DEBATT

«Som voksen i barnehagen blir man sett opp til av barna og de gjør gjerne som du gjør, ikke som du sier de skal gjøre. Dette forteller oss at vi må være bevisst vår maktposisjon fordi den har stor påvirkningskraft, både i barnegruppa, men også overfor foresatte,» skriver artikkelforfatteren.
«Som voksen i barnehagen blir man sett opp til av barna og de gjør gjerne som du gjør, ikke som du sier de skal gjøre. Dette forteller oss at vi må være bevisst vår maktposisjon fordi den har stor påvirkningskraft, både i barnegruppa, men også overfor foresatte,» skriver artikkelforfatteren.

«Hvordan vi utøver vår makt påvirker barna»

«Er vi bevisste nok på maktbruken vår i barnehagen?» spør pedagogisk leder Kathrine Asbjørnsen.

Publisert

I løpet av barnehagedagen tar vi voksne mange avgjørelser på barnas vegne. Har barna på seg riktig uteklær når det er nullføre? Må de virkelig spise opp hele brødskiven når det bare er en liten skorpebit igjen? Eller tar man bort en leke bare fordi barna ikke klarer å bli enige om hvem som skal ha den eller hvordan det skal lekes med leken?

Alle avgjørelser vi tar i løpet av en dag inneholder makt. Makt vi voksne skal bruke til det beste for barna. På fagspråket heter det voksnes definisjonsmakt.

Er vi bevisste nok på maktbruken vår i barnehagen? Og hvis det ikke er bevisst, hva skjer med barna om vi ikke tar gode avgjørelser for dem?

Påvirker samarbeid med foresatte, miljøet og kulturen

Som barnehagelærer og pedagogisk leder har man en maktrelasjon overfor foresatte og barn. Dette kan forklares med at vi er den profesjonelle aktøren som skal representere barnehagen som institusjon. Makten vi utøver påvirker både samarbeid med foresatte, miljøet og kulturen vi skaper i barnehagen. 

Vi sitter på kunnskap og erfaring om lover og regelverk, og det er viktig at språket vi formidler konstrueres slik at man skaper en god forståelse for livet i barnehagen. Kunnskap og makt som blir opprettholdt i institusjonelle prosedyrer og sosiale prosesser er komplekse. Vi vet hva som skjer på innsiden i barnehagen, og har derfor stor viten på ulike felt når det kommer til utøvelse av makt.

Som voksen i barnehagen blir man sett opp til av barna og de gjør gjerne som du gjør, ikke som du sier de skal gjøre. Dette forteller oss at vi må være bevisst vår maktposisjon fordi den har stor påvirkningskraft, både i barnegruppa, men også overfor foresatte.

Barns medvirkning

Yrkesetikken må alltid ligge til grunn når vi tar profesjonelle avgjørelser i jobben.

Små barn har ikke evne til konsekvenstenkning slik vi voksne har. Vi må stadig vurdere og drøfte hva som er til det beste for barna.

Hvilke kamper er egentlig nødvendig å ta? Og hvordan skal man ivareta barns medvirkning når vi bruker vår definisjonsmakt i unødvendige situasjoner?

Vi skal hjelpe barna til å bli selvstendige, vi skal være det støttende stillaset som veileder barna. Vi skal løfte dem opp og frem.

Hvor går grensen til at barna skal «klare selv» eller få hjelp når vi ser det stopper litt opp? Uansett hvordan man vrir og vender på det så kommer voksnes definisjonsmakt inn under det meste vi sier og gjør. Voksnes definisjonsmakt påvirker vårt barnesyn. På måten vi utøver skjønn i vår maktbruk, så blir andre påvirket av dette.

Må være bevisste på vår bruk av makt

Den makten vi utøver påvirker både samarbeid med foresatte, men også det miljøet og kulturen vi skaper i barnehagen. Maktrelasjoner og spenninger er en del av både inkluderende, men også ekskluderende prosesser.

Noen barn trenger ekstra støtte for å mestre ulike aktiviteter og samspill. For å fremme inkludering må det jobbes med å være bevisst sitt forhold til makt, og til enhver tid drøfte metoder og prosesser i personalgruppen.

Vi må være bevisste vår bruk av makt. Alle avgjørelser og overveielser vi tar er bunnet i at vi som voksne har makt til å si, mene og uttrykke det vi mener er best for barna. Yrkesetikken må alltid ligge til grunn når vi tar profesjonelle avgjørelser i jobben.

Powered by Labrador CMS