Busser barn og foreldre til barnehagen

16 av de 43 barna som nå går i barnehagen er flyktninger, og av disse er det 11 som benytter transporttilbudet som organiseres av Nav flyktningtjenesten.

Det skriver Helgelendingen (krever abonnement), som omtalte saken først.

- Vi har vært kreative, og utviklet tjenestetilbudet. Barnehagetransport er nytt for oss, det er ikke så vanlig, sier Audhild Joakimsen, leder for Nav Mosjøen til lokalavisa.

Foreldrene følger barna 

Nå er det en elektrisk minibuss, eller kanskje strengt tatt en stor bil, som går tre ganger til, og tre ganger fra barnehagen i Andåsen hver dag. Viktor Korzh har fått jobb som sjåfør, og plukker opp foreldre og barn langs rutene til faste tider.

Etterpå blir de voksne kjørt i retur, for å delta på voksenopplæring eller annet mens barna er i barnehagen. For styrer Linn-Merethe Hembre, er det et viktig poeng at foreldre følger barna.

- Vi vil at foreldrene skal se miljøet barna er i, og hva de bruker mye av sin våkne tid på. Og vi vil se foreldre og barn sammen i bringe/hentesituasjon. Det gir nærhet, og utgangspunkt for foreldresamarbeid, sier hun til barnehage.no.

To av dem som benytter tilbudet om transport, er Olga Bludova og datteren Kateryna.

- Jeg bor nede i byen, fire kilometer unna barnehagen. På sommeren går det å sykle, men det er vanskelig på vinteren, sier Bludova.

Etter selv å ha begynt i språkpraksis i Andås barnehage på tampen av 2022, har Bludova siden august i fjor hatt full jobb i barnehagen. Nå er hun i 70 prosent stilling, og tar vikarvakter i tillegg.

 Ønsker å bli værende

Hun rakk aldri å ta ferdig førerkortet i Ukraina, før krigen brøt ut. Nå øvelseskjører hun med sikte på norsk førerkort. For i Mosjøen ønsker hun å bli værende.

Her trives Olga godt, og hun synes byen er passe stor, selv om hun er vant til større forhold i Kharkiv.

- Jeg liker barnehagen godt, liker pedagogikken og har gode kolleger som gir meg ansvar. Min datter trives også veldig godt, forteller hun.

Fra Ukraina har hun både lærer- og elektrikerutdanning. Nå er hun kommet inn på etterutdanning tilpasset personer som har kompetanse fra andre land, og skal jobbe i barnehage eller skole i Norge:

«Innføring i norsk barnehage og skole», ved Oslo Met.

- Det er et online-kurs på fire måneder, med ukentlige digitale samlinger. Og så blir det to reiser Oslo for å være med på dagssamlinger, forklarer Bludova som starter nå til våren.

 Løpende opptak

I barnehagen har styrer Hembre bemannet opp i takt med økningen i barnetall, og i praksis kunnet gjennomføre løpende opptak etter hvert som nye flyktninger har blitt bosatt i kommunen, og foreldrene har fått plass på introduksjonskurs.

Mange av dem ukrainere, men også folk med bakgrunn fra andre land.

- Bussen som Nav sørger for betyr at vi får muligheten til å gi disse ungene barnehageplass i vår barnehage. Vi ligger sånn til at har du ikke bil, så er det litt vanskelig å komme seg hit. Flyktningene som kommer nå bosettes ikke ved barnehagen vår. Hadde det ikke vært for bussen ville det blitt vanskelig for foreldrene å ha barn i vår barnehage. Og det var i vår barnehage det fantes plass. Alternativet hadde kanskje vært at de måtte gått hjemme i påvente av nytt barnehageår, når det åpner seg plass i de andre barnehagene, forklarer hun.

Også Statsforvalteren i Nordland har omtalt Vefsn kommunes praksis.

