Barnas perspektiv må frem

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg leste nylig om et barn som skadet seg på tur med barnehagen.

Det er ikke opp til meg å spekulere i hva som skjedde.

Men det har fått meg til å tenke.

Er det barna vi glemmer i bemanningsdebatten?

I norske barnehager diskuteres bemanning ofte. Det snakkes om slitne ansatte, høyt sykefravær og krevende arbeidsdager. Alt dette er reelt, viktig og må tas på alvor. Men i debatten om bemanning er det en gruppe som altfor ofte forsvinner i bakgrunnen; barna.

Mens fokuset rettes mot voksnes arbeidspress, blir konsekvensene for barnas trivsel, trygghet og sikkerhet ofte oversett. For lav bemanning handler ikke bare om hvor krevende dagen er for personalet – det handler i aller høyeste grad om hvordan kvaliteten og tryggheten i barnehagen påvirkes for barna.

Skader skjer der det mangler øyne og hender.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at ett av ti barn i barnehagen skader seg i løpet av et år. De fleste skadene er heldigvis milde, men to prosent krever medisinsk behandling.

Når det ikke er nok voksne til stede, ser vi ikke alt som skjer. Vi hører ikke ropene i tide. Vi rekker ikke frem før uhellet er ute.

Bemanningsutfordringer handler med andre ord ikke bare om arbeidsmiljøet til de ansatte. Det handler om sikkerheten til barna. Det handler om det som ikke skjer når det burde ha skjedd: Det lille blikket, den støttende hånden, det forebyggende ordet.

Barnas perspektiv må frem.

I dagens offentlige debatt er det voksnes stemmer som dominerer. Medieoppslag handler om ansatte som går i bakken, om underbemanning og belastning, og visst søren er vi slitne! Samtidig som voksne blir slitne, er det barn som blir usynlige. Det er barn som går med utrygghet i magen. Det er barn som skader seg.

Når bemanning diskuteres, må vi derfor stille et viktig spørsmål: Hvordan påvirker bemanningen barnas hverdag? Hvem fanger opp det utrygge blikket, den vonde opplevelsen, det stille barnet? Hvem hindrer at ulykken skjer?

En trygg barnehage krever nok ansatte – for barnas skyld.

Vi trenger flere stemmer som snakker om bemanning med barna i sentrum. Det handler om å sikre tilstrekkelig tilsyn, god omsorg, trygge relasjoner og rom for utvikling. Barnehagen er barnas hverdag. Den skal være trygg, leken og omsorgsfull. Vi krever rammevilkår som gjør det mulig å utføre vårt arbeid uten frykt for at barn skal pådra seg alvorlige skader eller bli utsatt for fare.