Voksne ser ikke barn som blir utestengt fra lek
Forskning
(Foto: Istockphoto)

Voksne ser ikke barn som blir utestengt fra lek

– Oppsiktsvekkende, sier seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Sørlandet sykehus.

Fem ganger i løpet av dagen tok jenta initiativ til å være med på leken. Hun ble systematisk avvist hver gang — med tydelige nei og stygge blikk. Den sjette gangen hun ikke fikk være med, endte det med at hun slo gutten som avviste henne i nesen. Mens han fikk trøst — og de andre barna hadde samlet seg rundt — kom jenta til. Hun hadde med seg en spade og brukte den til å kaste sand på et annet barn. Da grep en ansatt i barnehagen inn og satte jenta på benken.

Dette er en av observasjonene Anne Helgeland gjorde i barnehagene hun besøkte i forbindelse med forskningsprosjektet «Hele barnet — hele løpet». Prosjektet tar for seg mobbing i barnehagen — og Helgelands observasjoner og intervjuer med førskolebarn er en del av denne forskningen.

Anne Helgeland er seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus.
Anne Helgeland er seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus.

Usynliggjøring og systematiske krenkelser

I alle barnehagene Helgeland gjorde observasjoner var det ett eller to barn som ble utestengt fra lek på en slik måte at det klart kan defineres som mobbing — og uten at de ble sett av de ansatte i barnehagen.

– Det overrasket meg, for det tok ikke lang tid å identifisere barna som ble utestengt. Når jeg tok det opp med barnehagen i ettertid, så visste de godt om disse barna. De har nok ikke sett dem med det samme blikket som meg, og de skjønte det når jeg påpekte det, sier Helgeland og fortsetter:

– Barnet blir systematisk krenket når det blir avvist på denne måten. I tillegg blir barna også usynliggjort — til forskjell fra å bli sett og gjort sosialt synlig. Jeg synes det er ille at de voksne ikke ser det. De andre barna gjør så godt de kan for å bli inkludert selv, så det er helt klart de voksne som har en jobb å gjøre.

Fellestrekk for utestengte barn

Helgeland oppdaget gjennom sine observasjoner at barna som ble utestengt fra leken hadde en del felles trekk:

• Blir ikke sett av de voksne.
• Blir tillagt negativ omtale og gitt skyld for konflikter — både av barn og voksne.
• Enkelte av dem har dårlig språk.
• Mangler ofte sosial kompetanse i lek, forstår ikke lekereglene og er kjedelige å leke med.

LES OGSÅ: Det små barn frykter aller mest er å bli utestengt fra leken

Det var stor forskjell i strukturen i barnehagene hun besøkte, spesielt i forhold til de voksnes blikk, tilstedeværelse og tydelig pedagogikk.

Hvordan de voksne legger til rette for at alle har mulighet til å oppleve at de er en del av gruppen og mestrer utfordringer, har ifølge Helgeland betydning for forebygging av utestenging og mobbing i barnehagen.

– At noen barn faller utenfor handler ikke om at det ikke er nok voksne tilstede, men hvordan de voksne er tilstede, sier hun.

Ensomme barn

– Når barna som utestenges er så lette å se, hvilke forklaringer har barnehagene på at de likevel ikke ser at de blir utestengt?

– De har forklaringer på hvorfor det er sånn. Noe av forklaringene handler om egenskaper ved det enkelte barn, som for eksempel dårlig språk og manglende kompetanse i lek. Forklaringene kan hindre barnehagepersonalet i å tenke kreativt i forhold til hva de selv kan gjøre, og de kan bli handlingslammet.

– Hva bør de gjøre?

– De må ha et tydelig blikk på alle barna og være årvåken og nærværende tilstede. De må ha pedagogikken med seg når de følger barna i lek, og bruke sin pedagogiske kunnskap til å tilrettelegge for lek som stimulerer og inkluderer barna som faller utenfor.

– Og det er ikke bare ansatte som må bli flinkere. Også foreldre må være oppmerksomme på dette — og kanskje invitere hjem barn som aldri blir invitert. Disse barna er ensomme, og denne ensomheten og dårlig selvfølelse kommer de til å dra med seg videre hvis de ikke får hjelp til å fungere sosialt, sier Helgeland.

Debatt

Til toppen