«I samtaler om litteratur kan barn og voksne utforske begreper, holdninger og verdier som ikke nødvendigvis er forenlig med ens egne, og skape rom for danning» skriver universitetslektor Monica E. Barken.Illustrasjonsbilde: Getty Images
Kontroversiell barnelitteratur og pedagogiske fallgruver
«Roald Dahls tekster revideres for å være mer tidsriktige, mer inkluderende og mindre krenkende. Kritikken hagler, men hvilket syn på barnet representerer egentlig en sensurering av barnelitteratur?» spør artikkelforfatteren.
MonicaE. Barkenuniversitetslektor i pedagogikk, Universitetet i Agder
Publisert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Roald
Dahls barnebøker renskes for krenkende ord. Forlaget Puffin har fått såkalte «sensitivitetslesere»
til å gjennomgå verkene til forfatteren, med oppdraget om å fange opp språk de mener kan være
krenkende, skadelig og stereotypisk (Norli, 2023). Karakteren Augustus
Gloop i boken «Charlie og sjokoladefabrikken» skal ikke lenger kalles «tjukk»,
men enorm. I tillegg skal karakteren Fru Dust i «Dustene» ikke lenger beskrives
som stygg, men heller ekkel. Disse
endringene skyldes blant annet en modernisering av språket for å gjøre bøkene
mer tidsriktige.
Flere
aktører har meldt sin kritikk. Styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum hevder at å modifisere originalen fjerner forfatterens stemme og ønske
med litteraturen. Anne Holt uttrykker at endringene er et overgrep mot
teksten, og en forbrytelse mot forfatteren. I et nyere innlegg i FVN siteres Terje
Formoe; «De som forsøker å endre språket i Kaptein Sabeltann kan gå planken å
hoppe i havet». Jeg stiller meg bak kapteinen, men velger her å
sette diskusjonen inn i et pedagogisk perspektiv.
Syn på barn
Holt trekker frem hvordan Dahl
så ut til å ta barn på alvor, nettopp gjennom sine overdrivelser og hvordan han
lekte med virkemidler som i hovedsak var forbeholdt voksenlitteraturen. Nåtidens
litteratur skal derimot være politisk korrekt, og alle ord som kan oppleves som
krenkende, skadelig og stereotypisk skal revideres. Endringene skal kun foretas
i Dahls barnebøker. Forlagets hensikt om politisk korrekt
språkbruk ser ut til å ha en konkret målgruppe. Det er barna som skal skjermes,
men trenger barna skjerming?
En
slik tilnærming hører hjemme i et tradisjonelt barnesyn. Til tiden da barnet
ble betraktet som en skjør porselensdukke, som måtte vernes og skjermes fra
livets vanskeligheter, i fare for å gå i stykker. Med forskning i ryggsekken,
vet vi at barnet i dag er aktivt, forskende, undrende, konstruerende, kompetent
og ivrig etter å engasjere seg i verden og i omgivelsene (Askland &
Sataøen, 2019). De tåler å lese kontroversiell og provoserende barnelitteratur.
De tåler det, og de trenger det (Norli, 2023).
Monica E. Barken er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder.Foto: Privat
Litteraturens
danningspotensiale
Kontroversiell litteratur gir barn
mulighet til å reflektere over og gjennomleve ulike tematikker (Solstad, 2018).
Når man leser Roald Dahl for et barn, der en av karakterene omtales som «tjukk»
eller «stygg», kan det gi rom for å dykke inn i egne opplevelser og erfaringer.
Barn tar ordet og forteller om hvilke tanker og følelser bøker vekker i dem
(Solstad, 2018), som kan øke den emosjonelle utviklingen hos barnet.
Roald Dahls barnebøker gir samtidig rom for
samtaler rundt verdier og holdninger. Muligheten til å reflektere rundt rett og
galt, hvordan være et godt medmenneske, vise nestekjærlighet, om egne og andres
følelser. Å lese kontroversiell og provoserende litteratur sammen med barn kan
med andre ord representere et danningspotensiale og et viktig fundament for
utvikling av både kritiske og demokratiske holdninger hos leseren (Solstad,
2018).
Innskrenker
hva barn kan tåle
Ord er
en samling av bokstaver. Det er først når mennesker tar ordene i bruk, at det
dannes mening. Er det da ordene som er krenkende? Eller er det hvordan leseren
opplever dem som har betydning? Sensitivitetsleserne
jobber for mangfold og inkludering, men jobber de mot sin hensikt? (Norli,
2023). Når forlaget fjerner «tjukk» fra litteraturen, vil ikke dette forsterke en
holdning om at begrepet er negativt ladet?
Det samme gjelder avsnittet i den
nye utgaven av boken «Heksene»; «Det
er mange grunner til at kvinner kan bruke parykker, og det er absolutt
ingenting galt med det». Skulle det være noe galt i det? Alexander Even Henriksen uttrykker i en artikkel i VG at «Noe av det
berikende med Roald Dahl er jo nettopp at han er rampete og upassende. Ved å
begynne å gjøre det rommet mindre, innskrenker vi også hva folk kan tåle».
Annonse
Fokus på barnet som kompetent
I lys av kritikken har det britiske forslaget valgt å beholde forfatterens
originale tekster på trykk og tilby leseren et valg mellom alternativene. Roald Dahls originale verker anerkjenner barn som robuste til å
møte vanskelige tema, og dette har en verdi også i arbeidet mot krenkelser. I
samtaler om litteratur kan barn og voksne utforske begreper, holdninger og
verdier som ikke nødvendigvis er forenlig med ens egne, og skape rom for
danning.
I stedet for å velge litteratur rensket for potensielt krenkende
språk, kan vi ta utgangspunkt i barnet som robust, kompetent og kunnskapsrik,
med evne til å være nysgjerrig på livets mangfoldighet. Da beveger vi oss
samtidig vekk fra et syn på barnet som en skjør porselensdukke som kan knuse om
ordene blir for sterke.