Har løftet voksenfri-debatten til tross for kontant avvisning

‒ Formålet med barnehageforliket fra 2003 var aldri at vi skulle bruke offentlige midler på å finansiere at foreldre kan være på skitur eller gjøre andre fritidsaktiviteter mens barna er i barnehagen når de selv har fri. Dersom det var formålet, hadde Stortinget åpnet opp for full barnehagedekning med døgnåpne barnehager, sier Bafondoko til barnehage.no.

Ved siden av å være bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av oppvekstkomiteen i kommunen, jobber 25-åringen på fulltid som miljøveileder i en barnehage i Trondheim.

Da han leste i VG om foreldre som sendte ungene sine i barnehagen i romjulen, for selv å ta «voksenferie», ble han provosert.

Bafondoko reagerte med å sende et høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet, og prosessen rundt foreslåtte endringer i barnehageloven.

Høyt press og mye sykdom

I høringsinnspillet, der han henvender seg som privatperson og engasjert barnehageansatt, applauderer han Støre-regjeringens reduksjon av maksprisen for barnehageplass. Samtidig peker han på utfordringer med for få ansatte, lav bemanning, høyt arbeidspress og mye sykdom.

- Den lave maksprisen er historisk. Maksprisen er ikke så høy som de faktiske kostandene for en barnehageplass, skriver han.

Bafondokos forslag er at regjeringen vurderer å endre barnehageloven slik at kommuner som eier barnehager får lovhjemmel til å innføre behovsprøvd oppholdstid. Det vil gi kommunene et styringsverktøy for bedre organisering av det pedagogiske arbeidet, samt mer forutsigbar planlegging av bemanning og vikarbehov, argumenterer han.

Bafondoko anbefaler også at behovsprøvd åpningstid i skoleferier innføres i den nye barnehageloven. Og at foreldre får anledning til å melde inn sine behov før hvert barnehageår og skoleferie.

- Dette tiltaket vil bidra til å gi barna mer kvalitetstid med familien og øke kvaliteten i barnehagen.

Det var VG som skrev om forslaget hans først. Saken er også omtalt i flere andre medier, både redaksjonelt og i kommentarform. Utgangspunktet var en episode i Aftenpodden der den tilbakelagte juleferien ble diskutert.

Men det var 25-åringen fra Trondheim som for alvor løftet debatten.

Skal tilbys et antall timer

Barnehage.no har spurt Bafondoko hvordan behovsprøving kan gjennomføres i praksis, uten at det går med store ressurser til administreringen av slike regler.

‒ Mitt forslag er behovsprøvd oppholdstid i barnehagen. Når barna får plass i barnehagen, melder foreldrene inn deres behov for barnehageplass basert på arbeidssituasjonen og familiesituasjonen som de står i. Deretter blir de tilbudt antall timer som det er behov for at barnet skal være i barnehagen. Det vil være en pedagogisk vurdering i samarbeid med foreldrene. Også foreldre som er turnusarbeidere, aleneforsørgere eller hjemmeværende melder inn deres behov. Forslaget er først og fremst på vegne av barnets beste, svarer han.

‒ Det er ikke vanskelig å praktisere. I dag innhenter man masse info fra foreldre om barnet, arbeidssituasjon og familiesituasjon, så dette handler ikke om byråkrati. Det gikk fint under koronapandemien, fortsetter Bafondoko – og viser til at Sarpsborg innførte behovsprøving for en begrenset periode i 2021.

‒ I naboland som Sverige og Tyskland praktiseres behovsprøving allerede, det er i Norge vi har en barnehagelov som ikke regulerer oppholdstiden til barn, sier han.

VG har i en av sine artikler om temaet intervjuet sjef for utdanningsforvaltningen i den svenske kommunen Eslöv, der barnehageforeldrene fra i høst av har måttet sende inn en ansettelsesattest fra arbeidsgiver som forteller barnehagen om stillingsprosent og arbeidstid:

– Vi har innført dette systemet for å oppnå bedre forhold for de ansatte og for å ta ansvar for skatteinntektene. Vi skal ikke være et subsidiert barnepass-tilbud for foreldres fritidssyssel, sier Eva Mellberg til avisen.

– Uaktuelt, sier statsråden

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har på sin side gjort det klart at det er uaktuelt å innføre en slik ordning som Bafondoko skisserer i Norge.

‒ Barn har godt av å gå i barnehage for å leke med vennene sine, uavhengig av om foreldrene har fri fra jobb. Dette er et tilbud foreldrene betaler for, og staten skal ikke blande seg inn i hva foreldre gjør mens barna er i barnehagen, sier hun til VG.

Også andre politikere, og småbarnsforeldre, har problematisert det hele.

Maren Eline Forbregd (29) synes forslaget er lite reflektert og mener det ikke tar hensyn til familiers individuelle behov.

– Også for dem som er aleneforeldre eller har en utfordrende hverdag, kan det være godt å sende barna i barnehagen for å få hentet seg inn. Mange har et nettverk og kan få hjelp, og de som har god økonomi kan kjøpe seg barnepass. Det er dem som har dårligere økonomi, eller ikke noe nettverk, dette ville gått ut over, sier tobarnsmoren til Nidaros (krever abonnement).

Sandra Bruflot, stortingsrepresentant for Høyre, slår i et debattinnlegg publisert i Drammens Tidende fast at vi ikke trenger et eget moralpoliti som sier hva som er «verdige nok» grunner til å sende barna i barnehagen.

Barnehage er bra for alle barn, uavhengig av hva foreldrene gjør eller om foreldrene har jobb på dagtid, mener hun.

‒ Jeg synes det er verdt å diskutere en endring i nåværende barnehagelov som er åpen for 41 timer oppholdstid for små barn. Selv om barna trives i barnehagen, har de veldig mange timer i barnehagen. De bør ikke være der mer enn de må, noe av det viktigste for barns utvikling er nærhet og tid med familien, mener Bafondoko.

– For barnas beste

‒ Er forslaget ditt først og fremst med tanke på de ansatte?

‒ Behovsprøvd oppholdstid er først og fremst for barnets beste. Og slik barnehagene organiseres i dag, er bemanninga for lav og sykefraværet skyhøyt.

‒ Mitt poeng er at barnehagene ville fått mulighet til å organisere bemanningen og planlegge bedre, og det ville ikke bli like stort behov for vikarer. Med behovsprøvd oppholdstid vet barnehagen oppholdstiden til hvert enkelt barn. Jeg tror mitt forslag vil hjelpe på bedre bemanningssituasjon og på å løfte det pedagogiske tilbudet.

‒ Vil det ikke ramme de barna som virkelig bør være i barnehagen, fordi hverdagen av ulike grunner ikke er optimal hjemme?

‒ Nei, det er en pedagogisk vurdering som barnehagen har kompetanse til å ta. Foreldresamarbeid gjøres allerede i dag. Barnevernet kan også kontakte barnehagen og anbefale lenger oppholdstid for barn som har godt av det. Så om man tenker det går ut over de som virkelig trenger barnehagen, har man misforstått forslaget mitt. 

Bafondoko mener spesielt de minste barna har for mange timer i barnehagene.

‒ Slik loven er nå, kan barna være der opptil 41 timer i uken uten at det er behovsprøvd. Forskning viser at de minste barna blir stressa av lange dager i barnehagene.