktig at de blir godt forankret i hele personalet.

Høres dramatisk ut

I paragraf 43 i barnehageloven står det blant annet:

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

I tilsynsrapporten står det at det kommer fram i intervjuene at det foregår voksenkrenkelser i barnehagen.

– Det høres dramatisk ut. Det er subjektivt hvordan barn oppfatter tydelige beskjeder og grensesetting fra voksne, og i en hektisk barnehagehverdag kan voksnes atferd være krenkende for barn. Dette skjer ubevisst. Krenkelser er en subjektiv opplevelse som vi må ta på alvor. Har du krenket et barn er det viktig å gå tilbake og beklage det til barnet, sier Carho.

Da må også rutinene være på plass.

– Det er kjempeviktig at ledelsen tar tak i det psykososiale miljøet. Man må tørre å snakke om at det skjer, og vite hva man skal gjøre når det skjer.

– Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om?

– Akkurat det er et godt spørsmål, og noe vi begge brenner for. Når du leser i lovverket om krenkelser, er det alvorlig og dramatisk. Det er vanskelig å tenke seg til at krenkelser skjer i barnehagen, hvor det skal være trygt og godt. Det kan være tungt å dele med kolleger at man har krenket et barn. Det gjør nok sitt til at mange ansatte ikke tør å ta opp temaet, sier Carho.

Selv om temaet er vanskelig, berømmer både hun og kollegaen de ansatte som snakket direkte og ærlig i intervjuene.

– De er veldig modige. De snakket ikke med utgangspunkt i om det skjer, men hvordan det kan skje, sier Thomassen, og legger til at de har et sterkt ønske om at barna skal ha en så trygg og god barnehagehverdag som mulig, og at de tør å snakke om voksenkrenkelser.

Voksenrollen og tilbakemeldingskultur

Carho forteller at tilsynet viste at barnehagen hadde laget en oversikt over hva voksenkrenkelser kan være, og sier det er en fin måte å starte en samtale om temaet.

– Det kan få de ansatte til å reflektere over om «jeg har krenket».

– Men så kan det være vanskelig når det kommer til arbeidsmiljøet. Har man korrigert en kollega, kan det være vanskelig å møtes til lunsj etterpå. Det er jo sårt å høre at man har sagt noe som sårer et barn, legger Thomassen til.

Hun forteller at barnehagene i begge kommunene lenge har jobbet med voksenrollen og tilbakemeldingskultur.

– Det er vanskelig, og skal gjøre litt vondt, men det er så viktig for barna. Vi må hele tiden ha barnets beste i fokus.

Thomassen forteller også at det med dette arbeidet har skjedd en gradvis endring i barnehagene i begge kommunene.

– De ansatte er veldig opptatt av barnas psykososiale miljø, og at det er barna selv som definerer miljøet i barnehagen. I etterkant av tilsynet må vi forvente at den skriftlige rutinen kommer på plass, og at det er kontinuitet i arbeidet som gjøres i det daglige. Samtidig jobbes det veldig godt i hverdagen. Og så kan vi ikke si at vi er ferdig med dette selv om rutinene kommer på plass. Trygt og godt barnehagemiljø for alle barn er noe vi må jobbe for hele tiden.

Får god tid

Selv om tilsynsrapporten viser avvik på alle paragrafene i kapittel 8, har barnehagen fått god tid på seg til å rette opp og få på plass skriftlige rutiner.

– Styrer har uttalt at dette tilsynet kan være til hjelp for å få dette på plass. Selv om tilsynsrapporten sier noe, er det viktig å være i dialog, sier Carho.

Hun forteller samtidig at ytterligere en ting skiller dette tilsynet fra andre områder.

– Denne gangen planlegger vi som tilsynsmyndighet å ha et møte med ledergruppa i barnehagen for å snakke om innholdet i rapporten og veien videre. Det er ikke noe vi har gjort tidligere.

– Et tilsyn skal være til hjelp, og bidra til å sikre kvaliteten, og dermed bidra til gode og trygge barnehager. Vi er ikke ute etter å ta noen, legger Thomassen til.

Før kollegaen avslutter:

– Dette er en prosess, som de ansatte må føle er nyttig for å bli enda bedre i arbeidet med barna. Både de fast ansatte og vikarene. Det er de som er tett på ungene som må eie dette arbeidet. Vi håper at tilsyn skal være et verktøy som er med på å heve kvaliteten i barnehagene.

Behov for økt kompetanse

I rapporten «Spørsmål til Barnehage-Norge» var Innføring av regler for et trygt og godt barnehagemiljø tema i 2021, og Støtte til kompetanseutvikling innen psykososialt barnehagemiljø tema i den siste rapporten, som ble publisert denne uka.

Førstnevnte undersøkelse ble gjennomført høsten 2021, under et år etter at de nye reglene ble innført. Da svarte både barnehagestyrere og barnehageeiere at de bruker planleggingsdager og fellesmøter i barnehagen som arena for å gjøre innholdet i loven kjent for sine medarbeidere. Sju av ti styrere og halvparten av eierne opplyser dessuten at de har gitt skriftlig informasjon til ansatte.

Samt:

I ni av ti barnehager har styrer og/eller pedagogisk leder vært involvert i barnehagens arbeid med implementering av innholdet i § 41. Øvrig personale har vært involvert i åtte av ti barnehager, og i fire av ti barnehager har også eier vært involvert i arbeidet. Styrer har vært involvert i arbeidet med å utvikle rutiner for å ivareta innholdet i § 42 i ni av ti barnehager. Pedagogiske ledere har vært involvert i åtte av ti barnehager. Øvrig personale har vært delaktig i halvparten av barnehagene, mens eier kun har vært involvert i drøyt en tredjedel.

I den siste undersøkelsen, gjennomført høsten 2022, oppgir seks av ti barnehagestyrere at personalet i barnehagen har behov for økt kompetanse på området trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Halvparten av styrerne oppgir tilsvarende for behovet for økt kompetanse for styrerne selv.

Der står det også at:

Styrerne vurderer at personalet har behov for kompetanseheving på flere temaer knyttet til trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, og dette gjelder særskilt å undersøke ved mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har det trygt og godt, håndtering av barnehagemiljøsaker og avdekke/oppdage ansatte som krenker barn (skjerpet aktivitetsplikt).

To av tre barnehageeiere oppgir at personalet i egne barnehager har i svært stor eller stor grad behov for økt kompetanse innenfor trygt og godt barnehagemiljø, og andelen er høyere blant kommunale enn private eiere. Eierne ser behov for kompetanseheving på flere temaer, og størst er behovet på temaene «Undersøke ved mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har det trygt og godt» og «Håndtering av barnehagemiljøsaker». En større andel kommunale enn private eiere ser behov for økt kompetanse knyttet til håndtering av barnehagemiljøsaker, avdekke/oppdage ansatte som krenker barn (skjerpet aktivitetsplikt), og barnets beste-vurderinger.