- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Debatten omkring karanteneregler for ansatte i oppvekstsektoren har vært intens. Myndighetenes premiss om at skoler og barnehager skal være åpne er førende og har for ansatte gitt noen logiske brister blant annet når det kommer til bruk av fritidskarantene. Aldri før har ansatte følt seg så lite verdsatt, i alle fall dersom vi skal legge kommentarfeltene i sosiale medier til grunn. Spørsmålet er, har ansatte god grunn til denne reaksjonen, eller har det dannet seg en konsensus omkring en sytekultur som ikke klarer å fange helheten og gi løsningsforslag på de utfordringene vi nå står ovenfor?
Det er fem ikke-farmasøytiske tiltak som anbefales mot koronasmitte fra det Europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO). La oss kort gå igjennom disse i lys av arbeidssituasjon til ansatte i barnehage:
#1: Avstand
Virusinfeksjoner kan spres både i form av luft og dråpesmitte. For korona har helsemyndighetene i hovedsak fokusert på tiltak som forhindrer smitte gjennom sekret hvor en generelt anbefaler avstand på en meter som reduserer fare for dråpesmitte. Dråpesmitte kan skje opp til to meter og er den tryggeste avstanden dersom en vil eliminere risiko.
I en barnehage er dette tiltaket en umulighet, men om bemanningstettheten var god gjennom hele dagen så ville i alle fall antall nærkontakter bli redusert, betinget av at avdelingene kan operere isolert gjennom hele dagen uten å måtte flytte på ansatte eller barn på kryss og tvers. Å stenge barnehagene er eneste måte å ivareta avstand, hvilket myndighetene har vært veldig tydelige på ikke er et alternativ.
Konklusjon:
Barnehageansatte kan ikke beskyttes gjennom avstand som tiltak i barnehage i nærvær med barn, men antall nærkontakter kan reduseres ved bedre bemanning.
#2: Håndhygiene
Vann og såpe gjennom en god håndvask er kanskje det enkelttiltaket som har størst effekt mot samtlige virusinfeksjoner. Før korona har vi resultat fra både GoBan og Blikk for barn som tyder på at hygiene er et av punktene som trekker ned kvaliteten i barnehagene. Da barnehagene skulle gjenåpnes etter nedstengningen våren 2020, ble det satt inn kampanjer for å øke bevissthet og bedre rutiner rundt håndvask i barnehagene.
Sannsynlig bedret håndhygienen seg under pandemien hvor barnehagene måtte balansere for å ikke skape unødig frykt med fare for tvangstanker. Tiltaket må tilpasses aldersnivå. Effekten av tiltaket er i stor grad avhengig av bemanningstetthet og oppfølging, kanskje spesielt på morgen og ettermiddag i forbindelse med rutiner da barna skal bringes og leveres. Hvis ikke er det stor fare for at rutinene ikke blir ivaretatt og tiltaket vil å begrenset effekt.
Konklusjon:
Dette er et tiltak som har effekt, betinget av at bemanningstetthet er god nok i løpet av dagen.
#3: Hjemmekontor
Bruk av hjemmekontor og fleksitid var allerede på anmarsj i flere yrker før korona og har etter dette naturlig nok eksplodert. For enkelte har dette ført til økt trivsel fordi de har fått mer autonomi i jobben og mulighet til å balansere hjem og fritid på en helt annen måte. Bra for kloden og ikke minst potensiell helseeffekt gjennom redusert trafikk og farlige støvpartikler i storbyene. Hjemmekontor er for barnehageansatte kun et tiltak som kan rettes mot styrere og pedagogers disponering av plantid. Dette utgjør ti prosent av stillingen til barnehagelærerne, resten er på avdeling med barn.
Hjemmekontor kan ha en effekt for å redusere kryssmitte dersom alternativet er bruk av felles kontorlokaler på tvers av avdelinger. Dersom styrer i hovedsak benytter hjemmekontor, så vil det skape avstand til avdelingene. Det trenger ikke å gå ut over administrative oppgaver, men vil over tid forringe utviklingsarbeidet og barnehagen som en lærende organisasjon med negativ effekt på innholdskvalitet og trivsel.
Konklusjon:
Bruk av hjemmekontor har begrenset effekt som tiltak for å redusere smitte i barnehagesektoren.
