DEBATT

Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, Nordland SVs 1. kandidat Mona Fagerås og Audun Lysbakken, leder i SV.

PBL: – Mangelfull barnehagekunnskap i SV

– PBL representerer mangfoldet av barnehager, både eiertyper og profilering, sier PBL-direktør Arild M. Olsen.– Det er ikke et oppgjør med private barnehager, svarer SV-leder Audun Lysbakken og Mona Fagerås i Nordland SV.

Publisert Sist oppdatert

– PBL utfordret Audun Lysbakken og SV til å svare på en rekke spørsmål om vilkårene for private barnehager. Dersom presisjon i svaret fra 1. kandidat i Nordland, Mona Fagerås og leder i SV, Audun Lysbakken gjenspeiler SVs politikk, er det all grunn til å være bekymret, sier Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, og fortsetter:

Les Mona Fagerås og Audun Lysbakkens svar her.

– Lysbakken og Fagerås er så upresise i begrepsbruken, at det utfordrende å skulle kommentere alle de udokumenterte påstandene som frembringes. Men når de klarer å hevde at Benn Eidissen og Even Carlsen har hentet ut 550 millioner kroner på salg av barnehagekjeden Espira, så vitner det om store hull i kunnskapen om sektoren. Begrepene «private» og «kommersielle» barnehager brukes om en annen, det samme gjøres med begrepene «profitt» og «utbytte». Og utgiftene til pensjon brukes til å fremlegge udokumenterte påstander om de ansattes pensjonsytelser.

Vi vil gjøre oppmerksom på at PBLs ytelsespensjon, som hovedparten av de private barnehagene har, er fullt ut konkurransedyktig med kommunenes. Ja, per i dag er det faktisk slik at ansatte i kommunale barnehager må jobbe lengre for å kunne få samme ytelse som de ansatte i private barnehager. De private barnehagene kjøper rett og slett et bedre og billigere produkt enn det kommunal sektor har i dag.

Det er interessant å observere at SV finner det nødvendig å gå helt tilbake til rapporter utgitt i 2008 for å finne støtte for sine påstander når det gjelder forskjeller i personalkostnader i henholdsvis kommunale og private barnehager. Vi gjør imidlertid lesere og SV oppmerksomme på at i 2008 fikk private barnehager bare 85 prosent av kommunale barnehagers inntekter. De fleste, også som ledet og styrte SV i 2008, forstår at det også påvirker hvilke utgifter de private barnehagene kunne pådra seg.

I dag er det tilnærmet full likebehandling mellom private og kommunale barnehager og all nyere dokumentasjon (F.eks Telemarksforskning 2017) viser også helt tydelig at tilskuddene brukes til formålene de er tiltenkt – nemlig personalkostander og drift av barnehagen.

Nyere dokumentasjon viser også at etter hvert som finansieringsnivåene i henholdsvis kommunale og private barnehager er blitt likere, er også kvalitetsindikatorene som bemanningstetthet og pedagogtetthet blitt likere.

Ved utgangen av 2016 var kommunale barnehager marginalt foran når det gjelder generell bemanningstetthet, mens private barnehager var marginalt foran når det gjelder pedagogtettheten.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Det er interessant å se at SV gjør det til et poeng at det er flere barne- og ungdomsarbeidere i kommunale barnehager, uten å nevne med ett ord at de private barnehager leverer på de områder som har bred, politisk prioritert - nemlig å øke pedagogandelen, sier Olsen.

SVs Mona Fagerås og Audun Lysbakken svarer omgående på kritikken til både Arild M. Olsen og Espiras tilsvar i Avisa Nordland (ekstern lenke) og mener at SV sikrer gode barnehager: 

– I vårt innlegg «Flere og bedre barnehager» svarer vi på en utfordring fra PBL om hvordan SVs politikk vil sikre gode barnehager. Der tar vi ikke et oppgjør med private barnehager som Jens Hansen, kommunikasjonssjef i Espira, påstår i AN 6. juli, skriver Fagerås og Lysbakken, og beklager samtidig feilen som ble begått:

– Snarere argumenterer vi for at både private og offentlige barnehager gjør en viktig jobb. Det vi er kritiske til er når offentlige penger som er bevilget til barnehager og foreldrebetaling ikke brukes på barnehager, men på private formuer.

Dessverre kom vi i skade for å skrive at Benn Eidissen og Even Carlsen tjente 550 millioner på salget av Espira barnehagekjede. Eidissen og Carlsen har riktignok tjent store penger på salg av barnehage, men ikke Espira. Denne feilen beklager vi selvsagt.

Det riktige er at oppkjøpsfondet CapMan tjente rundt 550 millioner på salget av Espira, ifølge Finansavisen. Eidissen og Carlsen tjente et lignende beløp på salg av Norlandia, ikke Espira. Vi er interessert i en saklig og opplyst debatt, og inviterer kommunikasjonssjefen i Espira til å svare på de substansielle argumentene i vårt innlegg, så vi kan få tatt diskusjonen om dette viktige temaet, avslutter Lysbakken og Fagerås.

Delta i debatten i kommentarfeltet under eller send en tekst til red@barnehage.no.

Powered by Labrador CMS