DEBATT
At politikerne i det hele tatt tør!
«Når jeg går nærmere inn i avtaleteksten tegner det seg et skremmende bilde», skriver Bjørn A Martinsen i sitt debattinnlegg om barnehageforliket.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Regjeringspartiene inngikk den 14/11 et barnehageforlik med Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus. Umiddelbart kunne det virke som om avtalen «bare» var en videreføring av dagens barnehagelov, men når jeg går nærmere inn i avtaleteksten tegner det seg skremmende bilde.
Det er forstemmende å lese at ansvarlige politikere ikke tar inn over seg hvor alvorlig bemanningskrisen i barnehagene faktisk er. En bemanningskrise som forsterkes av en underfinansiert kommuneøkonomi som tvinger også oppvekstsektoren i kommunene til store kutt. Kuttene rammer ikke nødvendigvis bemanningen direkte, men gjennom at det blant annet kuttes stillinger i støttesystemene som dermed tvinges til å overføre oppgaver til barnehagene. På denne måten får barnehagene tilført enda flere oppgaver å løse på en allerede hardt presset grunnbemanning.
En svært alvorlig konsekvens av en videreført modell for finansiering av private barnehager er at den åpner for at kommunale barnehager tvinges av kommunen til å spekulere i når de skal leie inn vikar ved fravær blant personalet. Så lenge finansieringen av private barnehager fortsatt skal beregnes som et gjennomsnitt av kommunens kostnader i egne barnehager vil hver eneste innleide vikar utløse økt tilskudd til de private barnehagene. I en presset kommuneøkonomi ser vi stadig eksempler på at man velger å ikke leie inn vikaren, men heller fordele byrden på de slitne ansatte som står igjen på jobb.
Dette er en direkte trussel mot kvaliteten i norske barnehager og hindrer barnehagelærere i å få gjort jobben sin. Resultatene fra undersøkelser Utdanningsforbundet har utført blant barnehagelærere i både kommunal og privat sektor er samsvarende og entydige. Fravær blant personalet er hovedårsaken til at en stor andel barnehagelærere ikke får tett ut plantiden sin. Fravær er derfor hovedårsaken til at kvaliteten i norske barnehager blir dårligere. Det er lite som tyder på at det gjør underverker for PISA-resultatene.
Det hjelper ingenting at barnehageforliket 2024 slår fast at politikerne mener det skal leies inn vikarer ved sykdom så lenge de ikke gjør grep som kan bidra til en forsvarlig bemanning i både kommunale og private barnehager. Dere kunne funnet andre måter å beregne finansiering som ville sikret finansieringen på, men velger å ikke gjøre det.
Jeg blir likevel mest opprørt av opplevelsen av at ansvarlige politikere synes å være fullstendig blottet for kunnskap om norske barnehager. At de i det hele tatt tør å presentere faste vikarer som NY løsning er på grensen til provoserende. Mest alvorlig er imidlertid forslaget om «støttepersonell som kan bidra…for å avlaste ansatte i barnehagen». Ordlyden antyder at bruk av ulønnet personell som pensjonister, uføre og personer på arbeidstrening skal være løsningen for å sikre de ansattes arbeidsvilkår.
Disse gruppene har åpenbart mange ressurser som storsamfunnet burde nyttiggjort seg, men ikke som en løsning på krisen i barnehager. Det kan virkelig ikke være frivillighet som er svaret på bemanningskrisen. Det kan derimot å lovfeste ansettelse av ekstra personell, eksempelvis i form av en ufaglært, i barnehagen være. Det sikrer en skikkelig prosess rundt ansettelse, kvalitetssikring rundt barna som er de viktigste personene i verden og det frigjør andre ansattes tid til barn i barnehagen. Ikke minst kunne de dekket opp ved fravær i barnehagen. Da trengs det kanskje ikke vikarer.
Jeg utfordrer dere til å tørre.