#4: Munnbind
Bruk av munnbind har gått fra å være noe forbeholdt helsepersonell til et naturlig fenomen i den generelle befolkningen og nok en strøartikkel for profilering. Under pandemien har barn blitt vant til at voksne bruker munnbind, så det er ikke like skremmende som i begynnelsen. Det er likevel flere grunner til at munnbind har begrenset effekt i barnehagen og sannsynlig uheldig i et pedagogisk-psykologisk perspektiv. Dette gjelder generelt for alle små barn og spesielt for utrygge og sårbare barn. Munnbind gjør det vanskeligere for barna å lese ansiktsuttrykk og svekker trolig kommunikasjon og språkutvikling om dette skal være permanent innslag. I andre yrker der ansatte er eksponert mot kunder over lengre periode blir plastskjermer montert. Det er uaktuelt i barnehagesektoren. Ansatte som er tungpustet vil i større eller mindre grad ha utfordringer med å bruke munnbind over lengre periode.
Enkelte ansatte kan føle seg tryggere ved bruk av munnbind og dermed redusere faren for overførbar angst til barn. Det vil kanskje være mest naturlig å bruke munnbind i beredskap hvor ansatte bruker munnbind i situasjoner der det er umulig å unngå nærkontakt, hvor en selv eller et barn man er eksponert for har nyoppståtte symptomer.
Konklusjon:
Bruk av munnbind er lite egnet i barnehage som smitteverntiltak.
#5 God ventilasjon og utlufting
Dette er et moment som myndighetene ikke har løftet fram og som i større grad burde vært forsket på i et smittevern- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi vet at smitte skjer først og fremst gjennom dråpesmitte, men omikron-varianten er så smittsom at mye tyder på at smitten også i større grad er luftbåren innendørs utover den magiske meteren. Nå på vinteren med lav luftfuktighet og mye innetid, så er det større fare for økt smittepress. Kan inneklima ha noe å si for smittepress?
I vår barnehage har vi tre isolerte lokaler med hvert sitt ventilasjonsanlegg hvor to er nye. Service- og vedlikeholdskostnadene blir dermed tre ganger så dyre som et sentralstyrt anlegg, men er det mulig at vi på sikt sparer inn de ekstra filtrene på redusert sykefravær? Det anbefales at ventilasjonsanlegg går to timer før og etter at barnehagen er i bruk. Rom som ikke er godt ventilert bør man gjennomlufte effektivt ved å åpne to vindu eller ei dør i fem minutter. At et rom står ubrukt over en time kan også ha effekt.
Ingenting slår utetid i frisk luft med mange herlige bieffekter for fysisk og psykisk helse. Da trenger en heller ikke dyre ventilasjonsanlegg. Her burde det blitt gjort mer forskning på smitte og sykefravær under korona hvor friluftsbarnehager eller avdelinger ble sammenlignet med ordinære barnehager for å finne ut om det er sammenhenger som er så vesentlige at tiltak bør innsettes.
Konklusjon:
God ventilasjon og utlufting som tiltak har effekt i barnehagen. Spesielt om en legger til ekstra mye utetid/friluftstilbud som «utlufting».
Spissede tiltak mot barnehagesektoren som kan redusere smittepress eller fare for sykdom (tilfeldig rekkefølge):
Barnehageansatte og andre i helse og oppvekst er satt i en særordning når det kommer til karanteneregler. Siden barnehagesektoren særbehandles og må holde åpent tilbud uansett smittepress, så er det naturlig at myndighetene tar ansvar for å ivareta barn og ansatte best mulig på tilsvarende ekstraordinært vis.
Her er noen forslag som kan ha positiv effekt:
#1: Støtteordning for bedre ventilasjon
Ut i fra mine tolkninger, så er det kun to av fem ikke-farmasøytiske tiltak som kan benyttes direkte og ha god effekt i barnehagen. God håndhygiene er betinget av god bemanning, og det andre er god ventilasjon eller mye utetid.
Byggteknisk er det stor variasjon fra barnehage til barnehage med tanke på ventilasjon. Barnehagene er generelt veldig flinke til å gå ut med barna, men det er begrenset hvor lenge både store og små liker seg ute under ti minus og kald østavind, og det er typisk på vinterhalvåret smittepresset er størst. Derfor kan et forslag være å forske mer på ventilasjon i et smittevernperspektiv og eventuelt opprette statlig støtteordning for kommunale og private barnehageeiere for utbedring av ventilasjon i lokaler der det måles dårlig inneklima. Samtidig bør myndighetene i enda større grad stimulere friluftsaktiviteter i barnehagene.
