Høyt fravær i barnehagene – har det blitt en akseptert del av hverdagen vår?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Om vi spør barnehagelærere, fagarbeidere og foreldre om barnehagenes største utfordring, vil «sykefravær» sannsynlig være deres første forslag. Om vi spør Nav og politikere om hvilke bransjer som kategoriseres med høyest fravær, vil barnehagene alltid trone på toppen.

Hvorfor skal det være slik?

Har det at vi har «tillatt» høyt fravær i årevis gjort at dette er blitt en del av hverdagen vår?

Og skal vi tillate at barnehagene er en sektor der vi må belage oss på at deler av bemanningen er midlertidige og tilfeldige vikarer, som ikke har kompetansen som kreves for å jobbe med den enkelte barnegruppa og det enkelte barnet?

For lav grunnbemanning

Vi både trenger og bruker vikarer i barnehagen; noen er gode, noen blir gode, og enkelte passer rett og slett ikke til å jobbe i barnehage. Å tilsette nye vikarer kan være givende, og noe vikarbruk må det være i de fleste virksomheter, men dessverre går mye av lederressursene med til å «jakte på» vikarer.

For barnehagelærerne og fagarbeidere kan det oppleves som merbelastende at det er ufaglærte og ukjente vikarer som skal bidra i barnegruppa når det er som mest hektisk og absolutt ikke er tid til å gi god opplæring og veiledning. Sier ikke dette oss at grunnbemanningen er altfor lav?

Kravene til barnehagene er (stadig mer) krevende i form av både planlegging og god gjennomføring – og en genuin tilstedeværelse av barnehagelærere og fagarbeidere i barnas lek og aktivitet. En stor del av jobben vår er å jobbe med å utvikle gruppas og enkeltbarns sosiale kompetanse. Vi som utgjør den ordinære bemanningen kjenner virkelig barna og behovet for både tilrettelegging og differensiering gjennom en pedagogisk tilnærmingsmåte – for alle barna. Barnehagelærernes ukentlig fire timer planleggingstid er i utgangspunktet lite. Når det er mye fravær og bruk av vikarer, er det vanskelig for barnehagelærerne å gå fra avdelingen, for da er behovet for deres tilstedeværelse enda viktigere!

Med høyt fravær og dermed store deler av avdelingens ordinære bemanning fraværende, blir det også vanskeligere å jobbe godt nok med planene og metodene som er laget spesielt for gruppa og enkeltbarnet. Den ene eller to (av fire, fem) ansatte som er igjen på jobb, har ikke kapasitet til å veilede den ukjente vikaren da. For det vi har blitt enige om er «beste metode», krever kunnskap og kompetanse i relasjoner, pedagogikk og kommunikasjon, tilpasset det enkelte barn og gruppe. Dette vil ikke en vikar verken kunne lære eller lese seg til i en «instruks for dagens arbeid».

Øk både pedagognormen og bemanningsnormen!

Pandemien satte bemanningsnormen i barnehagene på dagsorden, og vi ser tilbake på fjoråret da barnegruppene var så små at bemanningsnorm var gjeldende og antall ansatte var «riktig» i forhold til antall barn - i hele åpningstiden. Vi trodde, eller drømte da om at «nå ser alle behovet for tettere bemanning i barnehagene, etter pandemien kommer virkelig bemanningsnormen på agendaen». Det skjedde ikke med forrige regjering, men vi har stor tro på nåværende regjering og den nye kunnskapsministeren vår.

Vi skjønner at «ting tar tid». Men nå har vi levd med at «vikarer er en del av bemanningen» så lenge vi har jobbet i barnehage – som for noen av oss er siden før Tonje Brenna ble født!

Og kanskje har det vart så lenge nå, og i så mange år, at det rett og slett «bare har blitt slik»?

Barnehagen er del av utdanningsløpet og økt krav til innhold og kvalitet er til det beste for barnas utvikling, trygghet samt nåværende og fremtidig læring. Men det krever tettere bemanning, mer stabilitet, kunnskap og kompetanse i barnehagene.

Øk både pedagognorm og bemanningsnorm, er vår klare oppfordring!