Kommunepsykolog Christiane Hasseleid i Kragerø, der lokalsamfunnet har opplevd to branner siste år.

Kommunepsykologens råd: Slik kan du snakke med barna

Mange barn i Kragerø hadde fått vel mye erfaring med brann, etter to dramatiske tilfeller i nærmiljøet. Det fikk Christiane Hasseleid til å komme med en oppfordring.

Publisert Sist oppdatert

«Barn har ofte mange spørsmål når noe så skremmende skjer, som de enten spør høyt om, leker ut eller som får vokse seg til skumle tanker i hodet. Som voksen kan det være lurt å tenke litt gjennom hvordan du forholder deg til dette, hvordan du snakker med barna og på hvilken måte du best kan trygge dem.»

Slik innledet kommunepsykolog Christiane Hasseleid i infoskrivet hun nylig sendte ut til foreldre og ansatte ved barnehagene i Kragerø. Bakgrunnen var en dramatisk brann i sentrum av byen, som inntraff mindre enn ett år etter at Kalstad barnehage i samme kommune brant.

Kalstad barnehage i Kragerø ble totalskadd i brann 26. mai i fjor.

Får med seg mye

– Barnehagebarn får med seg mye. De kan ha mange spørsmål, men kan også la være å ta opp temaer de er opptatt av. De kan fundere mye selv, uten å ta initiativ til samtale. Da bør man snakke med dem, i stedet for å vente på at barna skal ta det opp, sier Hasseleid til Barnehage.no.

– Vi har en tendens til å ville unngå det som er vanskelig. Det er naturlig for oss å utsette vanskelige samtaler, og kanskje tenke at barn skal skånes. Men for barn kan fantasien bli verre enn virkeligheten. Ting kan vokse seg stort i fantasien. Og barn kan slite med å vurdere sannsynlighet og hvor ofte disse tingene skjer.

Det viktigste du kan gjøre i etterkant av en dramatisk hendelse som en brann, er å snakke med barnet, lytte, og anerkjenne barnets følelser. Ikke vent og se, men sjekk ut, lyder oppfordringen fra psykologen.

Det gjelder særlig dersom brannen har skjedd et sted som barnet kjenner godt. Og selv om ikke barnet har vært vitne til selve hendelsen.

– Vær ganske konkret i samtalen, og start med: «Har du hørt at» eller «i går brant det». Sjekk hva barna føler, og hva sier de? Jeg ville også vurdert å ta dem med til branntomta, vist dem og forklart, sier Hasseleid.

Repetisjon og lek

At det blir noe repetisjon, er å forvente.

– Små barn vil gjerne spørre om igjen. Ikke nødvendigvis fordi de ikke har forstått, men det de har hørt kan være fascinerende og skremmende. De trenger å høre den samme historien om igjen for å forstå, slik at de kan sortere og lagre minnene, forklarer Hasseleid.

Man kan også regne med at det som har gjort inntrykk, blir tema i leken.

– Barn leker ut skremmende ting. Slik kan det være med alle opplevelser, også de traumatiske. Det er ikke noe farlig, men veldig naturlig, understreker hun.

– Så det er ingen grunn til å bekymre seg for at barna leker brann?

– Jeg tenker at det er sunt. Det er deres måte å prøve å forstå. De jobber seg gjennom det mer kroppslig, gjennom lek. Da kan vi voksne eventuelt hjelpe dem litt i leken, hvis vi merker at de har misforstått. Og det kan være fint å lage en god slutt. Forklare at dette er noe som har skjedd, men så kom brannvesenet og slukket.

Barn trenger trygge og gode voksne som kan hjelpe dem med å plassere hendelser i fortiden, understreket også kommunepsykologen i intervju med lokalavisen Kragerø Blad Vestmar nylig.

Alderstilpasset samtale

Etter at hun sendte ut informasjonsskrivet, er det noen foreldre som har tatt kontakt, og sagt at det bidro til at de tok en samtale som de hadde vært usikre på om de skulle ta. At det ble en påminner om barnas behov for å bli tatt på alvor, svarer Hasseleid på spørsmål om responsen.

Poenget hennes er ikke at man skal mase mye med det, dersom barnet svarer «nei, det har jeg ikke hørt om» når man spør.

– Men hvis det har skjedd noe som er tydelig i lokalmiljøet, og som det snakkes om, er det bra å sette seg ned og forklare ordentlig, på en alderstilpasset måte. Spesielt viktig er det å sjekke ut at de ikke har laget seg noen urealistiske bilder, eller at hendelsen har vokst seg større i fantasien. Som at alle barnehager har brent, eller hele byen har brent, for eksempel.

– Og så kan man si at her har vi brannvarsler, at mamma og pappa passer på, at vi skal gå ut sammen dersom alarmen går. Og at brannvesenet kommer. Det handler om å plassere ansvaret der det hører hjemme, og det er aldri hos små barn, fortsetter hun.

– For de fleste går det fint

Hvis barn selv var tilstede da det brant, stiller situasjonen seg annerledes.

– Da trenger de å snakke mye om det etterpå. Gjerne med vekt på det de gjorde riktig i situasjonen, forklarer Hasseleid, uten å gå veldig i detalj om akkurat dette.

Det siste året har Barnehage.no omtalt flere alvorlige branner, der barnehager har blitt totalskadd, og hvor barna har måttet være borte fra barnehagen en tid, og så fortsatt hverdagen i midlertidige lokaler. Fellesnevneren har heldigvis vært at brannene ikke har skjedd i barnehagenes åpningstid.

Barnas hage Larsgården i Ålesund ble rammet av brann natt til fredag 16. desember 2022.

– Hvilke spor setter det i barna som opplever at barnehagen deres blir totalskadd i brann?

– For de aller fleste barn, så går det fint. Men noen er mer sårbare enn andre. Noen har erfaring fra før av som gjør at de er mer engstelige. Alle barn som opplever noe slikt, vil måtte forholde seg til det. Vi må ta utgangspunkt i at det er en skremmende opplevelse. Det er det også for de voksne. Og så er det naturlig med sorgfølelse når man mister barnehagen sin, det som skal være et trygt sted. De kan ha mistet kosedyret sitt, vinterjakka, vogna. Det kan være en sorg. Men de aller fleste klarer seg og blir trygge uansett. Det gjelder også ansatte, svarer Hasseleid.

Normale reaksjoner

Hun er opptatt av å normalisere barns reaksjoner. Det aller viktigste er å snakke med barna om det som har skjedd, og følge opp deres spørsmål og uttrykk.

I noen tilfeller kan det hende man som foreldre eller barnehage har behov for ytterligere hjelp.

– Hvis noen blir veldig redde, så engstelige at det går ut over livskvalitet, og man merker en stor endring i barnets oppførsel, kan man tenke at de trenger mer oppfølging. Som hvis reaksjonen ikke gir seg, og pågår over lengre tid.

I de fleste tilfellene er imidlertid trygge voksne som snakker ærlig, men tilpasset barnets nivå, støtte nok til at barnet får bearbeidet sine inntrykk på en god måte.

Psykologens hovedbudskap:

1. Husk å sjekke ut med barna hva de har fått med seg.

2. Tør å snakke om de vanskelige tingene.

3. Lek og repetisjon er naturlig bearbeiding for barn.

Powered by Labrador CMS