– Barnehagen slo ikke alarm da barnet fortalte om overgrep

– Det er uforståelig at det ikke ble meldt tidligere når man ser på innholdet som framkommer i opplysningene fra barnet. Det fikk dessverre den konsekvens, ut fra det vi nå vet, at overgrepene fikk fortsette i en lengre periode, sier barnas bistandsadvokat Åse Johnsen Drabløs til Fædrelandsvennen (krever innlogging), som har gjort flere saker etter rettsbehandlingen.

Det skal ha gått flere måneder før barnehagen varslet om overgrepene barnet fortalte at det ble utsatt for.

Småbarnsfaren er nå dømt til fem års ubetinget fengselsstraff for gjentatte seksuelle overgrep og incest. Han har selv erkjent å ha begått overgrepene mot barna sine, og mannens forsvarer, Carl Henning Leknessund, sier til avisa at det neppe vil bli aktuelt å anke straffeutmålingen.

Statsforvalteren i Agder har åpnet tilsyn med Kristiansand kommune etter å ha fått vite om saken. Konklusjon foreligger ikke.

Lovpålagt personlig plikt

Oddbjørg Edvardsen understreker at hun uttaler seg på generell basis og ikke på bakgrunn av noen enkelt sak, når hun sier følgende:

– I en sak der et barn forteller om at det har vært utsatt for seksuelle overgrep må dette snarlig meldes politi og barnevern. Det er en lovpålagt og personlig plikt alle som jobber med barn har, og som bidrar til å avverge nye overgrep.

Edvardsen er førsteamanuensis, forfatter og forsker ved Politihøgskolen med vold og seksuelle overgrep mot barn som spesialfelt.

Og hun har vært en viktig medvirker i utviklingen av et digitalt opplæringsprogram gjennom PBL-satsingen Barnas verneombud (BVO), som i disse dager gjøres gratis tilgjengelig for alle landets barnehager.

Målet er å bidra til økt kunnskap og trygghet hos barnehageansatte, så vold og overgrep avdekkes.

– Erfaringen er at det trengs mye mer kompetanse.

«Kroppen min eier jeg»

I saken Fædrelandsvennen har omtalt, skal det ha vært etter at barnet så NRK Super-serien «Kroppen min eier jeg», at første signal kom.

– Barn har behov for informasjon om kroppen sin, om hva voksne har lov å gjøre med kroppen, og hva voksne ikke har lov å gjøre mot barn. Når barn får slik informasjon, vil de også få anledning til å snakke om noe skulle være galt, og mange barn vil fortelle, forklarer Edvardsen.

– Når barn forteller om vold og seksuelle overgrep til ansatte i barnehage og skole er det særlig viktig at de som jobber med barn har kunnskap og trygghet i å ta vare på det barnet forteller, og at de forstår når meldeplikten, opplysningsplikten og avvergingsplikten utløses, forklarer hun.

Hun understreker viktigheten av at barnehageeiere og kommuner sørger for at alle barnehager og skoler har gode rutiner, og at de sørger for opplæring av sine ansatte.

– Det er ikke alle som jobber med barn som forstår hva deres plikter er, sier Edvardsen.

Melde- og opplysningsplikt

Både i barnehageloven § 46 og barnevernsloven § 6-4 er opplysningsplikten til barnevernet nedfelt. Den omtales gjerne som «meldeplikten», og gjelder for de fleste som jobber med mennesker. Plikten er todelt og omfatter også å gi opplysninger når barnevernstjenesten ber om det.

– Plikten til å melde fra til barnevernet utløses når det foreligger omstendigheter og opplysninger som gir melder en begrunnet bekymring om barnets situasjon. Det er noe mer enn en vag mistanke, men det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt. Heller ikke at du er helt sikker, sier Edvardsen.

Er man i tvil kan man ta kontakt med barnevernet eller konsultasjonsteamet på Statens barnehus, og diskutere meldingen anonymt, tipser hun. Dessuten er det viktig å huske at når barnevernet får en melding, kan det være mange grunner til at barnevernet ikke melder tilbake i en enkeltstående sak.

Det viktige er å være tro mot barnets rett til et liv uten overgrep og vold, poengterer Edvardsen.

– Selv om melder ikke hører fra barnevernet, eller en barnehage har erfaring med at de ikke har fått god nok hjelp når de har meldt før, er det svært viktig at de fortsatt melder ved nye bekymringer. Det kan være nettopp denne konkrete meldingen som blir avgjørende for barnets utvikling og liv.

Et ansvar for hver enkelt

Avvergingsplikten er regulert i straffelovens § 196, og gjelder alle, privatpersoner som yrkesutøvere.

– Når det framstår som sikkert eller overveiende sannsynlig at et straffbart forhold er begått eller vil skje – har du avvergingsplikt. Da har du plikt til å melde ifra for å avverge nye overgrep. Når et barn forteller om at en forelder utsetter barnet for alvorlig vold og seksuelle overgrep, skal dette meldes snarlig til politi og/eller barnevern, uten at foreldre informeres, sier Edvardsen.

Siden avvergingsplikten omhandler straffbare forhold, tenker hun det er naturlig å varsle politiet. Det er det alt for få som gjør, sier hun.

Instansene skal samarbeide. Men politiet kan nås 24 timer i døgnet.

– Det er viktig å varsle politiet umiddelbart om et barn forteller at det har vært utsatt for seksuelle overgrep, ikke minst på grunn av at eventuelle biologiske spor fra overgriper i og på barnets kropp forsvinner etter kort tid. Ved en slik varsling til politiet og til barnevernet vil det også bli en vurdering av om barnet skal akuttplasseres utenfor hjemmet mens undersøkelser foregår. Dette er vurderinger politi og barnevernet vil gjøre ved en slik melding, sier Edvardsen.

LES OGSÅ:

Overgrep i barnehagen: – Den første samtalen med barnet er avgjørende

Mange søker kompetanse

Begge de nevnte pliktene er personlige, understreker hun:

– Det holder ikke å si at man har meldt videre til leder, hvis meldingen ikke når fram. Jeg har full forståelse for at barnehagene vil ha kultur for at leder er informert, og at leder tar ansvaret med å varsle fra. Men den som sitter med bekymringen må være sikker på at meldingen når fram.

Edvardsen tror mange ute i barnehagene strever med å sette seg inn i lovene og pliktene sine når det er bekymring for et barn.

Det er dessverre også grunn til å tro at det fins mange tilfeller av vold og overgrep mot barn som kunne vært avdekket og stoppet, men som ikke blir det.

Men handlingskompetanse er etterspurt blant barnehagene.

14. og 15. november arrangeres BVO-dagene. Det er en konferanse om sårbare barn i barnehagen, i regi av PBL og Barnas verneombud. Per nå er nærmere 700 deltakere påmeldt.