#2: Styrket bemanningstetthet gjennom hele dagen
Selv om en klarer å få til et bedre klima, så er spørsmålet om ansatte ved høyt smittepress klarer å gi kjærlig omsorg uten frykt for egen helse. Det er umulig å drive distansert omsorg ved bleieskift, trøst og andre daglige situasjoner der barn og voksne er tett på hverandre. Slike situasjoner må føles naturlige uten angst, for engstelse er også smittsomt. Dette er et dilemma som utfordrer myndighetenes premiss om at åpne barnehager er til barnas beste. Hva gjør det med oss når vi ikke kan gi fysisk omsorg på grunn av redsel og angst fordi hvert barn er potensiell smittespreder?
Nøkkelen som åpner mulighet for både økt kvalitet i barnehagen og redusert smittepress, er økt bemanningstetthet gjennom hele dagen. I lys av smittevern, så er det vesentlig at en avdeling kan klare seg selv i løpet av hele dagen for å forhindre kryss-smitte. Da har en også gode forutsetninger for å følge opp god håndhygiene og en får indirekte et tiltak knyttet til å holde avstand i form av redusert antall nærkontakter.
Dagens finansieringsmodell har gitt kommunale og private barnehageeiere insentiv til å effektivisere driften på bekostning av smittevern, der barnegruppene blir både større og mindre faste med potensiell større smittespredning og flere som blir rammet av karantene og isolasjon. Både store og små barnehager bør kunne ha rammebetingelser til å ha naturlige små og faste barnegrupper gjennom dagen. Dette er umulig med dagens finansieringsordning som ikke gir økte rammer dersom åpningstiden går utover 8 timer og 15 minutter. Innføring av et nytt tilskuddsnivå for oppholdstid på 45 timer eller mer som ligger 10 prosent over dagens høyeste tilskuddsnivå vil løse mange av de kroniske utfordringene som eksisterer med dagens bemanningskrise. For å sikre at midlene går til formålet kan en innføre skjerpede nasjonale krav til bemanning gjennom åpningstiden.
#3: Styrk immunforsvaret og fysisk helse hos ansatte og barn i barnehagene
Det er en kjensgjerning at det er et generelt høyt smittepress i barnehagene. Luftveiene hos små barn er underutviklet i forhold til det smittepresset som finnes på avdelingene med dagens forutsetning for drift. Det første året i barnehage må foreldre belage seg på kanskje 20-40 omsorgsdager hjemme med barnet fordi det er sykt. Nyansatte i barnehage er også ofte mye syk de første månedene de begynner å jobbe i barnehage før de er blitt «immune».
Å jobbe i barnehage er både fysisk og psykisk belastende. Når ansatte ikke klarer å utføre jobben etter beste evne, og dette går over tid, så vil sannsynligheten for å bli syk øke. Beste medisin vil være å øke grunnbemanning så ansatte igjen kan få overskudd og komme i balanse og få større faglig fokus på arbeidet. I barnehagen har det vært lite fokus på hvilken effekt fysisk helse og kosthold har på vårt immunforsvar og sykdom. Dette gjelder både barn og ansatte.
I stedet for å kutte i kosthold, burde mattilbudet vært et satsningsområde også i et smittevernperspektiv for å gi sterke og robuste barn. Ensidig kosthold med brød til alle måltid er ikke veien å gå. La oss se til Hemnes hvilke muligheter som er mulig. Utvidet kjøkkenpersonell, gjerne fagutdannet, burde vært rullet ut i alle kommuner uten angst for at det skal gå utover kommuneøkonomi i andre sektorer. Det krever økte rammer inn til kommunene, helst øremerket og mulighet for å se og legge til rette for et godt kosthold i barnehagene i et helseperspektiv.
