Kiropraktortimene blir dyrere: – Vil ramme barnehageansatte hardt
Regjeringens forslag vil øke forskjellene i stedet for å utjevne dem, og ramme blant andre barnehageansatte hardt, mener nestlederen i Norsk Kiropraktorforening.
– Jeg kan ikke huske at noen av pasientene mine fra barnehagesektoren har privat helseforsikring. Det er gjerne forbeholdt arbeidsplasser med høyere lønn. Barnehagene har strenge økonomiske rammer, og helseforsikring er dyrt. Det bør heller ikke være nødvendig, sier Tim Raven.
Han har 35 års erfaring som kiropraktor, hvorav 25 år i Norge og Lillesand, og er nestleder i Norsk Kiropraktorforening (NKF). Han er rystet over regjeringens forslag om å kutte refusjonen for behandling hos kiropraktor. I årets statsbudsjett ble den halvert, nå foreslår regjeringen å fjerne den helt.
– Dette vil i størst grad vil ramme sliterne i samfunnet. Blant annet de barnehageansatte, sier han.
– Vi vet at av de om lag 1,4 millioner nordmenn som hvert år rammes av muskel- og skjelettplager så er de fleste i yrkesaktiv alder. En overvekt av disse er kvinner, eldre, innvandrere og personer med lav utdannelse. Mange av dem jobber innen krevende yrker, som helse og omsorg, renhold eller servicenæringen. Det er de som rammes når regjeringen nå fjerner støtten til kiropraktorbehandling, sier Raven til Lillesands-Posten, en av flere medier som har omtalt dette etter at statsbudsjettet for 2025 ble presentert forrige uke.
Løft og ubekvemme stillinger
At det å jobbe i barnehage er krevende for kroppen, understrekes av et vedvarende høyt sykefravær i sektoren. Blant annet rapporterer 56 prosent ifølge Arbeidsmiljøportalen at de utfører arbeid på huk eller på knærne, og 28 prosent svarer at de utfører løft i ubekvemme stillinger. Som i sum gir økt risiko for kne- og ryggsmerter, og over tid kan utvikle seg til langvarige smerter og sykefravær. Ifølge en fersk IA-rapport skyldes rundt 30 prosent av alle tapte dagsverk i barnehagene sykefravær som følge av muskel- og skjelettlidelser.
– 26 prosent av alle uføre har slike lidelser som bakgrunn. Og vi vet fra statistikken at det er kvinner i særdeleshet som rammes. De jobber også ofte i en type jobb som ikke har tilgang til privat helseforsikring. Med et pennestrøk sørger nå regjeringen for å tvinge alle disse over i køen til fysioterapeutene, som på landsbasis har 12-14 ukers ventetid. Eller til fastlegen, sier Raven.
En kiropraktor er utdannet til å diagnostisere og behandle plager i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Og jobber som autorisert helsepersonell i førstelinjetjenesten. Det betyr at kiropraktoren blant annet kan henvise til røntgen- eller MR-undersøkelse, og til sykehus, lege eller spesialist, og sykmelde pasienter i opp til 12 uker.
– Ren ideologi
– Da regjeringen kuttet refusjonen i fjor, var det forklart med at de ønsket å styrke fastlegedekningen. Samtidig ser vi at det er stor mangel på fastleger flere steder. Denne gangen har de ikke engang gitt noen begrunnelse, sier kiropraktoren, som mener det handler utelukkende om ideologi.
– Det er jeg ikke i tvil om. All støtte skal gis gjennom det offentlige, og vi ses på som en privat del av det offentlige helsetilbudet. De vil gi mindre til private, og ser helst at alt skal drives i offentlig regi. Men det rammer de som har minst, og vil gi en todeling av samfunnet. De som har god råd vil ikke merke det så godt, og vil uansett komme seg til behandling, mener han.
Prisene på en time hos kiropraktor varierer, men Raven anslår et gjennomsnitt rundt 570 kroner - og rundt 800 kroner for første gangs konsultasjon.
– En typisk kiropraktorpasient går 5,7 timer i snitt. Kuttene i refusjon vil gi nærmere 15 prosent økning i prisen for pasientene. Da frykter vi at færre vil ta seg råd, og terskelen blir for høy for veldig mange. Blant annet barnehageansatte.
Mange barnehageansatte pasienter
– Har du mange barnehageansatte blant pasientene dine?
– Absolutt, det er veldig mange her i Lillesand, men jeg vet at kiropraktorer generelt har mange pasienter blant barnehagesansatte. Det er et belastende yrke med mange tunge løft og ubekvemme arbeidsstillinger. Det er jo ikke alt som er mulig å legge til rette for, sier han, og fortsetter:
– Det er typisk rygg og nakke mange sliter med. Typisk har man vært utsatt for belastninger over tid, og så kommer det for eksempel et barn og dulter borti en, og da er det ofte gjort.
Raven er klar på at det koster samfunnet enda dyrere når en vond rygg holder dem borte fra jobb.
– Det som er litt merkelig, er at refusjonsordningen opprinnelig ble etablert av Ap i 1974, med støtte fra LO. Og nå vil de skrote den. De møter seg selv i døra, sier han, og legger til:
– Dette handler om økte kostnader for mannen i gata. Resultatet er at flere kommer til å gå sykemeldt lengre, og så får man utgiftene gjennom NAV i stedet.