Barna våre fortjener bedre enn politisk hastverksarbeid

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Regjeringen sendte sitt forslag til endringer i barnehageloven som omhandler nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren til Stortinget i forrige uke. Etter mange års utredninger og omfattende høringsrunder i sektoren, er det nå hastverk. Forslaget skal behandles i ekspressfart før Stortinget hever seg for sommeren. På bare 14 dager skal rammevilkårene for private barnehager avgjøres – uten at forslaget er konsekvensutredet eller at sektoren får mulighet til å si sin mening. Dette bidrar til uro i en sektor hvor det allerede er utfordringer knyttet til pedagogisk personell.

Dette strider mot sentrale prinsipper for god lovgivning, og det bryter også med intensjonen i Barnehageforliket 2.0, som et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til i november 2024. I forliket ble det slått fast at driftstilskudd, pensjon- og eiendomstilskudd må ses i sammenheng for å sikre en bærekraftig finansiering av barnehagesektoren. Nå fremmes en lov uten at disse elementene er vurdert i helhet – et alvorlig brudd på både ånden og bokstaven i forliket.

Manglende konsekvensutredninger er dessverre ikke nytt for private barnehager. Vi har sett det tidligere. Ved innføringen av skjerpet bemannings- og pedagognorm, da kravet om selvstendig rettssubjekt ble pålagt hver barnehage, og da pensjonssjablongen ble redusert fra 13 til 10 prosent. Hver gang er økonomiske konsekvenser ignorert.

Resultatene ser vi tydelig: Over 4 av 10 private barnehager har i dag negativt driftsresultat, og barnehager legges ned ukentlig. Noen stenges på grunn av synkende barnetall, men flertallet av nedleggelsene skyldes rett og slett at det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å drive. Når private barnehager forsvinner, svekkes mangfoldet i barnehagesektoren – stikk i strid med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns gjentatte forsikringer om det motsatte.

Det kan virke som om statsrådens uttalelser først og fremst er ment å berolige ansatte i private barnehager – uten reelt innhold. Erfaringen så langt viser dessverre at dette har vært en villet og effektiv strategi.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens lovforslag, blant annet med henvisning til pensjonsvilkår. Men dersom den samlede økonomien i den private barnehagen ikke lenger er bærekraftig, hjelper det lite. En nedlagt privat barnehage tilbyr verken pensjon eller arbeidsplasser. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at lokallag i Utdanningsforbundet i Bergen har meldt seg inn i For velferdsstaten, en aktør som prinsipielt motsetter seg private velferdstjenester. Dette setter deres støtte i et bredere politisk lys. Spørsmålet reiser seg: Kjemper Utdanningsforbundet mot egne arbeidsplasser, at alle medlemmer ønsker å jobbe i kommunal barnehage og imot prinsippet om barns beste.

Vi som jobber i private barnehager, har i årevis forsøkt å belyse sektorens utfordringer – både gjennom tydelige uttalelser og mer lavmælte innspill. Uavhengig av regjering har resultatet ofte vært det samme: lite gjennomslag, lav grad av respekt for en sektor som sysselsetter tusenvis av (kvinnelig) ansatte og er barnas første steg i utdanningsløpet.

Det mest bekymringsfulle er likevel dette: Regjeringen og statsråden synes å mene at ansatte i private barnehager skal ha dårligere forutsetninger for å utvikle barnehager av høy kvalitet enn sine kolleger i kommunale barnehager. Barnehagene skal ikke lenger likebehandles. Eller jo, men bare i noen tilfeller. Det er ikke bare urettferdig. Det svekker hele barnehagesektoren – og i siste instans tilbudet til barna. Barnehagen er mulighetenes arena og for å sikre best mulig oppvekstsvilkår for barna, da kreves gode rammer for alle.

Barnehagesektoren fortjener bedre enn en politikk som undergraver mangfold og kvalitet. Barn og ansatte fortjener å bli tatt på alvor.

Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen.