Høyre hevder at regjeringen raserer vellykket modell

Det ble opptakten til den første store barnehagedebatten etter både statsrådsskiftet og framleggelsen av regjeringens forslag til nye regler for barnehagesektoren.

Tøff og pragmatisk

Høyre-representanten lånte tidligere statsminister Gro Harlem Bruntlands kjente sitat, samtidig som hun tilkjennega sin beundring for Ap-kjempen.

– Hun og flere av hennes generasjons kvinner banet vei for oss som kommer etter. De var tøffe, tydelige og viste både vilje og evne til handling. Men de var også pragmatiske, innledet Jønnes.

Så trakk hun linjene litt lenger fram, til barnehageforliket i 2003.

Sa at typisk norske, altså gode, var vi også da.

– Vi var alle med, men det er grunn til å minne om at det var Frp og SV som den gang bidro med tilstrekkelig både vilje og evne til handling, og ikke minst pragmatisme, som gjorde at vi fikk et bredt politisk flertall for en fremtidsrettet norsk barnehagesektor.

– Hvordan i all verden?

Like stor ære vier hun ikke dagens regjering, som ifølge Jønnes har skapt lite annet enn uro og utrygghet i barnehagesektoren de siste par årene.

– Det pragmatiske Arbeiderpartiet som viste vilje til å finne gode løsninger for folk flest i samarbeid med sivilsamfunnet er ikke til å kjenne igjen, sa Jønnes.

Hun viste til konkrete eksempler på motløse barnehagedrivere og bekymrede foreldre.

– Statsråden har sagt hun vil løfte private barnehager. Hun framsnakker private barnehager, vil sikre høy kvalitet og likere økonomiske vilkår. Mitt spørsmål er hvordan? Hvordan i all verden skal regjeringen oppnå det når halvparten av de private barnehagene går med underskudd allerede, og statsråden vil ha ytterligere innstramminger?

– Balanserer godt

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hadde motargumentene klare.

– Vi vil ha et mer framtidsrettet regelverk, som setter ungenes behov først, som tar dagens utfordringer i sektoren på alvor og som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer, sa den tidligere Stavanger-ordføreren.

– Vi mener kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk med både private og kommunale barnehager. Forslagene vi presenterer balanserer kommunens behov for styring og de private barnehagenes behov for forutsigbarhet på en god måte.

Dagens finansieringsordning hindrer likeverdig tilbud, ifølge Nordtun.

- Nye regler har lenge vært etterspurt fra sektor og fra Stortinget. Nå leverer vi.

 De tre viktigste

Statsråden redegjorde også for det hun anser som de tre viktigste endringene regjeringen legger opp til:

•  Et nytt tilskuddssystem «som setter ungene i sentrum». Barn er forskjellige og barnehager er forskjellige, derfor skal kommunene få bestemme finansieringen, også til private barnehager, men innenfor tydelige nasjonale rammer.
• Godkjenning av barnehagene skal være et «mer reelt styringsverktøy». Kommunen skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter, drive mer aktiv barnehagepolitikk, og «styrke kvaliteten lokalt».
• Mer «treffsikre og nøkterne» tilskudd til eiendom, som gir mindre rom for å ta ut gevinster. Og dessuten strengere krav til barnehagenes bruk av tilskudd.

 Ikke overbevist

Jønnes lot seg ikke overbevise.

– Statsråden sier hun vil bidra til et bedre tilbud til ungene våre. Da lurer jeg på, når sannheten er at 70 prosent av PBL sine medlemsbarnehager, som er 1916 barnehager med 32.600 ansatte i alle fylker, allerede kutter: Så hvordan skal vi få et bedre tilbud når det blir mindre penger, og når man vil aktivt forskjellsbehandle private og kommunale barnehager?

Hun viste til medlemsundersøkelsen Private Barnehagers Landsforbund har gjort. 

Hvor det kom fram at det som nå rammes er kjøp av leker og utstyr, vikarbruk og kompetanseheving, vedlikehold av barnehagen,  samt turer og aktiviteter.

– Mangler insentiver

Politikerne kan ikke styre barnehager ut fra valgsyklus, og ikke fra budsjett til budsjett heller. Private barnehager må som kommunale barnehager ha forutsigbarhet og rettferdighet, lød budskapet fra Høyre-representanten.

– Dessuten er det ingen insentivmodell i regjeringens finansieringsløsninger for kvalitet, påpekte Jønnes.

Hun trakk logikken i at ulik behandling skal gi lik kvalitet i tvil.

– Min påstand er at regjeringene er i ferd med å rasere en velferdsmodell som har vært den mest vellykkede i moderne tid, sa Kari-Anne Jønnes.

Tok klart avstand

En påstand Kari Nessa Nordtun tok klart avstand fra. 

Regjeringen vil lovfeste at formålet med foreldrebetaling og kommunalt tilskudd til private barnehager, skal være at ungene i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud, understreket hun. Skal vi tro statsråden, ser de for seg færre konflikter, mer fokus på barna, mindre fokus på eierne, og mer mangfoldig sektor.

– Systemet vi har i dag, tar ikke hensyn til mangfoldet av barn med ulike behov. Eller kommuner med ulike behov ulike steder. Barnehager som gir et ekstra godt tilbud, skal også få ekstra finansiering. Kommunen som barnehagemyndighet skal fortsette å likebehandle kommunale og private barnehager. Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, og barnehageloven.

Støtte fra sine egne

Fra talerstolen støttet stortingsrepresentantene Elise Waagen (Ap) og Anja Ninasdotter Abusland (Sp) opp under statsrådens budskap. 

Førstnevnte siterte tidligere kunnskapsminister Jan-Tore Sanner (H) på at dagens regelverk for private barnehager er utdatert. Og kritiserte samme parti for skremselsbilde-retorikk.

Sistnevnte utfordret tilbake.

– Hva mener egentlig Høyre det skal endres på? spurte Abusland.

Før hun la til at Sp vil jobbe for forutsigbarhet, likebehandling og valgfrihet - og lytte til alle høringsinnspillene som kommer.

Gir regjeringen ansvaret

– Jeg hørte statsråden si forslaget er balansert. Helheten av regjeringens politikk de to siste årene har vært alt annet enn balansert, sa Himanshu Gulati (Frp).

Han pekte på de omfattende kuttene som har blitt gjort, ikke minst på pensjon. 

Samt at 99 av de 106 barnehagene som forsvant her til lands i fjor, var private.

– Vi er i denne situasjonen på grunn av politikken regjeringen har ført, fastslo Gulati.

– Og det er jo nettopp regjeringen som fører debatten over fra barn til eiere, med målrettede angrep på de som gjør en god jobb for barna, men ikke er offentlige.

Foretrekker offentlig sektor

SVs Grete Wold la ikke skjul på hvilken barnehageeier hun har mest sans for, og understreket at det er foreldrenes forutsigbarhet hun mener er viktig.

– Vi har en overhengende utfordring med rekruttering til de som vil jobbe i barnehagen, uavhengig av om den er offentlig eller privat. Og dårlig bemanning er noe av hva det pekes på. Da er et av mange svar gode lønns og arbeidsvilkår. For SV så er det helt klart at dette gis best i offentlig sektor, sa hun.

Wold ga sin tilslutning til ønsket om å gi kommunene mer makt, og poengterte at det er kommunene som har ansvaret for barnehagetilbudet. PBLs bekymring på vegne av den private halvparten av sektoren, gjorde hun det klart at hun ikke deler.

Kjærlighetserklæring

Hege Bae Nyholt fra Rødt åpnet sitt innlegg med å si hun deler kjærligheten til barnehagene med Jønnes. Og la til at hennes barn har hatt gode dager i både kommunale, kommersielle og ansatteide barnehager.

Men hun ser likevel grunn til å skille klart mellom kommersielle og ideelle private barnehager.

– Få på plass definisjonen av ideelle barnehager, så vi kan begynne å prioritere de, lød Nyholts oppfordring.

Flere debattanter hadde ikke tegnet seg på talerlista, dermed gikk ordet tilbake til interpellanten og statsråden.

Ønsker bredt forlik

Da Jønnes skulle oppsummere, minnet hun om det store ansvaret som hviler på regjeringen i denne saken. Høyre er enig i at det trengs oppdatering og tilpasning av reglene. Ønsket har hele tiden vært å kunne gjøre en samlet vurdering av vilkårene, for å skape trygghet for alle barnehager, understreket hun.

– Vi vil ha stabile, rettferdige rammevilkår, basert på de tre grunnleggende prinsippene i barnehageforliket: Økonomisk likeverdig behandling, foreldrenes valgfrihet og lav og lik foreldrebetaling med redusert betaling for utsatte grupper, sa Jønnes. Før hun avrundet med følgende spørsmål:

– Vil statsråden gi fraksjonen nok fullmakt til at det er mulig å få til et bredt forlik, til at vi kan ha reelle samtaler, eller handler det nok en gang om at vi må være enige i Arbeiderpartiets løsninger?

– Etterspurt omfordeling

Nordtun gjorde et poeng av å fremstille Ap/Sp-regjeringens høringsforslag som svar på en gjennomgang Solberg-regjeringen opprinnelig hadde tatt initiativ til.

Og viste til «tilbakemeldinger» som hun nå mener er svart ut.

Som for eksempel at dagens system særlig går ut over de enkeltstående private og ideelle barnehagene, som har mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern.

– Derfor foreslår vi at kommunen skal få større mulighet til å tilpasse tilskuddet til barnegrupper og barnehagens faktiske behov enn de har rom for i dag. Det betyr en omfordeling som innebærer et høyere tilskudd til de barnehagene som trenger det mest, sa statsråden.

«Naturlig å snakke med alle»

Hun trakk også fram at kommunene skal kunne vektlegge om barnehagen er ideell når de vurderer søknader om etableringsgodkjenning.

Svaret på Jønnes sitt konkrete spørsmål var: 

– Interpellanten spør om arbeidet og prosessen videre. Der er det viktig for meg å understreke at saken ikke har kommet til Stortinget ennå, og det er naturlig at man snakker med alle i komiteen for å få innspill. Jeg håper at komiteen får til brede og samlede løsninger, avrundet Nordtun.

Og viste med det til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, hvor nær samtlige av debattdeltakerne hører til.