 Flere er blitt bosatt

Ifølge nylig publiserte tall fra Utdanningsdirektoratet, gikk 2969 fordrevne ukrainske barn i norske barnehager i 2023. 75 prosent av disse barna går i kommunale barnehager.

I 2022 og 2023 bosatte Vefsn kommune, som eier Andås barnehage, henholdsvis 119 og 164 flyktninger. Til sammenligning ble 19 flyktninger bosatt i Vefsn i 2021, opplyser Helgelendingen.

Hadde det ikke vært for midlene som følger med bosetningen, hadde det ikke vært mulig for barnehagen å ta inn barna fortløpende gjennom året, sier Hembre.

- Vi har fått noen ekstra bevilgninger i takt med at behovet har økt og det har kommet flere barn.

Barnehagen tar imot ytterligere et nytt barn mandag, og har fortsatt kapasitet.

- Ut fra areal har barnehagen fortsatt muligheten til å ta imot flere. Utfordringa, og det så vi også helt i begynnelsen, handler om bemanning. Det kan være krevende å få tak i flere pedagoger etter hvert som vi øker opp med flere barn. Slik er det jo jevnt over i sektoren, sier Hembre.

– En dyktig pedagog

Men det er ikke bare nye barn bussen har tilført. Olga Bludova er blitt en verdifull ressurs for barnehagen.

- Prosessen fra å ha henne i språkpraksis til å få en ansatt, har vært en veldig god erfaring, sier Hembre.

- Og at hun selv gir uttrykk for at hun ønsker å fortsette i barnehagen?

- Det synes vi er fantastisk. Vi ser henne som en veldig dyktig pedagog. Det som har manglet, er selvfølgelig det norske språket. Jo bedre språk og forståelse for den norske barnehagen, dess bedre for oss. Med tida tror jeg ikke det umulig for henne å bli ansatt som pedagog, sier styreren.

Bludova selv påpeker at det er en del forskjeller på barnehager i Norge og Ukraina.

- Her kan barna gjøre mer hva de vil. Bruke vann, gå ut, leke med det de ønsker. I Ukraina er det mange barn i gruppa, og de bestemmer ikke så mye selv. De fleste begynner først når de er tre år gamle.

Økt språkbevissthet 

På spørsmål om hvordan Andås barnehage forholder seg til en høy andel minoritetsspråklige barn, svarer Hembre:

- Det stiller større krav til vår bevissthet i forhold til språk og hvordan vi jobber med det norske språket. Med språkinnlæring, benevning, bruk av bilder og konkreter. Og så kroppsspråk. Vi må kommunisere med foreldre på en annen måte. Men det har gått veldig fint. Benevning og bruk av konkreter er dessuten noe alle unger nyter godt av, også de som skal lære seg å snakke på norsk som sitt første språk. Så det har egentlig medført en styrking av hele språkmiljøet i barnehagen.

 Snart ny språkpraksis

- Og så har det kanskje vært til hjelp å ha en i personalet som snakker ukrainsk?

- Helt klart. Både med tanke på kommunikasjon med foreldre på enkeltområder, hvis vi er usikre på om det vi har sagt er blitt forstått, men også hvis situasjonen blir vanskelig med et barn. Når tre-fire-åringer som er vant til å bruke språket ikke blir forstått, kan de naturligvis bli frustrerte. Da kan Olga hjelpe oss med å forstå hva barnet prøver å fortelle. For både foreldre og barn er det en trygghet i at «det fins en voksen i barnehagen som forstår vårt språk og vår kultur».

- Jeg hjelper, eller barna hjelper. Pedagogen spør hvis noe blir uklart. Og hvis jeg har fri kan pedagogen bruke kroppen. Barna forstår, sier Bludova.

Nå skal Andås barnehage snart i gang med en ny språkpraksis fra voksenopplæringa. Også det en person som har lyst til å jobbe i barnehage.

- Det er vi spent på, sier Hembre.