Barn med trygg tilknytning er selvsikre, harmoniske, sosiale og uselviske, med andre ord alt det vi alle ønsker for barna våre.
Heine Vihovde Vestvik er barnevernspedagog og trebarnspappa. Han har jobbet med familieveiledning i over ti år, og har de siste fem årene jobbet med temaet tilknytning. I tilknytningsterapi for grupper og familier, savnet han god og anvendelig informasjon på norsk om tilknytning, som han kunne gi foreldre og de som jobber med barn. Derfor skrev han «Den lille tilknytningsboka».
Boka forteller litt om hva trygg tilknytning er, og hva du må gi barnet for å oppnå det. Boka skal også hjelpe foreldre og barn som har hatt utfordringer i tilknytningsprosessen, og som trenger å finne sammen igjen.
Konkrete råd
– I boka får du helt konkrete råd til foreldre og barnehageansatte for å skape en trygg tilknytning. Rådene er like viktige i barnehagen som hjemme. Alle med omsorg for barn kan benytte seg av dette, sier Vestvik.
Han sier at det er viktig at barnehageansatte blir en del av det han kaller barnas tilknytningshierarki. Det betyr mye for barnas trivsel, utvikling og trygghet.
– Så hva er god tilknytning?
– De fleste barn har en trygg tilknytning til sine omsorgspersoner. Tilknytningsmønsteretgår i stor grad i arv. Man gjentar mot sine barn det man selv opplevde i oppveksten. Trygge barn har en følelsestrygghet ovenfor foreldre og andre omsorgspersoner både når det gjelder gode og dårlige følelser. De er glade i å utforske, har gode sosiale ferdigheter og preges av optimisme. Trygg tilknytning kjennetegnes også gjerne ved at barn gjennom tilknytningspersonenblir flinke å regulere egne følelser rimelig fort, sier Vestvik.
Innen fire- femårsalderen burde dette atferdsmønsteret være synlig.
Når det gjelder barn uten tryggtilknytning, snakker vi i hovedsakom to mønstre. Det ene er et unnvikende mønster der barn unngår å vise negative følelser fordi disse gjerne ikke er aksepterte. Da er det svært vanskelig å oppdage at disse barna ikke er følelsesregulert på en god måte.
Annonse
– De er selvregulerende, men ikke på en måte som fører til trygghet og god tilknytning. De regulerer bort de negative følelsene og undertrykker dem. Men før eller siden vil disse komme opp til overflaten og barnet kan få en negativ atferd, forklarer Vestvik.
Barn som undertrykker negative følelser, kan få problemer med utviklingen sin. Dette ser man blant annet gjennom leken. Leken kan bli skiftende eller repeterende. Disse barna flyr under radaren og framstår gjerne som svært snille og veloppdragne. De kan være lydige og aldri i opposisjon og blir gjerne beskrevet som «drømmebarn». Men her bør varselklokkene ringe, mener forfatteren.
– De som er veldig lydige, kan virke som de greier seg bra, men de undertrykker sine uregulerte følelser. Dette vil til slutt sprekke, fordi et barn ikke kan lære seg å regulere følelsens sine på egen hånd.
Sinte og hjelpeløse
Så har man dem som overdriver følelsene. Her møter man også utfordringer med følelsesregulering som med unnvikende atferdsmønster, men med motsatt uttrykk.
– De lager drama, er sinte, hører ikke etter og virker hjelpeløse. De framstår mer tydeligsom uregulerte og stjeler gjerne showet og krever mye oppmerksomhet.
Disse to barnegruppene har altså ulike mønstre, men samme problem.
Så har vi en liten gruppe barn som har såkalt desorganiserte tilknytninger. De fremstår for eksempel somenten veldig kontrollerende eller veldig underdanige, eller for eksempel helt ukritiske i sin sosiale kontaktsøken. Disse barna komme ofte fra hjem med omsorgssvikt.
– Alle barn har et tilknytningsmønster. Alle trenger trygg tilknytning og det er veldig viktig for barnets utvikling at de får det.
– Hvordan bør barnehagen gå fram for å sikre god tilknytning?
– I barnehagen har man gjerne en primærkontakt for hvert enkelt barn. Så utvider de med flere personer. Barn med trygg tilknytning glir oftelett inn i hierarkiet. De stoler på relasjonene. Barn med utrygg tilknytning bruker lengre tid. Du får noen signaler på dette som nevnt ovenfor. Da kan du drøfte og tenke metoder. Da trenger barnet mer trygghet før det kan klare det trygge barn klarer.
