Studie: Covid-plagene varer lengst blant de yngste barna

Det viser resultater fra en studie om barns senvirkninger av covid-19, som forskere ved Folkehelseinstituttet har fått publisert i det anerkjente tidsskriftet The British Medical Journal.

700.000 barn

Studien om barns senvirkninger av covid-19 viser at ett- til femåringer hadde en mer langvarig økning i allmennlegebesøk, det vi si fastlege og legevakt, enn barn i alderen 6 til 15 og 16 til 19 år.

– Som hovedregel oppsøkte barna med foreldrene lege på grunn av plager fra luftveiene. Resultatene viser også at behandlingen av barna ble ivaretatt av primærhelsetjenenesten. De trengte ikke behandling på sykehus. Totalt tyder altså funnene våre på et mildt langtidsforløp av covid-19 blant barn og unge, sier Karin Magnusson, som har ledet studien, i en artikkel på FHIs nettsider.

Studien omfatter nær 700.000 testede og ikke-testede norske barn i alderen 1-19 år. FHI oppsummerer resultatene slik:

• Det var en kortvarig økning i besøk hos allmennlege (fastlege eller legevakt) i alle aldersgrupper.
• Økningen i legebruk var mellom 339 og 471 den første måneden, deretter varierte det med alder hvor lenge økningen varte.
• For barn i alderen 6-15 år og 16-19 år var allmenlegebesøkene tilbake til det normale etter to til tre måneder.
• Gruppen som benyttet allmennlegetjenester lengst, var de aller minste barna i alderen 1-5 år. Etter tre til seks måneder brukte de yngste barna som testet positivt for covid-19, allmennlegen fortsatt noe oftere enn de som testet negativt (13 prosents økning).

– Viktig ny kunnskap

Forskerne bak studien mener at funnene kan si noe om den generelle alvorlighetsgraden, varigheten av, og innholdet i plagene man kan oppleve etter å ha gjennomgått en mild covid-19 infeksjon.

– Totalt sett er dette gode nyheter. De aller fleste barn får milde forløp, og for denne store majoriteten ser vi ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk. Dette tyder på begrenset alvorlighetsgrad av eventuelle langtidsplager blant barn, sier Magnusson.

Hun legger til at man kanskje også ville forvente økning i fastlegebesøk ved vanlig influensa, og at de nå holder på å undersøke dette.

Forskerne finner for øvrig at den økte bruken av lege i stor grad skyldes plager fra luftveiene, og i noe mindre grad uspesifikke og generelle plager.

– Dette kan typisk være hoste og kanskje at man er ekstra sliten. At de yngste barna har mer allmennlegebesøk enn de eldre, kan ha flere årsaker. Det kan være at de yngste hoster mer og er mer plaget i en litt lengre periode. Men det kan også være slik at foreldre av yngre barn har en lavere terskel for å besøke lege etter gjennomgått covid-19 enn hva foreldre av eldre barn har, sier Magnusson i artikkelen på FHIs nettsider.

Ifølge FHI-forskeren har svært få studier av langtidsvirkninger blant barn blitt publisert tidligere.

– Studien kan bidra med viktig ny kunnskap i spørsmål om sykdomsbyrden for barn. Dette gjelder også i spørsmål om vaksinering av barn og tiltak for å beskytte barna, sier hun.