Barneverntjenesten i Bodø kommune ser en klar økning i antall henvendelser fra barnehagene etter innføringen av Barnas verneombud og kursing i Stine Sofie barnehagepakke. Det mener Maritha T. Fagerheim (til venstre) og Ida Arntsen er svært positivt.
Barneverntjenesten i Bodø kommune ser en klar økning i antall henvendelser fra barnehagene etter innføringen av Barnas verneombud og kursing i Stine Sofie barnehagepakke. Det mener Maritha T. Fagerheim (til venstre) og Ida Arntsen er svært positivt.

– Har vært en tredobling i antall henvendelser fra barnehagene

Satsingen på Barnas verneombud og Stine Sofie barnehagepakke har allerede gitt resultater. I pilotkommunen Bodø har barnevernet mottatt nær en tredobling i antall henvendelser fra barnehagene.

Publisert

I løpet av det siste barnehageåret har samtlige barnehager i Bodø vært gjennom undervisningsprogrammet Stine Sofie barnehagepakke. Representanter fra barnevernstjenesten har også deltatt i programmet. Samtidig har bekymringsmeldingene til barnevernet økt:

Til sammen fikk barnevernet 637 meldinger i fjor, mot 515 året før. Av meldingene i 2020 handlet 243 om vold, mot 164 året før. Antallet meldinger om seksuelle overgrep gikk også opp – fra 16 i 2019 til 26 i fjor.

– Vi får flere meldinger enn før fra barnehagene, og det tror vi har sammenheng med at barnehagene deltar i et prosjekt med Stine Sofie-stiftelsen, der de får bedre kompetanse i å snakke med barn, sa barnevernsleder Arve Rolandsen i Bodø kommune i forbindelse med at tallene ble offentliggjort i Avisa Nordland i januar.

Nå viser det seg at trenden med flere varsler fra barnehagene fortsetter inn i 2021:

– I 2020 så vi omtrent en tredobling, og vi ser den samme tendensen i år. Samtidig var det en økning i antall henvendelser generelt, noe vi tror også har sammenheng med stengte skoler og barnehager i pandemien.

Ida Arntsen og Maritha T. Fagerheim fra barnevernstjenesten i Bodø kommune forteller samtidig at selv om det kom flere henvendelser fra barnehagene, er andelen fremdeles lav.

– Av samtlige meldinger var bare 4,5 prosent fra barnehagene.

– Hvorfor er andelen så lav?

– Det er vanskelig å svare på. De fleste barna går i barnehage, og vi vet jo at de sårbare barna er der. Men det må bli opp til barnehagene å svare på, sier Fagerheim.

– Mer bevisst

I 2020 ble Barnas verneombud og undervisningsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke pilotert i 280 barnehager i Bodø, Asker, Agder og Oslo og Viken. Nå er evalueringen klar, og det viser seg at ansatte som deltok har fått mer handlingskompetanse og økt bevissthet rundt tematikken:

– De ansatte har generelt blitt mer bevisste på ansvaret sitt som barnehageansatt når det gjelder å avdekke og håndtere vold og overgrep mot barn. De opplever seg også som styrket i håndteringen av bekymringer i barnehagene etter deltakelse, sier Ole Morten Mouridsen, fagrådgiver i Stine Sofies Stiftelse og pedagog i Stine Sofie Barnehagepakke.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ole Morten Mouridsen og Harald Dean er begge pedagoger og foredragsholdere i Stine Sofie Stiftelse. Bildet er tatt i forbindelse med første Barnas verneombud-samlingen i Bodø.</span>
Ole Morten Mouridsen og Harald Dean er begge pedagoger og foredragsholdere i Stine Sofie Stiftelse. Bildet er tatt i forbindelse med første Barnas verneombud-samlingen i Bodø.

