Hvor er alle superheltene? 

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kjære menn, gutter, brødre, fedre, onkler, sønner: Hvor er dere? 

Barnehagen trenger dere. 

Guttene våre trenger dere. 

Barnehagen er en kvinnedominert arbeidsplass, og mange barnehager har ikke en eneste mannlig ansatt den dag i dag. Det betyr at i mange norske barnehager finnes det ikke ett eneste mannlig forbilde for barna våre, og sønnene våre blir taperne i dagens barnehager. 

Selvsagt er alle våre kvinnelige pedagoger, fagarbeidere og assistenter både kompetente og dyktige. Men ideelt sett trenger vi å ha både mannlige og kvinnelige forbilder i barnehagene våre - og biologien er nå en gang sånn at det er forskjell på kvinner og menn.

Plass til alle

Selv om nesten alle barnehager oppfyller bemanningsnormen, strekker ikke antall ansatte til. Flere og flere rømmer yrket - mens stadig færre ønsker å utdanne seg til en jobb i barnehagen. 

Vi holder så vidt hodet over vannet i mange norske barnehager. 

Men hva med barna våre? 

Det kan være slitsomt å være i barnehagen. Barna må konstant forholde seg til andre barn, nye voksne. Kanskje er det en vikar de ikke føler seg trygg på, og dagen blir ekstra slitsom for de små menneskene. 

Spesielt sønnene våre. 

De aktive, livsglade, utforskende sønnene våre. Barnehagen har ikke alltid nok av verken tid eller rom for dem. De som synes det er vanskelig å sitte stille på stolen for det dirrer i kroppen etter å komme tilbake til leken. De som elsker å løpe, klatre, hoppe, herje, teste egne motoriske ferdigheter, men som må være inne og «der må vi være rolige». De som vokser opp med «nei, nei, nei, nei!» og masse tilsnakk dagen lang. Når de ansatte er så slitne at pedagogikken, leken og gleden glemmes i møte med disse barna. Når det eneste de evner å se er en rastløs sjel som løper, skubber, klatrer, roper, og gjemmer seg når de skal kle på seg. 

«Hallo, jeg vil jo leke gjemsel! Jeg vil ha hinderløype! Jeg vil ut å kjøre traktor! Jeg vil løpe kappløp med Per!»

Forskjellig tilbud til jenter og gutter

Hva skjer da med for eksempel språkutviklingen? 

Forskning viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, dermed får guttene mindre språkstimulering i barnehagen. Dette fører igjen til at jenter ofte har helt andre forutsetninger til å mestre både barnehagehverdagen og skolehverdagen videre i livet. Det skapes dermed forskjell på gutter og jenter allerede i barnehagen. 

Dette er tankevekkende. 

Jeg mener at vi skylder guttene våre å møte dem på deres egne arenaer og i større grad tilby dem aktiviteter og læring på deres premisser. Vi må bli flinkere til å legge til rette for attraktive aktiviteter for guttene. Barn er ulike og har krav på individuelt tilpasset tilbud i barnehagen - rammeplanen for barnehager lovfester dette. 

Noen elsker å sitte i armkroken og lese, sitte ved bordet å tegne og pusle, eller leke rolig kontrollert rollelek i dukkekroken. 

Men så har du de barna som knapt har tid til å sette seg ned, som har genseren full av maur, som henger opp-ned eller løper om kapp med seg selv. 

Har ikke også disse barna rett til å møtes på sine premisser og interesser, skal ikke også de kunne få starte skolen med samme forutsetninger som de rolige barna? Er det eksterne instanser som har ansvaret når de ikke passer inn i den lille A4-boksen som er så behagelig for den travle, underbemannete, slitne barnehagesektoren? Må disse barna henvises til PP-tjenesten for å lære? For å bli sett? For å bli hørt på sine premisser?

«Tidligere studier har vist at jenters oppførsel og vaner ofte samsvarer med lærere og barnehagelærere foretrukne idealer. Jenter karakteriseres oftere som ansvarlige, samarbeidsvillige, veloppdragne, nøyaktige og hardtarbeidende», oppsummerer forskerne i Stavangerprosjektet. 

I dagens barnehage, med dagens rammebetingelser, er denne gruppen de store vinnerne, og den gruppen som får tilbudet som loves i rammeplanen. De passer inn i boksen vår som dessverre blir mindre og mindre for hvert år.

Flere superhelter og nye ideer

Jeg mener vi trenger flere menn inn i den norske barnehagen. 

Flere mannlige superhelter som kan røsket opp i systemet. Flere mannlige forbilder for barna våre alle de timene av livet de er i barnehagen. De som selv har vært aktive små gutter og vet hvordan følelsen av den motoriske, aktive leken kjennes på kroppen, som selv har hørt alle varianter av «nei!» og vet at det er ikke så lett. Som kjenner igjen følelsen av at «kroppen min skriker etter å bevege seg, å leke!» Som skjønner de barna som trenger å lære gjennom leken og ikke i en samling, rundt bordet eller mens vi leker mor, far og barn, som forstår dem ekstra godt.

Vi trenger flere som tør å utfordre inngrodde regler, rutiner, aktiviteter og innhold i barnehagene. De som tør å stille krav til systemet, til å stå opp for både barna og egne rettigheter med en tydelig stemme, og til å stille krav til rammene i egen arbeidshverdag.

Jeg har selvsagt mange dyktige kvinnelige kolleger, som boltrer seg i leken, tilpasser hverdagen til hele barnegruppen, og som er dyktige på å møte alle barn på deres premisser, interesser og behov. 

Men jeg mener vi skylder spesielt denne gruppen med gutter å la dette gjelde alle barnehager, at ikke tilbudet henger på enkeltpersoner, og er så ulikt fra barnehage til barnehage, og kommune til kommune. Barna våre er langt flere timer i barnehagen hver dag enn de er hjemme med familien sin, og trenger å ha både kvinnelige og mannlige rollemodeller og forbilder alle disse timene av livet.

Så, kjære menn, vil dere bli våre superhelter?