SER DERE VIRKELIG?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Vi ser dere og vi ser det dere står i», sa Tonje Brenna på pressekonferansen 13. desember.

Men jeg er litt usikker på om du og dere gjør det. Jeg er faktisk mer enn litt usikker.

Om du, Tonje Brenna, tenker disse arbeidsforholdene er innafor så inviterer jeg deg gjerne til å være hos oss et par dager. Tørk snørr på de barna som kommer med bare litt snørr. Tørk dråper fra ditt eget ansikt etter ett av de flere barna som bare hoster litt, har hostet deg opp i ansiktet. Trøst barnet som gråter som du vet er lekekamerat av det barnet som er hjemme med påvist covid. Og om du er heldig og får 15 minutter pause kan du snakke med pedagogen som frykter for at julen med mor, som er kreftsyk, ikke kan gjennomføres.

Trøst de som kommer gråtende på jobb med «jeg kan ikke bli smittet, jeg må ikke bli syk, jeg kan ikke komme i karantene. Jeg har ikke sett foreldrene mine på to år på grunn av pandemi, karantene og alt det har medført. De skal egentlig besøke oss i julen»

Dere argumenter med at vi må tenke på de sårbare barna. Ja vi SKAL tenke på de sårbare barna. Det gjør vi pedagoger ALLTID. De har vi tenkt på før pandemien, gjennom hele pandemien og de kommer til å bli prioritert også etter pandemien. De bør få kommet i barnehagen nå før jul. De andre kan fint klare seg med foreldrene sine i to eller tre uker. Betal dobbel lønn til de som vil jobbe i all smitten uten smittevern i ukene før jul og romjul. Det er noen som vil det om «karamellen» er god nok.

Om jeg eller andre ryker på karantene i januar er ikke så farlig. Men akkurat til jul vil vi gjerne ha tid med familiene våre. Det er lenge siden sist.

I fjor ble det ikke jul med familie utenom de jeg bor med. Jeg respekterte frykten deres for smitten jeg kunne dra med meg.

Mange kan i sitt arbeid ta ti dagers karantene hjemme med hjemmekontor, og barna hjemme, for å kunne gi trygghet til de man feirer med. Trøst, skifte bæsjebleier, holde samlingsstund, smittevern og alt annet jobben vår medfører, kan ikke utføres hjemmefra.

Tenk også på oss som jobber med fremtiden vår. Vi trenger gode folk for å gi barna våre den beste starten på livet. Men om disse gode folkene ikke blir satt mer pris på mister vi dem. Det kommer til å koste samfunnet mye mer inn i fremtiden.

Sett av penger til å få flere gode ansatte til å jobbe i barnehager. Mest av alt trenger vi det nå under pandemien. Det vil gi barna, ansatte og foreldre den forutsigbarhet og tryggheten de trenger. Foreldre trenger å vite at det er ansatte der med kunnskap og kjærlighet som ser barna deres. Barn trenger ansatte som har tid til å vie dem tid, slik at de kjenner seg elsket. De ansatte trenger å vite at de ikke er alene med mange flere barn enn hva bemanningsnormen sier de skal være. De ansatte trenger å gå inn eller ut porten uten å måtte gjøre det med tårer.

Du sier dere ser hva vi står i Tonje Brenna. Handlingene viser ikke dette, dessverre. Men vi har fått mange hjemmetester da, det skal dere ha.

Hos oss har vi over 100 foreldrepar. Ikke alle har mulighet til det som mange av dem nå har gjort. Men nå får vi mange meldinger om at foreldrene tar juleferie ekstra tidlig. Ikke bare for at de vil unngå karantene, men for at de ønsker at de fantastiske ansatte skal få en sikker ferie og jul med sine kjære. De har sett hva vi står i, de heier hver dag og de gjør det de kan for å gjøre ting lettere for oss. Takk og lov for fantastiske foreldre.

Og takk og lov for fantastiske ansatte som trosser frykt og redsel og stiller opp hver eneste dag.