Evalueringen viser blant annet at:

  • 88% av deltakerne opplever i stor eller svært stor grad at samlingene har bidratt til å øke deres handlingskompetanse
  • 87% av deltakerne opplever at samlingene i stor eller svært stor grad har bidratt til å styrke dem i deres håndtering av bekymring i barnehagen
  • Assistenter er 31 % mer bevisst egen kunnskap innen tematikken
  • Styrere har 27 % økning i egen trygghet om å samtale med barn ved bekymring

Stine Sofie Barnehagepakke er et praksisnært undervisningsopplegg som skal styrke de ansattes evne til å avdekke, og ikke minst handle, ved bekymring om vold og overgrep mot barn i barnehager. Det er bygget opp rundt fem elementer som påvirker hvordan man avdekker og handler ved bekymring for et barn; kunnskap om tematikken, personlige faktorer, tro på systemet, organisasjonskultur og verdisyn rundt barn.

Resultatene av evalueringen viser at deltakerne generelt har blitt mer bevisste på alle fem elementene – uavhengig av hvilken rolle de har i barnehagene:

  • Styrere, og de med særlig stillinger for å følge opp sårbare barn i barnehagen (BVO-er), har særlig blitt mer bevisste personlige faktorer, kunnskap og organisasjonskultur
  • Assistenter/pedagogiske medarbeidere har blitt særlig mer bevisste på kunnskap og personlige faktorer
  • Fagarbeidere har blitt særlig mer bevisste på personlige faktorer og kunnskap

I tillegg viser evalueringen at det har blitt økt bevissthet om egen rolle gjennom deltakelsen. De ansatte har fått større forståelse av hva som ligger i rollen som barnehageansatt når det gjelder håndtering av bekymring i barnehagen.

– Dette gjelder ikke bare med hensyn til å avdekke bekymringsverdige forhold, men også å ta opp og drøfte bekymring tidlig for å forebygge fremtidige hendelser, sier Mouridsen.

Ser sammenhengen

For barnevernet i Bodø er det ingen tvil om at opplæringen har ført til økt bevissthet:

– Vi opplever at barnehageansatte som tar kontakt med oss, kanskje i større grad har en større trygghet. De stoler mer på sin egen fagkompetanse. Men når du jobber i barnehage kan du unger. De barnehageansatte har masse god kompetanse, sier Ida Arntsen.

– Vi har også sett det tidligere, at det har vært en økning i antall henvendelser etter opplæring. Det handler om en trygghet i at de kan stole på egen faglig vurdering, legger Maritha T. Fagerheim til.

Hun forteller at innholdet i bekymringsmeldingene også er i endring. At barnehageansatte er blitt flinkere til å dokumentere - og at de i større grad enn tidligere tar kontakt i forkant for å drøfte hva en bekymringsmelding bør inneholde.

– Kan dere se en sammenheng mellom Barnas verneombud og økningen i antall bekymringsmeldinger?

– Vi ser at det har vært en økning, og vi hører også at en del barnehageansatte refererer til at de har vært på samling. Så det er nærliggende å tro, ettersom samtlige barnehager i kommunen, både private og kommunale, har deltatt, sier Arntsen.

– Samtidig virker det som om terskelen for å ta kontakt med oss er blitt lavere. Vi får flere telefoner. Det er også flere som tar kontakt med oss for å drøfte saker anonymt. Det gir oss et bedre utgangspunkt for å følge opp de sårbare barna.

Rundt to tredjedeler av henvendelsene barnevernet får, handler om vold og overgrep.

– Vi ser jo hvor alvorlig det er for de barna som lever med vold og overgrep, og hvor viktig det er at det blir avdekket, sier Arntsen.

– Så det er ikke tvil om at dette er veldig positive tall. Barna er der ute. Selv om vi får mange flere henvendelser fra skolene, er det jo fremdeles de samme barna det handler om. De er bare blitt eldre, legger Fagerheim til.

De to forteller om godt samarbeid med barnehagene.

– Vi jobber veldig ulikt ut fra hvilken type saker vi behandler. Det betyr at måten vi samarbeider med barnehagene også blir forskjellig. Det viktigste er at barna blir ivaretatt, uansett hvilken form for samarbeid vi har, sier Arntsen.

Gjennom det siste året har de også blitt mer bevisst på hvor viktig samarbeidet med barnehagene er.

