Økt mangel på barnehagelærere: – Kommunene gjør for lite

Det var i forbindelse med offentliggjøringen av barnehagestatistikk for 2022 sist uke at det kom fram at antallet barnehagelærerårsverk har gått ned – stikk i strid med politiske målsettinger om betydelig økning av pedagogandelen i barnehagene.

– At det er færre barnehager som oppfyller pedagognormen er en naturlig konsekvens av at det er færre årsverk til barnehagelærere totalt og flere barn. Vi vet ikke hvorfor tallet på barnehagelærere går ned, det kan være normal turnover som fikk et ekstra utslag i 2022. Dette vil vi undersøke nærmere. Vi vil også se på om barna fra Ukraina i 2022 kan forklare noe, sa avdelingsdirektør for statistikk og dataforvaltning hos Utdanningsdirektoratet til Barnehage.no da.

– Det er alvorlig

Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, er klar på hva de mener om saken.

– Utviklingen viser noe Utdanningsforbundet har pekt på lenge: Kommunene gjør for lite for å tiltrekke seg barnehagelærere, og det er for lett å få dispensasjon fra utdanningskravet, sier hun.

I fjor hadde 6,7 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet. Det betyr at de utfører oppgaver som pedagogisk leder, men ikke har barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.

Nestlederen oppfordrer nå regjering og Storting om å ta grep som sikrer at både kommunale og private barnehageeiere oppfyller sine forpliktelser. Hvis ikke er det vanskelig å se at målene om økt barnehagelærerdekning kan nås, ifølge Valås.

– Det er ikke godt å si hvorfor den veldig svake, men gradvise, økningen i barnehagelærertetthet nå har snudd, men det er alvorlig. Det mangler nå nesten 400 flere barnehagelærere enn det gjorde i fjor, til tross for at Stortinget har begrunnet en økning på 100 millioner kroner i kommunenes frie midler med nettopp å ansette flere barnehagelærere. Dette skulle gitt om lag 500 flere barnehagelærere til sektoren, ikke 400 færre, forklarer hun.

Ser store forskjeller

Det hører med til historien at kommunesektorens organisasjon KS, da økningen på 100 millioner kroner ble varslet høsten 2021, bemerket at beløpet ikke var stort nok til å dekke mer enn en brøkdel av underfinansieringen av pedagognormen.

– KS mener at eksisterende normer må fullfinansieres før det skapes forventning om ytterligere økning av pedagogtettheten, uttalte fungerende avdelingsdirektør i KS, Trond Kalhagen, den gang.

Utdanningsforbundet ser imidlertid veldig store variasjoner mellom kommunene når det gjelder barnehagelærermangel og dispensasjonstall. Noe som ifølge Valås underbygger at problemet er kommunenes evne og vilje til å gjøre det som skal til for å rekruttere og beholde barnehagelærere til sine barnehager.

– Eksempelvis oppfyller kun en fjerdedel av barnehagene i Lillestrøm kommune den lovfestede barnehagelærernormen, mens tallet i Bergen er 90 prosent, påpeker hun.

I Lillestrøm er det i snitt 16,4 barn per barnehagelærer, mens tilsvarende tall for Bergen ligger på 12,5. Landssnittet er på 13,3, ifølge Utdanningsdirektoratets tall.

40 prosent utenfor

Ifølge SSB var det 52.800 personer i alderen 22-61 år som hadde barnehagelærerutdanning i utgangen av 2021.

60 prosent av disse var sysselsatt i en barnehage.

Ut fra det Valås forteller, er det ikke gitt at denne andelen vil øke.

– Vi mottar signaler fra våre medlemmer, som gir uttrykk for en langvarig slitasje grunnet den dårlige bemanningssituasjonen i barnehagene. Sykefraværet er høyt og en undersøkelse fra Trøndelag viser blant annet at 65 prosent av barnehagelærerne der i løpet av det siste året har vurdert å søke et helt annet yrke, mens 25 prosent er i reelle søkeprosesser, sier Valås – og refererer til en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine barnehagelærermedlemmer i Trøndelag.

Den siste tiden har flere kommuner blant annet pekt på lav arbeidsledighet som medvirkende årsak til rekrutteringsutfordringer innen barnehagesektoren. Da særlig knyttet til vikarmangel, men også mangel på folk til å fylle faste stillinger.

Mener tempoet må opp

I fjor falt opptakstallene til barnehagelærerutdanningen med 26,9 prosent.

Samtidig har både nåværende og tidligere regjering gitt uttrykk for klare ambisjoner om å øke pedagogtettheten i barnehagene. Først til en andel på 50 prosent barnehagehagelærere innen 2025, og nå senest til 60 prosent barnehagelærere fram mot 2030.

– Om den tverrpolitiske enigheten om å øke barnehagelærerdekning i sektoren til 50 prosent innen 2025 skal bli en realitet, må vi se en økning på sju prosentpoeng, eller drøyt 6.500 barnehagelærerårsverk, i løpet av to år. Da er åpenbart enhver form for tilbakegang kritisk. Regjering og Storting må med andre ord raskt komme med konkrete og kraftfulle tiltak som sikrer et helt annet tempo i rekrutteringen av barnehagelærere til sektoren, mener Valås.

LES OGSÅ:

Økt mangel på pedagoger i barnehagene: – Det går jo ikke riktig vei