Tillit under press – fakta for barnas skyld

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Høringsrunden om ny barnehagelov er nå over, og over 750 høringssvar har kommet inn fra sektoren. Kunnskapsdepartementet hadde nok en gang sendt ut på høring forslag som baserte seg på gale tall og fakta. Men de som har skoene på har nå sagt sitt. Dette er øyeblikket der byråkratiet og regjeringen må lytte til partene.

Erna Solberg sa det godt: Regjeringen må faktasjekkes. Men hva skjer når politikere er prisgitt fakta fra et byråkrati som ser ut til å operere i et eget ekkokammer? Tillit er grunnsteinen i demokratiet, men tilliten er truet når beslutninger tas på feil grunnlag. Faktisk viser undersøkelser at tilliten til byråkratiet er fallende, noe som setter hele systemets troverdighet på spill. I dagens barnehagesektor ser vi stadig eksempler på at utdaterte tall og skjeve analyser ligger til grunn for avgjørelser som rammer både barn, foreldre og ansatte. Dette handler ikke bare om politikk, men om fremtiden for våre yngste.

Barna er fremtiden

La oss begynne med det viktigste: barna. De fortjener ikke bare et trygt sted å være, men et sted hvor de kan utvikle seg, vokse og blomstre. Men hvordan kan vi som samfunn gi dem dette når beslutningene som former barnehagesektoren er bygget på feilaktige premisser? Feilaktige data og manglende dialog har gjort byråkratiet til en bremse for barnas beste. Private barnehager har gjennom to høringsrunder reist seg og sagt: Nok er nok!

Dette er øyeblikket der byråkratiet og regjeringen må lytte til partene. De har en unik mulighet til å utforme et lovverk som sikrer økonomisk bærekraftige og langsiktige rammebetingelser, basert på fakta og enigheten på Stortinget. Dette gjelder også pensjonstilskuddet – et område hvor vi forventer at Kunnskapsdepartementet tar til seg innsikten fra sektoren og sikrer en rettferdig og oppdatert modell.

Først når det blir ro i sektoren rundt rammebetingelsene kan ansatte fullt og helt konsentrere seg om å lage enda bedre fremtid for barna i barnehagene, uten å bli forstyrret av politisk polemikk og byråkratisk talltriksing.

Byråkratiets ekkokammer – et svik mot barna

Byråkratiet har en plikt til å sikre at beslutninger tas på korrekt grunnlag. Likevel ser vi gang på gang at feilaktige data blir brukt til å rettferdiggjøre innstramminger som skader sektoren. Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna uttalte til Stortinget i forbindelse med milliardkuttet i pensjonstilskudd til private barnehager: «Regjeringen vil at pensjonstilskuddet skal samsvare bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.» Dette er ord som virker rimelige, men realiteten er at nå går over 1000 private barnehager går med underskudd på grunn av disse tiltakene. For verken nåværende kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun eller flertallet av norske kommuner er villige til å gi private barnehager pensjonstilskuddet de har krav på.

Kommuner ber nå regjeringen lytte til partene, men dette gjelder like mye byråkratene i Kunnskapsdepartementet. De må begynne å forholde seg til riktig faktagrunnlag. Feilaktige beslutninger rammer barna direkte gjennom redusert kvalitet, mindre ressurser og pressede ansatte. Hva sier dette om våre prioriteringer som samfunn?

Private barnehager – et fyrtårn for kvalitet og mangfold

Private barnehager er mer enn et alternativ. Vi er en del av den helhetlige løsningen for en offentlig sektor som sårt trenger et større mangfold for brukerne sine, enda høyere kvalitet på tjenestene sine og alt til en lavere kostnad. Private barnehager var en del av løsningen i 2003 da barnehageforliket ble inngått, og vi er fortsatt en del av løsningene langt inn i fremtiden.

Store kjeder har vært kritisert fra venstresiden i norsk politisk landskap. I tillegg har Kunnskapsdepartementet vist en svært kritisk holdning til kjedene, blant annet gjennom høringsnotatene sine. Kjedene kritiseres til dels for at de svekker mangfoldet i barnehagesektoren. Tvert imot. Læringsverkstedet er en av aktørene som sikrer mangfoldet, og dermed øker foreldrenes valgfrihet. Halvparten av våre barnehager er profilbarnehager, og vi har også en stor variasjon i størrelsen på barnehagene. Dette mangfoldet gir valgfrihet og muligheter, og det viser hva sektoren kan oppnå når den ikke begrenses.

Foreldre stoler på private barnehager fordi vi leverer noe annet enn kommunale barnehager, har svært høy kvalitet, møter foreldrenes behov bedre, har lavere sykefravær. Dette er ikke tilfeldigheter, men resultatet av en sektor som setter barna først, og som er bygget på effektivitet, innovasjon og engasjement. Store kjeder har i tillegg muligheten til å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagene på en annen måte enn mange andre. Utdanningsdirektoratets rapport om implementeringen av rammeplanen viser at kjeder er bedre til å følge opp og støtte barnehagene sine i dette arbeidet.

Gjenopprett tilliten - til barnas beste

Når halvparten av landets private barnehager går med underskudd, er det ikke bare aktørene som lider. Det er barna. Personalet presses, aktiviteter kuttes, og kvaliteten svekkes. Dette er blant annet konsekvensene av en politikk som baserer seg på byråkratiets feilaktige tallgrunnlag.

Som samfunn kan vi ikke akseptere dette. Barna er vår fremtid, og de fortjener det beste. Vi må stå opp for dem, kreve bedre rammevilkår og sikre at riktig fakta ligger til grunn for alle beslutninger. Tilliten til beslutningstakerne som sitter i regjering og på storting må gjenopprettes. Men det kan først skje dersom beslutningene tas med riktig fakta som grunnlag.

Barna er ikke bare tall i et regneark. De er individer med potensial, drømmer og behov. Vi som driver private barnehager setter barnas beste i sentrum for alt vi gjør. Dette krever at vi har mot til å utfordre systemer, til å kreve dialog med politikere og byråkrati, og til å stå fast på prinsippet om at fakta må ligge til grunn.

Vi i private barnehager er her for å sikre kvalitet, mangfold og trygghet for barna – men vi kan ikke gjøre det alene. Politikerne og byråkratene må ta sin del av ansvaret og lytte til sektoren.

Barna fortjener ikke mindre. La oss bygge en barnehagesektor som setter barna først – alltid.