– De ser barna hele dagen, hele uka, og er i en unik posisjon ikke bare for å fange opp og melde fra, men også å være støttespiller for barna i prosessen. Vi har jo vært klar over den viktige rollen barnehagene har også tidligere, men har nok blitt mer bevisst på den nå, sier Fagerheim.

– Den største trusselen

Resultatene fra den første evalueringen ble lagt fram under et seminar i regi av PBL mandag. Ada Sofie Austegård forteller om en intensiv jobb for å få prosjektet i gang.

– Jeg er stolt, rørt og glad. Dette har vært en drøm for oss i mange år, og nå har vi jobbet intensivt i tre år med dette.

Anne Lindboe har jobbet med vold og overgrep mot barn gjennom store deler av karrieren. Hun forteller at hun sammen med Austegård lenge har snakket om en helt annen pandemi, langt mer alvorlig enn den vi har opplevd det siste drøye året.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Vold, overgrep og omsorgssvikt er den største trusselen mot barn. Mye større enn korona, sier PBL-direktør Anne Lindboe.</span>
– Vold, overgrep og omsorgssvikt er den største trusselen mot barn. Mye større enn korona, sier PBL-direktør Anne Lindboe.

– Vold, overgrep og omsorgssvikt er den største trusselen mot barn. Mye større enn korona, sier Lindboe, og fortsetter:

– Vi har begge lenge hatt lyst til å gjøre noe med dette. Og så møttes vi. Stine Sofies stiftelse har barnehagepakken, vi har barnehagene. Nå skal vi lære opp de ansatte for å gi dem handlingskompetanse. Det siste barna trenger, er at vi snur oss bort, sier Lindboe.

Hun er ikke i tvil om at vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem, og svært alvorlig for de barna og familiene det gjelder.

– Derfor er det svært gledelig at evalueringen viser at ansatte i barnehagene har blitt tryggere i rollen sin med økt handlingskompetanse når de er bekymret for et barn og en familie. Det har resultert i flere bekymringsmeldinger til barnevernet, noe som innebærer at vi kan hjelpe barna og familiene deres før skaden blir for stor.

Trenger penger

I forbindelse med revidert statsbudsjett i fjor ble det satt av fem millioner kroner til Stine Sofies barnehagepakke og Barnas Verneombud. Så langt er det ikke satt av nye midler i 2021 - i morgen legges revidert statsbudsjett fram.

– Hvordan ligger dere an med tanke på ambisjonen om at satsingen skal ut til alle landets barnehager på sikt – hvor tidlig kan det bli en realitet? Og hva må til for at målet skal nås?

– I piloten nådde vi rundt 300 barnehager. Vi har fått penger på revidert statsbudsjett 2020 til å nå 500 barnehager til. Men vi gir oss ikke før alle landets 5800 barnehager har fått gratis opplæring og sitt eget verneombud. For å få til det trenger vi fortsatt støtte på statsbudsjettet.

– Hvor mye trenger dere?

– Med fem millioner til når vi ytterligere 1500 barnehager i 2022. Vi tror og håper at det ligger penger til denne viktige satsingen. Dette er et prosjekt vi, og ikke minst barna, ikke har råd til å nedprioritere, sier Lindboe.

– Nå skal prosjektet utvides til Stavanger, Bergen og Lillestrøm. Hva slags respons har dere fått fra kommunene så langt?

– De kommunene og barnehagene som har deltatt så langt er veldig fornøyde, sier Lindboe, og viser blant annet til Bodø og resultatene derfra.

– Ikke forskning

Ole Morten Mouridsen understreker at resultatene som er kommet fram nå, nettopp er en evaluering - ikke forskning.

– Samtidig mener jeg helt klart at dette er en bekreftelse på at dette fungerer. Både resultatene i evalueringen og historiene fra enkeltmennesker vi møter når vi er ute, og når vi får veiledningssamtaler, sier han.

Han understreker betydningen av å jobbe nettopp ut mot barnehagene.

– Hvem er det som er tettest på? Jo, det er nettopp de som jobber i barnehager. Det er de som må gjøre jobben, så da må vi styrke deres handlingskompetanse.

Powered by Labrador CMS