DEBATT
«Det er eit paradoks at dei som har makta og set rammene for kva me skal levere i barnehagen, ikkje evnar å gje oss ressursar til å implementere lovane dei sjølv utarbeider» skriv Stella Hvidevoll, Christine Holmøyvik, Janne Hatteberg og Hanne Fanebust.
Foto: Getty Images / Privat
Staten - din krevjande gjerrigknark!
«Kva må til for at du skal tildele ressursar nok, og ta vare på dei som arbeider i barnehagane, og ikkje minst barna som veks opp i dag?» spør artikkelforfattarane.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det er eit paradoks at dei som har makta
og set rammene for kva me skal levere i barnehagen, ikkje evnar å gje oss
ressursar til å implementere lovane dei sjølv utarbeider.
Krava frå myndigheitene, her referert til
som Kunnskapsdepartementet, statsforvaltar, kommunar et cetera, til kva
barnehagetilsette skal gjennomføre av oppgåver, aukar stadig. Men ressursane
aukar ikkje i same takt som krava. Det er eit enkelt reknestykke å forstå at
her går ein i minus.
I rammeplanen for barnehagen (2017) kan ein
mellom anna lese at «den pedagogiske leiaren er gitt ansvaret for å setje i
verk og leie det pedagogiske arbeidet [...] rettleie og sørgje for at barnehagelova
og rammeplanen blir oppfylte gjennom det pedagogiske arbeidet». Det er med
andre ord store krav til kva me som pedagogar både skal og bør gjera. Korleis
skal ein arbeide i tråd med alle forventningane til staten? Både dei
administrative oppgåvene på kontoret, samstundes som ein skal vera til stades
for, og vareta barna, skape tryggleik, gje omsorg og leike.
Så kjære Staten, skal me verkeleg velje vekk å ha tilstrekkeleg bemanning, for å tilfredsstille dei administrative krava dine?
Stadig nye krav
Etter vår oppfatning er det per i dag
ingen av dei som arbeidar i barnehage, uavhengig av kompetanse, som opplever at
dei kjem à jour med oppgåvene dei er sett til å gjere. Det dukkar stadig opp
reviderte forskrifter og nye krav, i tillegg til planlegging, kartlegging,
rettleiing, dokumentasjon og eit hav av andre formalitetar pedagogane skal
gjennomføre.Dette i kombinasjon med mellom anna høgt sjukefråvær, aukande
vikarmangel, fleire barn med spesielle behov, og i våre auge allereie lav
bemanning, gjer det umogleg å oppnå balanse i rekneskapen.
Verst av alt er det at ein fråtek barna
det dei har rett på av omsorg, leik og danning. Tre sentrale omgrep som vert
framheva i rammeplanen.
I konflikt med seg sjølv
Ja, la oss snakke litt om rammeplanen,
med alle sine «bør» og «skal»! Eit styringsdokument utarbeidd av
Kunnskapsdepartementet, som i bunn og grunn er vår viktigaste rettesnor, og
noko alle i barnehagen er forplikta til å arbeide etter. Men me erfarer at alt
for få tilsette i barnehagen kjenner til innhaldet i rammeplanen, då det rett
og slett ikkje finns ressursar og tid til å sette seg inn i den.
Og barnehagelærarane, som mellom anna er
forplikta til å dele kunnskap samt rettleie dei ufaglærde, har iallefall ikkje
tid til overs for å sette dei inn i rammeplanen. Nei, dei har knapt tid å vere
med dei som ein faktisk har teke utdanninga for, nemleg barna. Som
barnehagelærar kjem ein rett som det er i konflikt med seg sjølv, då ein må
velje mellom barna og dei administrative krava.
På tide å vere meir sjenerøs
Under pandemien vart barnehagesektoren sett på som ein svært viktig del
av samfunnsmaskineriet, og det vart tildelt meir ressursar. Men kva no? Gjer
ein eit enkelt søk på internett, dukker det opp mange kronikkar og
debattinnlegg frå barnehagefolk som ropar eit varsku. Og nyleg måtte ein
barnehage i Bergen kommune stenge, på grunn av auka fråvær og for dårleg
bemanning.
Kva må til for at du skal tildele ressursar nok, og ta vare på dei som
arbeider i barnehagane, og ikkje minst barna som veks opp i dag? Det er faktisk
dei som skal overta ditt ansvar i framtida. Tidleg innsats vert fronta som ei
god investering for framtida.
Difor kjære Staten, på tide å vere proaktiv og sjenerøs som
oppdragsgjevar!