En bør også sette inn tiltak som kan bedre immunforsvaret til ansatte. Hvilke muligheter har vi gjennom det vi putter inn i kroppen for å hindre fare for sykdom? D-vitamin for eksempel, nå i mørketida? Jeg har ikke undersøkt nærmere, men trolig ville et søk på sammenheng mellom overvekt og fare for alvorlig sykdomsforløp ved koronasmitte sannsynlig gi entydig svar. Hvorfor gjøres det ikke flere tiltak for å få folk til å være mer fysisk aktive? Med litt kreativitet og egenvilje, så har barnehageansatte gode muligheter for fysisk aktivitet i arbeidstiden uten å måtte gå på treningssenter etter jobb. Enkle tiltak som stimulerer til å gå eller sykle på jobben bør settes i målbare system. Ansatte trenger også nok søvn og hvile. Bedre ivaretakelse vil nok gi mindre urolig nattesøvn.
Revidert statsbudsjett i lys av smittevern i barnehagesektoren
Hvilke tiltak gjør så myndighetene? Dersom vi ser på revidert statsbudsjett, så er det ikke lystig i lys av smittevern for barnehager.
Det er positivt at kommunene får økte rammer, hvor noe skal øremerkes bedre pedagogtetthet. Utfordringen er at bemanningstetthet på gulvet reduseres når pedagogandelen går opp. Ergo er dette negativt i et smittevernperspektiv. Økt kompetanse er bra, men skal pedagogtettheten økes fra 42,9 prosent til 50 prosent, så vil det kreve omkring 4.500 flere pedagogårsverk på et tidspunkt hvor 1409 barnehager allerede har dispensasjon fra utdanningskravet (2020). Ved innføring av 50 prosent pedagogtetthet så forsvinner omkring 890.000 timer med barna på avdeling på grunn av plantid i forhold til dagens pedagogtetthet. Det blir summert over 450 årsverk mindre i faktisk bemanningstetthet sammen med barna. Kompetanse har sin pris, skal barna betale den? Økt kompetanse er nødvendig i veien videre for å øke kvaliteten, men grunnbemanning gjennom hele barnehagedagen må være på plass først.
Ulogisk kutt i lys av smittevern
Det virker merkelig at hele den private barnehagesektoren nå møter flate kutt i inntektene, uavhengig av hvilken økonomi de har og hvilke forutsetninger de har for å yte forsvarlig drift. Konsekvensen vil være at både kvalitet og mangfold svekkes.
Mangfold i form av små og mellomstore driftsenheter er positivt i et smittevernperspektiv der smittesporing og konsekvensene av et smitteutbrudd kan kontrolleres i større grad enn når det skjer i store sentraliserte driftsenheter. Det er derfor vesentlig at midlene som nå blir trukket fra private barnehager og kontantstøtteordningen, blir kanalisert for å sikre en bedre bemanning gjennom hele åpningstiden i alle barnehager, uavhengig av eierskap og størrelse.
Bedre bemanning gir best effekt
Det er flott at regjeringen vil redusere foreldrebetalingen for alle foreldre, men akkurat nå føles det ut som om det er kuttet til de private barnehagene som finansierer denne kostnaden som på årsbasis vil belage seg på omkring 690 millioner kroner. Jeg skal ikke uttale meg for skråsikkert, men sannsynlig ville flertallet av foreldre som bryr seg om hvordan barnet har det i barnehagen heller ha valgt en bedre bemanningstetthet enn å spare noen hundrelapper per måned i foreldrebetaling.
Dagens moderasjonsordninger fungerer godt og kan bygges videre på for å ivareta familiene som har dårlig økonomi, men det blir feil om lavere pris til alle foreldre medfører lavere kvalitet på tjenestetilbudet. Det er trolig det som er tilfelle når kutt i tilskuddene til private barnehager skal finansiere lavere foreldrebetaling. Spesielt om ønsket er å satse på kvalitet og ivaretakelse av ansatte, også i et smittevernperspektiv. Da burde midlene heller gått til økt bemanning, et kriterium for å lykkes med ikke-farmasøytiske tiltak i barnehage.
Merknad: Denne artikkelen er personlige synspunkter og ikke skrevet av kvalifisert helsepersonell. Lesere som følger råd eller annet som følge av artikkelen må selv stå til ansvar for dette. Viser ellers til myndighetenes oppdaterte anbefalinger via regjeringen, FHI eller helsedirektoratet. De er ikke alltid entydige, men følger du regjeringen.no, så er de i alle fall ansvarlige hvorvidt de følger faglige råd eller ikke.
Artikkelen ble først publisert på forfatterens egen blogg.