Kan brukes til alt
– Når kan man forvente at barn oppnår god tilknytning?
Innen de er to år, burde de ha utviklet en trygg tilknytning. Det første året er det viktigste. Barnet bruker tilknytningen til å lære seg hva de trenger, som å introdusere nye ting i barnets liv, eller nye personer. Den fungerer som en forlenget navlestreng. Men vit at tilknytningsprosessen starter med det samme barnet er født, eller ved tilknytning til nye voksne, så snart det starter i barnehagen.
Etter seks til åtte måneder ser du om barnet diskriminerer mellom trygge og ukjente personer. Jo tidligere jo bedre. For i dette tilfellet er diskriminering positivt. Et trygt barn, velger personer de er tilknyttet til, og velger bort andre.
– Helt frem til barnet er fire år er det fysisk nærhet som er det viktige for trygghetsfølelsen. Bare etter dette klarer de å trygge seg selv med tanken på den voksne, altså forestille seg den voksne og føle seg trygg. Før dette fungerer barnets hjerne mer konkret. Det er rundt fireårsalderen at barnet blir mørkeredd og klarer å forestille seg ting. Samtidig med dette vil de nå også tørre å bevege seg lengre vekk fra foreldre og trygge seg med tanken på at de er der, sier barnevernspedagogen.
Varer hele livet
Det som er bra med tilknytning, er at det ikke går ut på dato. Trygg tilknytning varer hele livet. Gjennom livet beveger vi oss til og fra tilknytningspersonene våre og oppsøker trygghet innimellom. Erfaringene vi får fra de førsterelasjonene i livet vårt, tar vi med oss inn i andre relasjoner. Vi kopierer den første relasjonen og bruker den resten av livet.
– Foreldrene og alle som jobber med barn må forstå hvor viktige de er. Stort sett klarer barn seg godt. Norge er et land med gode barnehager og stort sett gode hjem. Littutrygghet i tilknytningen hos barnet trenger ikke slå så stort ut. Barn klarer seg gjerne bra uansett. Men barn som opplever omsorgssvikt, derimot, får gjerne større problemer, sier Vestvik og presiserer:
– Du må aldri være i tvil at du som forelder er den viktigste. Har du et barndu mistenker har en utrygg tilknytning, må du kanskjestoppe opp og ta tak i dette slik at barnet kommer seg videre i utviklingen. Du må ta et skritt nedog legge grunnlaget på nytt.
– Hvorfor har vi det så travelt?
For det hjelper nemlig ikke å bare la utrygge barn gråte. Det hjelper ikke å dytte dem inn i noe de ikke er utviklet for å klare. Og hva er greia med at barn skal bli så selvstendige og flinke så fort? Hvorfor har vi det så travelt?
– Presser du dem for fort så vil det slå tilbake. Barna har sitt eget tempo fra naturens side. Slutter ikke barnet å gråte når mamma går, sender barnet signal om at det faktisktrenger hjelp.
– Hvordan kan da barnehagen legge til rette for best mulig tilknytning?
– Først og fremst må barna få lov til å ha negative følelser. Det er naturlig for barn å utrykke alle følelser. Her er det viktig å ikke ha det travelt. Tålmodighet er et nøkkelord. Gå gradvis fram til barnet er trygt når foreldrene drar. Foreldre bør trekke seg gradvis ut mens barnet er hos en ansatt det føler seg trygg på. Går du mens barnet er svært utrygt, forlenger du perioden med stress i stedet for å korte den ned.
Ekspert på voksnes følelser
Dermed risikerer du at barnet undertrykker følelsene sine og kontrollerer dem. Små barn skal ikke være nødt til å kontrollere slike følelser, men mekanismen i et ett år gammelt barn hjelper dem til å finne metoder for å unngå å bli avvist. Innen barnet et ett år, er det nemlig ekspert på voksnes følelser.
– Barn med unnvikende følelser har gjerne foreldre som er avvisende til negative følelser. Så barnet vet at bare de holder munn, oppnår de fysisk kontakt, som de trenger for å føle trygghet. De vet også at de får en annen type oppmerksomhet om de utagerer. Det er svært viktig at foreldre og barnehageansatte aldri er i tvil om hvilken enormt stor rolle de spiller i barns liv. Ikke minst for at barnet skal vokse opp til en trygg voksen som gjentar det trygge tilknytningsmønsteret mot sine barn.
